Herre min hatt for en stressende morgen til forandring for vanlige morninger.
Tidlig i dag hadde jeg endelig fått Otto til å ligge på sofaen med meg og det var så kos. Jeg tror han var så trøtt, og jeg så bestemt, at han ga opp å prøve å stikke av. Vi lå nese mot snute og det var så kos. Vi begge sovnet og ble liggende litt over en halv time ekstra. Det var først da trangen etter dagens første wcwwsasqd’ besøk meldte seg jeg ble grepet av stress. Jeg hadde fire ubesvarte anrop på mobilen min og en sms fra OUS (Oslo Universitetssykehus). Toivo hadde også ubesvarte anrop på mobilen sin fra samme Drammens nummer. I det jeg skulle finne ut hvem det var, ringe telefonen. Og det var den ortopediske kirurgen som borret i benet mitt tidligere i år da jeg lå på Drammen Sykehus. Han har nå tatt ordentlig ta i dette med benet og hadde ordnet time til meg på ortopedisk på Ullevål sykehus i dag kl.12.00.
Toivo og jeg kastet oss rundt og kommet oss i bilen. Det er jo utrolig godt å kjenne at det kanskje vil skje noe nå når det gjelder benet. De siste dagene har jo leggen bare blitt mer hoven og ganske så mye vondere. Jeg må til stadig ta sterke smertestillende og det er jo ikke akkurat en langvarig plan.
Etter en kort ventetid var det min tur. Legen hadde fått det for seg at jeg hadde et lite sår på leggen, men da bandasjen kom av så han jo at det var noe mer. Så nå blir det MR av leggen og så så han vel for seg at jeg kanskje måtte gjennom en såroperasjon for å kirurgisk fjerne såret helt og erstatte muskelvevet som fjernes med muskelvev fra et annet sted på kroppen og ny hud som en plastiskkirurg må komme og se på.
Etter Ullevål dro Toivo og jeg innom mamma og pappa på Skøyen for en skravlings, medisinsk forklaring og litt lunch. Det var godt å sitte hos mamma og pappa litt. Rart hvordan jeg slapper av så godt der. Det blir liksom en helt egen ro noen ganger. Ikke akkurat de dagene det er fylt med hele familien, men på sånne dager i dag, når jeg kom dit litt “lost” på grunn av smertestillende og hadde en ro i kroppen fra før av kan du si. Etter en times tid dro vi avgårde for å unngå køen på E18 sørover mot “solkysten” som jeg kaller Sande hvor vi bor.
Det var jo sykt godt å komme hjem og få slappet av. Sovnet en liten time på sofaen før det var opp og lage middag. Dagens middagsønske var det Marcus som fikk stå for. Så da ble det noen hamburgere han hadde plukket ut fra fryserdisken. Etter middag lagde jeg hjemmelagd potetgull og sammen med M sjokoladen til Toivo, sitter vi nå oss ned for å slappe av med en film.
Vi snakkes i morgen da
– Katie