Etter dagen i går var det ikke mye energi for å stå opp i dag tidlig. Natten gikk i hvert fall bra uten avbrytelser og do-pauser. Og godt er det. Noen netter kunne jeg like gjerne sovet på badet på grunn av inntaket av vanndrivende medisiner. Nå skal jeg jo øke den så det blir moro. Prøver ikke å ta vanndrivende på ettermiddagen/kvelden før da kan jeg virkelig benke meg på badet.
Været i dag var jo helt fantastisk. Etter all snøen som kom i går som lå seg så fint og at det i dag bare var -3 grader var det nesten magisk. Og selv om jeg gjerne skulle gjemt meg under dynen i dag, gjorde jeg helomvending. Vekket Marcus og sammen tok vi med Arne og Otto i hundeparken. Der er det kjempelenge siden vi har vært.
Da vi kom hjem sovnet begge hundene etter all lek i snøen, mens jeg lagde en deilig lunch. Må jo gå ned 10 kg så må prøve å være litt bevisst på hva jeg spiser. Biter av kyllingfilet i tortillalefse med råkost, litt medium salsa saus og litt drømmelett. Havnet på 207kcal! Perfekt lunch!!
Inn med mer vanndrivende og så sovnet jeg også.
Før jeg avslutter kveldens innlegg må jeg si
GRATULERER TIL MIN SØSTER HANNE. Fant et dikt i går som jeg syns passer perfekt. Jeg skulle ønske vi bodde nærmere hverandre, men vi er heldige som bare bor en flytur unna.
Vi vet alle at livet ikke alltid blir som man ser det for seg eller som man planlegger det. Noe blir mye bedre mens andre ting blir som et slag i magen.
Sov i Oslo igjen i natt sammen med Elle. Mamma og pappa skal enda være borte i to uker så må jo passe pus.
Det som var veldig koselig var jo at Hilde kom innom. Det er jo alltid en liten stund mellom hver gang vi ser hverandre, men utrolig hvordan det virker som om det var i går vi så hverandre. Godt å skravle, snakke om nåtid og minner fra fortid.
I dag tidlig var det opp 07.00 og komme seg avgårde til Rikshospitalet. Jeg hadde fått en time 08.30. Men etter telefonen jeg fikk i går om at smittevernkontoret hadde meg på liste over pasienter som var blitt eksponert for VER viruset. Sannsynligheten for at jeg hadde det var liten, men det var full verneutstyr og “kyllingdrakter” da jeg kom dit.
Heldigvis virket hjertet ganske uendret, men jeg har nå et mottrykk i nyrene mine som gjør at jeg ikke skiller ut væsken jeg har i kroppen. Så endringer i medisinene må til så får vi håpe at familiens store vaycay til USA i februar ikke ryker.
Hjemme nå etter en skikkelig snøfylt kjøretur hjem. Tror aldri jeg har kjørt i 40kmt på E18. Men men, det var så dårlig forhold i dag.
Vel hjemme var det såvidt jeg fant huset.. ..hahaha.
Nå er det kvelden her i Sande. Nå blir det noen dager i fred å ro.
I dag har vært en bedre dag. Våknet brått i halv ni tiden med Elle på sengen min. Plutselig hørte jeg en nøkkel i døren og at alarmsystemet meldte om at jeg måtte deaktivere den. Når man sover skikkelig tungt så blir man jo litt surrete i hodet. Men i gangen sto min bror, Tom, og lille nevøen min Sebastian. Super koselig morgen overraskelse. Sebastian blir snart 3 år så nå skravler han og det var kos.
Jeg kjørte hjem til Sande i 11 tiden for å bake gulrotkaken jeg hadde med meg i bursdag. Det er noe skikkelig terapeutisk ved å bake og ved å lage mat. Kaken ble kjempefin og Toivo fikk pynte.
Så bar det avgårde til Celina og Linnea sine buradager. Celina, som er Toivo og mitt gudbarn, ble 8 år i går. Og i dag ble lille-mor Linnea hele 4 år. Linnea føler jeg meg knyttet til på en spesiell måte siden jeg har vært mye tilstede siden hun ble født.
Nå er vi hjemme igjen. Fulle i magen med pølser og kake. Roer ned på sofaen med de beste, Arne og Otto.
Syns selv at jeg ser utrolig dratt ut og sliten så avslutter med en emoji av meg selv i stedet for ekte vare.
Jeg er tydeligvis inne i en litt nedstemt periode om dagen. Jeg har egentlig ikke noe åpenbar grunn for det, men det er ikke alltid man kan styre det. De siste dagene, ja kanskje den siste uken, har jeg vært mer tungpustet, hatt trykk i brystet og vært blå på neglene. Alt er tungt, hele tiden. Men det er ingen som ser at det er noe galt. Jeg ser det. Jeg kjenner det. Når jeg står opp på morningen etter det som kjennes ut som en god natt søvn og ser at jeg ser like tratt ut i ansiktet. Magen er ikke noe mindre oppblåst og kiloene jeg ikke klarer å bli kvitt er så absolutt tilstede. I går ringte jeg Rikshospitalet. Alle symptomene jeg har skriker #hjertesvikt. Jeg tror jo at dette kan være noe helt ufarlig. Har man dårlig hjertekapasitet så bruker man lenger tid på å få ut væske fra kroppen. Har vært nok salt mat det siste. Men det hjelper så lite på tankene….. Fått time på tirsdag morgen for sjekk.
