Det er 12 januar og jeg har kommet meg ned til Paris. Morningen gikk med på å kjøre Subaru på verksted og kjøre Marcus på skolen før jeg måtte være tilbake hos fastlegen for å måle INR. Den er litt lav, men hun virket ikke veldig bekymret og gjorde ikke noe med dosering.
Klokken 12.57 tok jeg toget fra Drammen og opp til OSL Gardermoen. Var faktisk litt usikker på denne turen. Første ordentlige tur etter i sommer. Men man må jo kaste seg ut i det igjen. Fikk til og med klarsignal fra Rikshospitalet.
Det å fly er jo virkelig ikke min greie. Da jeg var yngre syns jeg det var helt ok. Fløy hit og dit og koste meg ombord. De siste årene har det vært unnskyldninger for å ikke reise, tårer, spente muskler og i ekstreme tilfeller en valium eller to. Men i dag kan jeg med stolthet si at jeg kom meg igjennom det uten noe av det. Jeg har begynt å si ifra til de ansatte i kabinen om at jeg ikke er så glad i å fly og de er så greie med meg. Kommer og sjekker og forteller. Er jo ikke flaut det når man føler seg bedre.
Nå har jeg kommet meg hjem til Hanne, Jérôme og jentene og her skal jeg være en uke. Jeg har vært så heldig å få låne soverommet til Solveig min. Heeeldige meg får sove godt i natt!
Da var det blitt søndag kveld og det har vært en ganske begivenhetsrik helg. På fredag kveld var jeg så heldig å bli invitert med på en skikkelig jentekveld. Vi var 18 jenter (damer) som begynte kvelden på Taj Mahal indisk restaurant i Drammen sentrum. Jeg elsker jo indisk mat og ettersom gutta hjemme ikke er noe begeistret for det, må jeg jo benytte meg av sjansen. Pluss at jeg fikk møte mange flotte mennesker. Etterpå dro fire av oss bort på Brask&Bram, mens de andre dro på Anchas Bodega. Det ble ikke så veldig sent, men det var veldig koselig. Godt å komme seg ut.
Da jeg våknet lørdag morgen hadde jeg så utrolig vondt i det høyre benet. Trodde jeg skulle bli gal. Var jo på fotsone i går. Ikke gikk jeg noe særlig på fredag så skjønner ikke hva det var. Prøvde å “gå det litt av meg” her i leiligheten, men til ingen nytte. Man blir jo så utrolig frustrert. For noen uker siden nå startet vi opp et enkeltpersonforetak og denne uken kom plakatene og flyere som vi hadde bestilt. Vi mens jeg kjørte, delte gutta ut i postkassene i nærmiljøet, så får vi se om det blir noe kunder av det. Det må også komme litt mer snø også, men her på Konnerud burde ikke det være noe problem.
Resten av lørdagen gikk ganske rolig for seg. Litt smårydding i heimen for å få alt tilbake etter julen. Har jo pakket det meste bort. Kanskje en nisse eller to igjen. Måtte bytte putetrekk på pynteputene og sånne spennende saker. Men med de smertene jeg hadde i beinet i går så var det mer enn nok.
I dag hadde min kjære og jeg litt tid sammen så vi dro ned på Drammensbadet. Jeg fikk et gavekort på velvære avdelingen til jul så han tok den, mens jeg kommer jo inn uansett. Jeg hadde aldri prøvd velvære avdelingen så det var moro. Det er jo greit å ha testet ut det jeg står nede og selger og får spørsmål om. Vi tok boblebad, satt ute på terrassen inne i hallen på solstoler og badstue. Jeg tok ikke badstue for det orker jeg ikke. Da sliter jeg med en gang med pusten. Ute på terrassen sovnet jeg som en stein. Hvis jeg lukket øynene kunne jeg late som jeg lå under en parasoll på et syden resort for barnefamilier. Lå og tenkte og kikket rundt meg og vips så sov jeg gitt.
Ny uke i morgen, men på torsdag reiser jeg til Paris så det gleder jeg meg til. Blir godt å se jentene mine igjen- Ha en strålende søndag kveld, så snakkes vi.
I dag hadde jeg endelig fått timen min på Rikshospitalet. Etter at jeg følte meg litt rar i kroppen første nyttårsdag, samtidig som jeg følte at noe ikke var helt på stell, var det godt å få sjekket det ordentlig ut. Vi kjørte Marcus på skolen og så rett ut på E18 og inn mot Oslo. Det var ikke så ille med trafikk så kom en halv time tidlig. Heldigvis fikk vi komme rett inn. Det ble tatt ultralyd, EKG og vi hadde en liten samtale. Jeg måtte og gjennom en gangfelt. Da går jeg så raskt jeg kan i 6 minutter mens oksygenmetningen og pulsen føres opp flere ganger.
