I dag er nok ikke en av mine beste dager. Og da mener jeg ikke fysisk, men psykisk. Det startet med en tur til Holmestrand dyreklinikk for å kjøpe fõr til Arne og Otto. Kjente at jeg var sliten, men ble med for kjøreturens skyld. Da vi kom inn og sto for å betale, la jeg merke til et ramme på disken med en tekst:

Hvis lyset er tent
er det noen som tar farvel
med sitt kjæledyr.
Vis hensyn.
Takk

Ved siden av sto det et kubbelys, et sånn ledlys, men det var tent. Jeg så bort på damen som jobbet der og hun smilte og nikket bekreftende på at noen var der nå. Enda jeg ikke hadde spurt, skjønte hun på en måte hva jeg tenkte. Jeg syntes det var så utrolig vakkert å gjøre det på den måten. Men det kom litt som en bølge over meg. Savnet til Mack og viten om at noen andre var midt oppi det verste jeg har vært igjennom selv. For dere som ikke har opplevd det å ha et nært forhold til en hund, vil forstå at det er trist, men aldri hvor altoppslukende sorgen kan være. Jeg savner han hver dag. Min lille gutt, Mack ❤

Etter turen til Holmestrand, kjørte jeg alene inn til mamma og pappa på Skøyen. Her skal jeg sove til i morgen. Jeg var så sliten og utmattet av alt som skjer om dagen, så jeg sovnet på sofaen med en gang jeg la meg ned. Der ble jeg liggende i tre timer. Jeg hadde tydeligvis et behov for søvnen. Selv om klokken er 21.39 er jeg fortsatt kjempetrøtt, så heldigvis tror jeg ikke søvnen har ødelagt for i natt. Angsten har ikke vært langt unna i dag. Nå skal jeg prøve å slappe av med litt TV. Tenke på litt andre ting.
God natt mine venner

– Katie