I dag er det ett år siden jeg kom hjem fra Rikshospitalet etter fem lange og ufattelige vanskelige uker. Det er ofte jeg føler at jeg aldri kommer meg videre fra den opplevelsen og det oppholdet. Jeg vet at det har slitt og fortsatt sliter på familie og selv om man ikke går rundt og tenker på det hele tiden og hvor nærme jeg var ved å dø, så dukker det opp episoder i hverdagen som vekker minner. Jeg har vært mye alene i dag og da surrer tankene.
Dagen startet grytidlig for å kjøre min kjære til tog stasjonen. Da jeg kom hjem gikk jeg rett i seng. Hadde alliert meg med Marcus, så han gikk ut med hundene. Da jeg våknet i 08.30 tiden slapp jeg å tenke på det. De siste dagene har Henriette vært her, men jeg ser jo ikke så mye til de to. De vil jo ikke tilbringe tid sammen med meg. Kledde på meg og dro avgårde for å ordne småting. I morgen skal vi på Western Fest så måtte ha noe greier. Jeg har også sagt ja til å lage noe kaker til festen så fikk gjort det i dag. Ganske terapeutisk å bake. Gjorde det mye før, men har ikke hatt energi til å drive med de siste årene. Jeg skal jobbe på Drammensbadet i morgen tidlig så pynter når jeg kommer hjem.
Jeg kjørte Henriette og Marcus nå i ettermiddag ettersom jeg måtte ut og kjøpe hundefór. Jeg klarte å glemme det tidligere på dagen. Henriette hoppet ut av bilen på Drammen stasjon, mens Marcus kjørte jeg til Meren i Lier. Han skal tilbringe helgen der sammen med sin kusine. Det er jo koselig for han.
Nå i kveld har jeg sløvet med mine to hårete. Skal snart legge meg siden jeg skal jobbe i morgen. Vi snakkes
Da er det blitt august folkens. Den siste sommer måneden er her. Jeg har jo vært hjemme hele sommeren og sett på facebook bilder av palmer, svømmebasseng, sol og paraplydrinker. Det er jo veldig kos for man kan “reise” rundt om i verden via min egen lille pc. MEN, jeg legger jo ikke skjul på at det skal bli ganske godt å dra nedover til litt sol, palmer og bading. Skal bli godt med en uke i Spania før jeg tar en uke i Frankrike og så hjem.
Jeg kan høre det alt rope på meg. Planene for den uken der nede blir ikke mange. Og uken etterpå blir det kvalitetstid med de to beste jentene mine, Solveig og Hedvig i Frankrike. Når Toivo flyr hjem til Norge, drar jeg rett opp til Hanne i Bry (Paris). Det blir kjempebra det også. Kanskje jeg til og med får meg en tur til huset i Barrou (Loire). Det har jeg ikke vært på utrolige 11 år. Tragisk spør du meg…. Men nå har det vært mye de siste årene også da.
Men enn så lenge er jeg her i Drammen og i dag dro jeg ned på Drammen sykehus og tok noen blodprøver. Rekvisisjonen ble sendt i begynnelsen av juli og jeg var satt opp til å ta de rundt den 26 juli. Det har jeg jo helt glemt av og de få gangene jeg har husket det har jeg vært opptatt. Men bedre sent enn aldri så fikk endelig dratt ned og tatt de i dag. Jeg kjenner også at det har vært så mye de siste ukene at jeg har fokusert mye mindre på helsen.
Det er nesten som om at jeg ikke har hatt tid til å være syk. Jeg har IKKE vært noe flink når det gjelder mat og har nok ikke gått noe ned i vekt som jeg skal. Jeg har ny time 23.august hos ernæringsfysiologen på Rikshospitalet og det hadde vært digg om jeg klarte å komme meg under 80 kg. Men alt ned er bra!! Har også turt å prøve meg på en cider eller to. Man må jo nyte sommeren også. På mandag er det ny time hos min psykolog. Det blir bra. Og om ikke lenge er det vel ny time på hjertesvikt poliklinikken på Drammen sykehus.
Sløver litt nå. Marcus og Henriette har vært ute med Arne og Otto og nå har de tatt med seg hundene opp. Toivo er på jobb i natt så nå er jeg alene bede og nyter.