Er på Skøyen igjen nå hos Elle. Ro i kroppen men ikke i hodet. Ser på “Hver gang vi møtes” og hører Tshawe snakke om da han bodde hos den norske familien på Holmenkollen. Denne flotte norske familien var min nærmeste nabo. Og jeg husker så godt Tshawe komme og gå hos oss den perioden. Good times!!
Prøvd meg på ny te i dag. Utrolig nok, enda så britisk jeg ser på meg selv, har jeg aldri likt te. Dynket den i sitronsaft og fikk drukket den opp. Det var en detox te. Den var ikke då ille, men blir ikke mye av det heller. Nå i kveld trengte jeg hjelp. Hjelp i form av to små tabletter fra boksen med smilefjes på lokket.
Kjenner at det har begynt å hjelpe så begynner å få en fin ro i kroppen. Blir snart kvelden nå. Natta folkens. Husk at alle har en historie de bærer på som ikke alltid er synlig.
Man skulle tro at når man er ufør så går dagene i ett. At man ikke vet hvilken dag det er for man gjør “det samme” hver dag. Men det stemmer ikke i det hele tatt.
Slitt en del med angst de siste dagen. Hva er angst egentlig. Jeg har funnet ut at når man ser forbi de utrolig tøffe symptomene så bunner det formeg i dødsangst. Så når symptomene ikke blir borte må jeg få hjelp. Ikke noe langvarig løsning, men nå får det stå.
Når man våkner opp på morningen og ikke finnes utvilt, vet du at dagen blir slitsom. Men det hjelper ikke alltid. I dag måtte jeg opp på Konnerud for å treffe ei fra stylist firmaet. De hadde jo klart å sette igjen en del ting og ta med seg noe av mitt. I morgen skal leiligheten vaskes så vi er midt i sluttfasen av denne forbanna flytteprosessen.
Var på fotsone, jobbet meg igjennom hjertebank og trøtthet og fikk kjøpt bursdagsgave til Celina og Linnea. De blir 8 og 4 år i helgen så en svipptur på ToysRus. Klokken var godt over 16 i ettermiddag da jeg kom hjem. Lenge siden jeg har vært så sliten.
Nå skal jeg legge meg. Kjenner at stesoliden jeg har tatt tak og godt er det. Satser på en bedre lørdag.
Endelig….. Endelig en dag hvor jeg kunne være hjemme og slappe av uten en eneste avtale. De siste ukene og månedene har vært utrolig slitsomme. Med salg av leilighet og hele den flytteprosessen tok nesten knekken av meg. Og med fult hud i julen kjennes det på kroppen.
Da jeg sto opp i dag var det på med den ene fleecebuksen jeg fikk til jul og fant fort sofaen. Fikk faktisk ryddet vekk enda mer jul. I går kom det nye spisestuebordet vårt. Det skulle vært her for lenge siden, men nå er det endelig her. Vi var jo heldoge som fikk et lånebord så vi slapp å sitte på gulvet og spise julemiddagen.
Flinke og tøffe Frøydis var på God morgen Norge i dag for å snakke om livet med medfødt hjertefeil. Det var moro og se foreningens navn på skjermen. Det er jo mange der ute i Norge som har en medfødt hjertefeil og som kanskje ikke vet at det også finnes et tilbud for oss som har blitt voksne. Det er jo kjempeviktig!!
Det er ikke alltid jeg kan styre når angsten griper tak i meg. De siste dagene har jeg gått rundt med en stor nervøs knute i magen. Jeg har lært meg noen mestringteknikker så i en travel hverdag klarer jeg å “dytte” det bort. Det å gå rundt å være redd, i bunn og grunn redd for å dø, er fryktelig slitsomt.
Natt til i dag sov jeg hos mamma og pappa på Skøyen mens de er på Tenerife. Kattepusen Elle må jo få kos og oppmerksomhet. Hadde gleden av å ha henne med meg hele tiden. På fanget, i sengen og på sofaen i dag tidlig. Kjempekos og det hjelper jo med å trekke fokus vekk fra klumpen i magen.
Jeg var jo så heldig at jeg ble invitert med på kaffe med Anja, Martine og Anne Marie på Majorstua i dag. Det er godt å treffe andre og bare skravle. Gjør det såaltfor sjeldent.
Etter kaffen dro jeg hjem. Utslitt og super keen på sofaen. Lagde mat til guttene mine. Koser med Arne og Otto. Arne hadde enda et epileptisk anfall i går såhar meldt i fra til veterinærhøgskolen. Legen der skal ringe meg. Såfår jeg høre om vi skal øke medisinene eller om han kanskje må bytte medisin.
