I dag er det 19 april. Med andre ord, dagen før dagen. Min dag. Min bursdag. Men det var også en helt vanlig dag. Hentet bilen og dro bort og hentet sommerdekkene på Åssiden. Så dro jeg bort på en besøkstur til Helsehuset. Var der og skravlet i en times tid før jeg hentet Marcus på skolen. Russetiden hans begynner nå og på grunn av massiv pågang, ble billettene til landstreffet i Halden på fredag utsolgt før han fikk tak i en. Så han var super fornøyd da en bekjent av noen på bussen hans ikke kunne gå og skulle selge billetten sin. Da måtte stemor stille opp og kjøre han for å hente billetten i Svelvik.
Vi dro hjem og med en gang fant frem strykebrett og strykejern. Nå måtte han få på bokstavene på russedressen i tide til russedåpen i kveld.
Det er skummelt, morsomt, bekymringsfullt og veldig mange andre følelser rundt russetiden til Marcus. Jeg håper han får en fantastisk tid. Som stemor/mamma må jeg jo innrømme at jeg sikkert kommer til å sove med ett øye åpent. Alltid parat for å hente, kjøre og med mobillyden på til en hver tid. Jeg ser på han når han ordner seg og er på vei ut døren og jeg kjenner ikke noe annet enn stolthet og total kjærlighet. Digger den gutten. Digger gutten min. Å få følge han i livet er en lykke jeg ikke trodde jeg ville få når biologiske barn ikke er mulig.
Nei, nå ble jeg veldig sentimental føler jeg. Skal legge meg nå. Satser på en god natt.
Som dere vet, dere som leser bloggen min litt, har de siste ukene vært litt tunge. Det burde kanskje ikke være det siden vi går mot lysere tider, jeg har fått positive tilbakemeldinger fra Rikshospitalet på hjertet, fra Aker om stoffskiftet mitt og fra Drammen Sykehus om livmorkreften.
I andre perioder av voksen livet som har vært tunge har jeg gått til en utrolig dyktig og hyggelig psykolog her i Drammen. Som barn gikk jeg til psykolog, men det fungerte ikke så veldig bra. Som teenåring gikk jeg til psykolog, med det var heller ikke så vellykket. Men da jeg fikk hjertesvikt og ble alvorlig syk for fem år siden fikk jeg etter en stund kontakt med en psykolog. Litt skeptisk og ikke helt sikker på hvordan dette ville gå, gikk jeg til han. Og siden har jeg fått lov til å komme ned på timer hos han ved behov. I fjor sommer og høst var det til stor hjelp.
Behovet kommer og går og nå tenkte jeg det var på tide. Sendte en email til han og midt under kinoen i går fikk jeg en melding om at han hadde en avbestilling klokken 12.00 i dag. Så etter en besøkstur ned til Drammen Helsehus, dro jeg bort.
Ikke verdens mest spennende venterom, men timen som fulgte bak den døren var utrolig bra. Jeg vet det høres ganske klisjé ut, men jeg følte seriøst at noe løsnet. Det er et skikkelig privilegium å kunne snakke om alt som er vanskelig, uforståelig og kanskje bra også til en person som står “på utsiden”. Situasjoner og tanker blir kanskje belyst litt anderledes. Følte meg litt lettere da jeg dro på Gulskogen Kjøpesenter med Marcus etterpå. Han måtte ha noen nye bukser. Vi møtte også Kamilla og sammen satt vi oss på Kvisten kafé for en skravlings og S – bolle.
Nå tar jeg med meg mitt noe lettere topplokk til sengs. Håper på en god natt når lyset slukkes. I morgen braker Marcus sin Russetid av for fullt så blir nok å tenke på fremover.
Andre påskedag og den siste påskedagen for i år. I morgen er det tilbake til jobb og skole for noen. Butikkene er åpne og hverdagen er atter en gang over oss. Påsken i år har vært litt spesiell. Vi har ikke vært noe sted og sykdom i familien gjør at man fokuserer på andre ting enn påskeegg og skitur. Men for dere som kjenner meg godt, vet jo at skitur aldri er noe prioritet for meg.
Var på fotsoneterapi igjen i dag. Var en ukes tid siden sist så var veldig godt. Jeg kjenner at det funker. Ikke bare på at beina verker mindre, men at andre deler av kroppen funker bedre. Ting løsner litt.
