Klokken er 01.06 og jeg burde, atter en gang, vært langt inn i drømmeland. Men det er jeg altså ikke. Jeg sitter jo her og skriver til deg. Til du som leser dette nå og til meg selv.
Selv om det ble en ganske slitsom og drøy dag i går og utmattelsen var til å ta og føle på, våknet jeg tidlig. Snilleste søsteren min og mannen gå meg sin seng og de sover på sofaen i stua. Men våknet da alarmen gikk. Fikk ikke sagt hei til jentene siden jeg kom så sent frem i går så det var godt å få vekke Solveig. Endelig fikk jeg kos av Solveig. Et lite kvarter fikk jeg beste Hedvig kos.
Da de alle dro avgårde på skole og jobb fikk jeg meg ikke til å legge meg i sengen igjen. Så ryddet litt før jeg hørte det gikk i døren. Der sto den porugisiske vaskedamen. Jeg har møtt henne før, men jeg kan jo ikke snakke med henne. Hadde ikke kunnet gjøre det heller for i de tre timene hun var her skravlet hun konstant i bluetoothen sin på portugisisk. Når man ikke forstår blir det liksom bare støy. Og når støvsugeren gikk på snakket hun bare høyere.
DA var jeg endelig kommet meg vel frem til Frankrike og Hannes leilighet i Bry s/ Marne.
Avsluttet en kjempe fin uke i San Miguel de Salinas hos svigerfar med plasking og soling etterfulgt av middag på Pimientos. Restauranten ligger rett i nærheten så vi er jo alltid innom det i hvert fall én gang når vi er i San Miguel.
Kom på Alicante – Elx flyplass rundt halv ett på dagen. Toivo skulle fly Norwegian hjem til Oslo/Drammen, mens jeg skulle teste ut Vueling for første gang. Ettersom Toivos fly gikk 15.40 og mitt skulle gå først 19.10 ble det jo en lang dag. Jeg fikk ikke levere bagasjen min til innsjekking før 16.00 så etter noe å drikke måtte jo Toivo selvfølgelig bare dra.
Da jeg endelig kom til sikkerhetskontrollen gikk det ganske greit. Kunne jo ikke gå igjennom metalldetektoren på grunn av CRT-D hjertestarteren min. Men det er jeg jo vant med. Da jeg skulle hente vesken min måtte jeg tømme ut alt av innhold. Han var på jakt etter noe mistenkelig i sminkepungen min. Lo godt da han skjønte at det var en neglesaks han hadde sett. Så var det frem med medisinlisten fra Rikshospitalet for å bekrefte at noen av tablettene jeg hadde med (i orginalpakken) hadde rød trekant og at de var mine.
Fikk gate C48, som ble byttet til B23, så B26 før de endret det tilbake til C48. Så buss til flyet. Jeg var supersliten da jeg satt ned i setet en time forsinket. Fikk virkelig testet beina og pumpa da. Godt jeg hadde støttestrømpene på.
Vi landet 22.15 (ikke 21.20 som vi skulle) og på grunn av utbygging og utbedring av Orly Ouest var det et sammensurium og ukontrollert kaos ved bagasjebåndet. Venter kanskje 30-40 min på den. Men nå er jeg her. Fått sengen til Hanne og Jerome til og med. Min kjære er vel fremme hos Marcus og hundene så nå er det natta. Ny dag i morgen. Gleder meg til å bli vekket av Solveig og Hedvig. De sov godt da jeg endelig kom frem. Natta folkens.
Jeg koser meg fortsatt masse på ferie. Bortsett fra et bitte-lite angst tanke, for det var bare en tanke og ikke noe anfall, tidligere i dag mens jeg duppet tærne i bassenget, så har alt gått veldig bra. Tanken som slo meg var “tenk om jeg får et nytt hjerteinfarkt nå mens jeg sitter her?”. “Tenk om det er mye større enn forrige for to uker siden?”….. gikk inn i mitt innerste og så til meg selv, som jeg har sagt utallige ganger før, “skjerp deg, ta deg sammen, det er ikke noe galt så GLEM det”. Moving on!!
For et par dager siden var jeg på La Zenia Boulevard og shoppet litt. Det var overraskende lett å svi av litt penger. Jeg elsker den spanske butikken Encuentro og det irriterer meg noe sinnsykt at de ikke har nettbutikk. Tenker kanskje Toivo føler det motsatte i akkurat det. Men det gjør det jo mer moro å dra dit de gangene jeg er i Spania. Etter ett par timer der var det rett hjem i bassenget før vi dro ut og spiste.
I går var det sløvedag mens Toivo og Geir holdt på i kjelleren. Jeg var sliten så fikk slumret litt på sofaen med min beste “past time” Friends. Var ekstra dedikert i mine nye FRIENDS joggebukser jeg kjøpte på Primark. På grunn av noen av mine medisiner ja jeg ikke være så mye i solen. Utrolig upraktisk på ferie i Spania. På kvelden møtte vi et vennepar av Geir på en asiatisk restaurant ikke så langt unna. De har en sønn som er like gammel som Marcus. Etter middagen ble vi invitert hjem til de på “et glass”. Utrolig fint hus, hyggelige folk og super kveld.
I dag fikk jeg oppleve en skikkelig opptur. Jeg fikk bli med på Miguel, en venn av Geir, sin Finca. Der har han sitrontrær så langt du kan se. For dere som kjenner meg vet at jeg elsker sitroner. Moro å få plukke rett fra treet. At Miguel sa jeg snakket bra spansk. Woo-hoo!! 🇪🇸
Nå i seng, trøtt og klar for en ny dag i morgen. Da blir det en tur til Torrevieja og strandpromenaden der. Og lunsj med min kjære.
I dag er det 1 september og det som ville vært Thea Steens bursdag. Hun som tappert måtte gi tapt for livmorhals kreft i fjor sommer. Hennes viktigste fanesak var å få oss jenter til å ta den turen til gynekologen og sjekke oss med celleprøve. Det er jo alltid utrolig kjedelig å gå til gynekologen. Det er aldri moro og mange kvier seg noe vanvittig til det, men det er så viktig å gå.
I februar 2015 begynte jeg å blø. På grunn av hjertefeilen min så har jeg aldri hatt noe normal syklus så noe sløvt lot jeg det surre å gå i fire dager. Blødningene ble større og større og tilslutt måtte jeg til legevakten. Da var blodprosenten min på 8.2 og jeg ble sent rett til Drammen sykehus. Voldsomme smerter og blødninger viste kreftceller i livmoren.
Etter blodoverføring og operasjon hvor de fjernet livmoren min og egglederne mine var jeg kreftfri. Jeg kunne aldri få barn, men dette hadde jo min medfødte hjertefeil allerede satt en effektiv stopper for. Men jeg ser at dette temaet er ufattelig vanskelig for barnløse jenter å svelge.
Selv om diagnosen #livmorkreft vil følge meg resten av livet føler jeg selv at jeg slapp med skrekken. Jeg måtte ikke ha cellegift eller stråling.
Men fra ei jente som slapp med skrekken til alle dere jenter der ute : SJEKK DEG
Ta kontakt med lege og få en time for å få tatt en celleprøve. Det lille ubehaget det er kan spare deg for mye.
Heia oss jenter og heia Thea Steen som åpnet våre øyne med sin sterke historie. Jeg tenner et lys for deg i kveld.