Klumpen er så i aller høyeste grad tilstede i kveld så det ble ingen vei utenom. Tok to stesolid for å roe kroppen og fjerne klumpen. Nå driter jeg i at neglene og leppene mine blir blå av det minste og at jeg er sliten.Yay!!
Ansiktet mitt sier kanskje ikke yay, but thats because I dont give a flying monkey.
Sitter nå i mamma og pappas skinnsofa på Skøyen og tar noen dype åndedrag. Roer kroppen før natten. Startet dagen med frokost på Sande Kro sammen med Geir og Marcus.
Var ikke hjemme lenge før jeg raste inn til Drammen sykehus for å ta blodprøve og blodtrykk. Den ene medisinen jeg tar, Entresto, skal etterhvert økes i dosering, men da må blodtrykket og blodprøver være i orden. Hadde gått tom for den ene, laveste, doseringen og fordi medisinen koster skjorta hadde jeg ikke lyst til å ta ut den medisinen om jeg ikke skulle gå på den lenger. Egenandelen er på over 800 kr og det gidder jeg ikke bare kaste ut av vinduet. Men jeg fikk noen ekstra tabletter av svikt sykepleieren som jeg går til. Så nå har jeg.
Jeg dro hjem og hentet Geir. Han dro hjem til Spania i dag så kjørte han til Gardermoen. Etter at jeg hadde sluppet av han dro jeg til Råholt og den beste tremenning, Mona. Det var så koselig å sitte under pledd på sofaen og bare skravle. Er ikke så ofte vi treffes så det var godt. Lufte hodet og tanker. Skravle og tulle.
Fy fader, i dag var det kaldt. Helt utrolig. Kjenner at når gradestokken kryper over -10 grader, begynner jeg å slite. Ikke mye ork i denne kroppen dag. Kjenner det på pusten. Å trekke iskald luft ned i lunger med redusert kapasitet er ingen glede. Så når det var -16 i dag var jeh strålende fornøyd med å være innendørs.
I dag har vært en ganske slitsom dag i leiligheten på Konnerud. Nå har vi fått bort siste rest av krims krams fra andre etasje. Det står fortsatt noe igjen i første etasje, men det tar gutta i morgen. Det er ikke mye som skal til om dagen før jeg blir tung i pusten og blå på lepper og negler så selv om min innsats var lavere enn guttas, var det definitivt nok. Jeg begynner også å se en ende på dette kaos som er en flytteprosess. Snart ferdig nå….. Miami om 6 uker blir fantastisk. Og vel fortjent!!!
Nå skal jeg bikke i seng. Det er sent og jeg har sagt ja til å åpne Drammensbadet i morgen. Så jeg må opp 05.00. Selv om det er slitsomt så er det litt godt å komme ut og jobbe litt igjen. Rett etterpå blir det fotsone så det blir bra etter jobb. Håper dere alle har hatt en smashing helg…..
Godt nytt år folkens. Håper dere hadde en bra inngang til det nye året. 2018…. året jeg blir 40!! Kanskje bli litt voksen da eller? Har mann, stesønn, to hunder, hus og bil, men kjenner meg ikke alltid like voksen. Jaja, kanskje dette blir året.
I går reiste mine to beste jenter, Solveig og Hedvig, hjem til Paris igjen. Det er aldri noe gøy når de må dra, men nå er det i hvert fall ikke lenge til vi sees igjen. Toivo og jeg måtte følge de til gaten i går. Når jeg er ute og flyr har jeg begynt å booke rullestol. Gardermoen har blitt så stor. Tenkte ikke på det i går selv om jeg skulle følge jentene. Men jeg fikk en lånestol så det gikk bra.
Da jeg la meg i går kjente jeg et trykk i brystet og hamring i hjertet. Det hender jo at jeg får det og det pleier å være underliggende angsten min. Det har vært så mye nå de siste ukene med jul, besøk og nytt år. Har ikke hatt tid til å stoppe opp og ikke vært like flink til å ta pauser. Noen ganger er det skikkelig kjipt å nesten være fanget mellom “jeg orker ikke” og “jeg vil så gjerne”. Jeg har da blitt med og det er kanskje det jeg betaler prisen for nå.
Trykket har vært i hele dag og jeg har vært i et skikkelig ufordragelig humør. Trykket er der enda og jeg klarer ikke riste av meg de enkle tankene. Kanskje på tide med en tur til dansken (aka psykologen). Det er ikke alltid jeg klarer å takle alt på egenhånd.
Ganske ofte bruker jeg TV som en avledning. Mange som sier til meg “skjønner ikke at du kan se så mye på tv”…. Thats what I do!! Skulle gjerne tatt en skitur, gått i skogen eller opp i fjellet. MEN JEG ORKER IKKE!! Ikke ofte man kan se det på meg, men ikke tvil på meg når jeg sier nei!! For DET sliter meg også ut.. ..
Nå er det kvelden her.. .. Skal gå og finne frem nummeret til dansken. Natta folkens!!