Etter fotsoneterapi hentet jeg min kjære og vi dro ned på besøk på Drammen Helsehus. Madammen på huset ønsket seg en cappuccino med lite skum, så vi kjørte like gjerne bort på Bragernes Torg og kjøpte en på Starbucks til henne. Med handicapkortet mitt kan jeg nå parkere på torget og selv om jeg sikkert føler det slik, så føler jeg at folk noen ganger ser på meg og tenker “hvorfor trenger hun et sånt parkeringskort?”. Må jo innrømme at jeg har jo tidligere vært så snever i mine tanker. Faktum er at ingen kan vite hvorfor eller årsak. Its my business.
På kvelden tok min kjære og jeg turen ned til Drammen sentrum. Vi gikk først på Lizzis Pizza og spiste før vi dro på kino og så “Fast & the Furious 8”. Jeg har jo sett de alle og digger de. Enda mer moro var det at Kristofer Hivju er med i denne. Hadde en ganske betydelig rolle. Moro å se en jeg gikk på Hartvig Nissen (SKAM skolen) med gjøre det så bra. Heia Kristofer!!
Etter filmen dro vi hjem igjen og nå bikker jeg i seng. Jeg vil bare si god natt til alle mmed et nydelig bilde jeg fikk av min beste venninne Stine i Tromsø fra en topptur hun var på i dag. Virkelig noe av det vakreste Norge har å by på.
Første Påskedag og ut med flagget. Skinkesteken inn i ovnen, hundene skal luftes, bordet skal dekkes og det var en ting til……hva var det igjen…..??…..å ja, Katie skal puste. Den siste tiden har jeg vært kjempe sliten i hodet og i kroppen. Det er mye som skjer om dagen, vondt i beina, rare tanker i hodet som jeg pusler på plass og når kardiologen på Rikshospitalet sier at alt ser så bra ut som det kan, tenker jeg at det allikevel er noe som ikke stemmer. Noen ganger syntes jeg det er skikkelig vanskelig å stole på legene når alt er i orden. “Er de sikker på det?”, “hva om de har sett feil?”, “hva om de har oversett noe?”….og så videre. Det gnager inne i hodet mitt til tider. Spesielt når jeg skal legge meg. Jeg har verdens beste mann, stesønn, foreldre, søsken og familie, men det er ikke alltid like lett å forklare hva som foregår med meg. I hvert fall ikke det i topplokket. Nå syns kanskje noen at jeg er litt vel utleverende, but I DONT CARE!
På ettermiddagen i dag kom mamma, pappa og tante Bjørg på skinkestek. Svigerfar kom også hjem til det, før han dro avgårde igjen. Toivo sto for matlaging, vasking av gulv og det meste som måtte gjøres. Han hjalp meg også med å dekke bordet. Da er det så ufattelig slitsomt når jeg blir stinn i magen, slapp i kroppen, tusen tanker og utmattelsen tar helt overhånd. Nå har jeg tatt to valium og sendt email til psykologen min. Tror det er på tide med ny time. Kanskje få litt hjelp til pusle alle brikkene på plass igjen. Det er lov å få hjelp til det har jeg funnet ut.
Vil bare si HIPP HURRA til min vakre hund, Otto, som blir år i dag. Han kom til oss for snart ett år siden og har virkelig blitt en del av vår familie. Livet hadde ikke vært det samme uten han og han gir bare masse glede, kjærlighet, latter og lykke!
I dag måtte jeg ringe veterinæren da de åpnet klokken 10.00. Hans høyre øre var ikke bra så var godt å få det sjekket ut. Heldigvis er Arne ganske så flink når vi er hos dyrlegen, men det er nok fordi han vet han får mange godbiter der. Han er jo et skikkelig sjarmtroll så godbitene sitter løst hos alle som jobber der. Det viste seg at han har en soppinfeksjon i øret. Måtte dra på apoteket og hente en øre dråper. Sprøyter det i øret og gnir. Heldigvis er han veldig flink så går så bra.
Nå skal vi gi han disse øre dråpene i noen dager fremover og før kuren er ferdig, må han tilbake til dyrlege Erik på kontroll. Det skal vi om 5-7 dager. Dersom det ikke er blitt noe særlig bedre, må Arne dopes ned og øret må renses ordentlig. Satser jo på at dråpene gjør jobben.
I dag var butikkene åpne halv dag så etter at jeg kjørte Toivo hjem med Arne kjørte jeg ned på CC senteret ved Brakerøya. Jeg har fått litt forkjærlighet for MENY butikken der etter at de renoverte den. Vegg i vegg ligger også Nille, Kid, Mester Grønn og Musti (dyrebutikk) så fikk alt jeg skulle ha på ett og samme sted. I morgen kommer mamma, pappa og tante Bjørg på middag og trengte noe til det. Kjøpte også noen nye blomster og fikk påskepyntet litt mer. I morgen tidlig dekker jeg bordet mens min kjære tar seg av maten.
Utpå dagen begynte jeg å få en del smerter i høyre ben så jeg la meg på sofaen og sluknet der. Må innrømme at jeg droppet støttestrømpene i dag og det var kanskje prisen jeg betalte for det. Selv om benet begynte å verke gikk Toivo og jeg ut i skogen en bitteliten tur med Arne og Otto. Måtte le da Arne fant en stokk som han absolutt skulle ha med seg. Den var jo lengre enn det han var. Det var to slitne gutter som kom inn og sovnet.
Verkingen i det høyre benet ble aldri noe bedre utover kvelden, så krøp til korset og tok en pinex forte sammen med en paracet. Noen ganger er det det eneste som funker. Nå skal jeg bikke i seng. Håper dere alle har en super påske videre.
I dag er det altså langfredag og solen tittet litt frem igjen. Sto opp i 8.30 tiden, kledde på meg og tok med meg Arne og Otto ut på morgentur. Selv om skydekket var lettere med glimt av sol var det litt kaldere i dag. Man våkner godt når man går ut med hundene tidlig. Og i dag var det ingen andre ute heller.
Formiddagen tilbragte jeg med gutta på sofaen. Toivo kom hjem etter nattevakt og gikk rett i seng. I 12 tiden vekket jeg han siden vi skulle ned på Drammen Helsehus på besøk igjen. Dro hjem etter besøket, gikk ut med gutta igjen før min kjære, svigerfar og jeg dro inn til Oslo for å spise middag hos mamma og pappa på Skøyen. Man kan jo ikke ha påske uten Påskelam til middag.
Det beste med påsken, bortsett fra godteri er jo påskelam med familien. Og det beste med påskelam er minsausen. Definitivt noe av det beste jeg vet.
De sise par dagene har jeg ikke vært flink med støttestrømpene, men i dag tok jeg de på. De kostet en liten formue, strammer og klør og irriterer meg noe helt forferdelig. De går helt opp til halveis på låret, men de finnes ikke sexy. Men hvis de fungerer så skal jeg vel være voksen nok til å bruke de. Det er bare så altfor lett å droppe de når jeg “bare skal være hjemme”.
Etter Oslo i kveld har vi bare sløvet på sofaen foran TV. Så legger ikke skjul på at strømpene kom fort av da. Program tilbudet var ikke noe bedre i kveld så nå bikker jeg.
Da var det Skjærtorsdag og påsken er definitivt i gang. Jeg har ikke hytte, så i år blir det by-påske. Jeg har heller ikke ski så blir ikke mye skitur med kvikklunsj heller. Den eneste av oss som får noe “påskeferie” i år er Marcus. Han er med ei venninne på fjellet. Skal ikke kimse av by-påske. Det eneste som er litt kjipt er hvor mye dårlig som går på TV. I julehøytiden flommer det over av masse bra filmer og programmer. I påsken…. not so much! Jaja…. dagene går litt i ett. Når Marcus er borte og min kjære jobber blir jeg mye alene. Har selvfølgelig de firbente gutta mine. Takk for det!!
I dag var jeg på besøk på Drammen Helsehus. Da min kjære svigermor gikk bort for to år siden (ganske nøyaktig) var det på Lindrende avd på Helsehuset. Det var litt rart å være der igjen, selv om det i dag var en annen avdeling. Tilbragt mange timer der tidligere.
Da jeg dro derfra kjørte jeg inn til kinoen i sentrum og kjøpte meg en stor pose smågodt. Jeg skulle jo ikke ha det i år, bare noe sjokolade jeg hadde kjøpt i Sverige. Skulle være flink pike. Gikk på en real smell der. Anyway, i morgen blir det Oslo og middag hos mamma og pappa på Skøyen. Det blir jo veldig koselig. Ønsker alle fortsatt en god påske.
Det er ganske utrolig hvor mye man kan hate en ikke-levende gjenstand til tider. Men akkurat nå hater jeg støvsugeren. Jeg burde kanskje ta meg sammen, men det finnes ikke et fiber i min kropp som orker å sette den i stikkontakten. Anyway, alene hjemme igjen i kveld. Jeg hater hvordan hjernen min noen ganger kverner. Både i går og i dag måtte jeg droppe de vanndrivende medisinene mine på morgenen, rett og slett fordi det ikke passer at jeg flyr på do hvert femte minutt. Konsekvensen av det er jo ikke farlig, men jeg føler meg tung i kroppen, tung i pusten, oppblåst og stinn. Og det er når disse tingene skjer at hjernen kverner. Mange av de symptomene er jo også symptomer på hjertesvikt. Og selv om jeg vet det ikke er det som skjer…….TELL IT TO MY BRAIN:
Tror det er ganske vanlig med vår slapphet. Den har i hvert fall inntatt min kropp for fult. Når man bor i et land som Norge burde man jo hoppe av glede når vinteren er over og våren er i gang. Og selv om jeg syns det er fantastisk deilig med sol, vår, stemors blomster på terrassen og temperaturer på over 10°c syns jeg mange ting er litt ekstra tungt om dagen.
I dag sto jeg opp 05.00. Det er gått noen uker nå siden sist jeg jobbet så jeg sa ja til å dekke noen timer i dag. Åpnet 06.30. Selv om det er Påske og “alle” har fri var det veldig stille på morningen i dag. Brannmennene og røykdykkere fra Brannstasjonen kom på trening i bassenget. Det er jo bra. Kom også en fra TV programmet “Brannstasjonen” som skulle filme.
EEtter jobb dro jeg ut på JULA i Mjøndalen og hentet en stol for venninnen min. Så rett til fotsoneterapi. Det gikk ganske slag i slag i dag. Kjørte Marcus til Asker. Han skulle avgårde til Fagernes på hyttetur. Har revet seg vekk fra oppkjøringen til russetiden. Russedressen, lua, bokstavene og fløyta har kommet.
Har vært hjemme alene med hundene i kveld og etter MYE herjing har de endelig sluknet på sofaen.
I går var vi på koselig familie besøk hos Kamilla, Alf og jentene. Jeg kjørte bilen, men det var stor stas da onkel kom med motorsykkel. Jentene fikk sitte på sykkelen og det var gøy. Kamilla hadde pyntet bordet så påskefint og jentenes hjemmesnekret påskepynt var naturligvis satt frem. Det er jo den pynten som er finest.
Nå bikker jeg straks i seng. Trøtt etter den siste tidens aktiviteter og utmattelser. Ha en smashing påske folkens.
I dag har jeg vært på kontroll på Rikshospitalet. Jeg var litt nervøs. Jeg pleier alltid å ha med meg noen når jeg går på kontroll. Det er alltid bedre med to sett ører enn ett. Da får man med seg mer. Det er veldig lett å gå glipp av informasjon når man er alene. Man glemmer kanskje å spørre om det man lurer på. Jeg kan godt huske den gangen jeg gikk alene og fikk beskjed om at hjerteklaffen ikke virket og jeg måtte ha ny. Selv om det var i 2005 sitter det godt i meg. Jeg smilte og nikket og gikk kanskje inn i en annen modus, men da jeg kom ut var det ekstremt ensomt å sitte med all informasjon, redsel og engstelse. Jeg hadde absolutt ingen følelse av at jeg kom til å få noen slik informasjon i dag. Ettersom jeg ikke orket tanken på å sitte i morgen rushet fra Drammen til Oslo i dag tidlig, sov jeg på Skøyen i natt. Den første timen var klokken 09.00 på ICD sjekk. ICD er hjertestarteren min. Viser seg at jeg bare har hatt noen få tilfeller av atrieflimmer, den lengste episoden hadde vart i ca tre minutter. Legen var strålende fornøyd og da er jeg det også.
Etter timen med ICD var det kontroll på GUCH Poliklinikken. Der var det som vanlig samtale, EKG og ultralyd av hjertet. Det pleier å være vanskelig å få gode bilder av hjerteklaffen min, men i dag gikk det ganske greit. Trykket var fint, lekkasjen var ikke blitt noe større og blodtrykket var bra. Kardiologen sa at han hadde sett hjerter slå bedre, men også hjerter som slår dårligere. Alt i alt syns han hjertet mitt kanskje så litt bedre ut. Jeg har vært kjempe sliten i det siste, men det hadde ingen rot i hjertefeilen. Så med gode nyheter gikk jeg til laboratoriet og tok blodprøver før jeg gikk ut i vårsolen. Ny time skal settes opp i oktober, men jeg vet hvor jeg finner de hvis jeg trenger de før det. Det er så deilig å vite at jeg har de om jeg trenger.
Etter en snarvisitt innom Ullevål kjørte jeg bort på Torshov og traff Anja. Vi satt på Espresso House og skravlet. Så godt med ro i sinnet og kaffe i kroppen.
Å komme hjem til nyvasket leilighet var super deilig. Arne og Otto var over seg av begeistring og ivrige. Sendte de opp til Marcus i andre etasje. Så får jeg fred også. Hahaha!! Nå middag og nyt.