Det er en tung øvelse, men jeg personlig liker den bedre enn sykkeltesten jeg ofte må ta. Etterpå var det røntgen og blodprøver. Jeg går som regel alltid opp på Kardiologisk Sengepost for å hilse. I dag var det flere av jentene som passet på meg i sommer som var der. Det var kjempe koselig å treffe de igjen. De betyr jo masse for meg.
Så bar det tilbake til Drammen. Jeg fikk klarsignal til å reise neste uke ned til jentene og Jérôme i Paris så det blir gøy. Hjertet mitt er jo ikke bra, tipp topp tommel opp, kall det hva du vil, men dette vet vi jo. At jeg må repareres en gang i fremtiden er uunngåelig og at det kanskje da blir en hjertetransplantasjon er heller ikke usannsynlig. En dag av gangen. Får ikke gjort så mye mer. Nå skal jeg leve så godt jeg kan og så lenge jeg kan med det jeg har. Så får vi ta det som kommer når det kommer. Nå er det jaggu blitt lørdag. Må sove….. mange tanker og det blir man sliten av. Natta ☺
Da er det 2 januar og treningsentrene er fulle av folk som skal starte et bedre og sunnere liv. Jeg har ikke noen nyttårs forsetter i år. Det er mange år siden jeg satte det for meg selv. Ikke fordi jeg er en negativ person, men rett og slett fordi jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg sannsynligvis ikke hadde gjennomført det. Etter utallige “støtte” medlemskap hos diverse treningssenteret funker ikke det. I 2006 sluttet jeg å røyke så det må jo telle. Ikke et trekk siden 10.juli.2006.
Anyway, etter en ganske kjip dag i går føler jeg meg noe bedre i dag. Jeg kjente at hjertet fortsatt dunket hardt når jeg gjorde noe anstrengende. Det som er vanskelig å forklare er det noen dager ikke så mye som skal til for at det skal være anstrengende for meg. Det høres kanskje rart ut. Jeg dro ned til litt fotsoneterapi i dag. Det er alltid godt, men noen ganger gjør det ganske så vondt også. Men over det hele ser det ut og det føles ut som om beinet mitt begynner å bli bedre. .
I kveld har jeg bare vært hjemme og slappet av med gutta mine hjemme. Jeg har verdens beste pelskledde lykkepiller.
Først av alt vil jeg ønske alle mine venner og familie der ute et godt nytt år. Jeg håper dere hadde en super feiring i går og at 2017 oppfyller deres ønsker og håp. Vi feiret nyttårsaften med middag hos min kjæres fetter, Kamilla og jentene for så å dra hjem til Arne og Otto. Dette var jo første året vi hadde de på nyttårsaften og vi ville se an hvordan de reagerte på rakettene.
Arne og Otto var ganske stressa da vi kom hjem, men med gardinene trukket igjen og radio på, hadde det gått greit. Vi ble sittende oppe med de til fyrverkeriene roet seg rundt halv ett. Vi gikk til og med ut på verandaen og de kom ut begge to, selv om Otto var litt skeptisk.
x-x-x-x-x-x
Det er noe forfriskende med et nytt år. Ny sjanse, blanke ark og alle de andre måtene man kan beskriver det. 2016 var ikke akkurat noen høydare. For dere som har lest bloggen min eller som kjenner meg, vet jo at 2016 satte meg ut av spill både fysisk og psykisk. Så ønskene, drømmene og håpene for 2017 er gode, men forsiktige. Skal jeg få et år uten mye helseplager? Det er høyt opp på ønskelisten. Jeg ønsker også det for alle andre også.
Da jeg sto opp i dag, hadde min kjære dratt på jobb. Jeg sto opp og gikk ut med hundene. Kom inn og lagde meg litt frokost. Akkurat da jeg var ferdig med det, sa det pang. Kjente at hjertet dunket hardt, men heldigvis ikke fort. Jeg har jo CRT-D (hjertestarter/pacemaker) boksen min som skal styre sinusrytmen min. Dette var mer som harde slag man kjenner i halsen, ut av brystkassen, ned i magen og det generelle ubehaget man får når psyken tar over og gir deg både logiske og ulogiske bekymringer og scenarier for hva det er som skjer. Jeg ventet en liten halvtime, men da det ikke gikk over, ble det så ubehagelig at jeg tok noe valium og sovnet på sofaen. Da jeg våknet i stad og det enda ikke var gått over, ringte jeg kardiologisk sengepost. Etter en liten stund ringte de tilbake og virket ikke bekymret, men ville jeg skulle ringe GUCH sykepleierne i morgen når de er tilbake igjen. Så får jeg tatt en ordentlig sjekk igjen. Ekkelt når man kjenner at noe ikke stemmer.
Først og fremst vil jeg ønske dere alle en riktig God Jul. Det er blitt 26.desember, ribben er for lengst spist opp og gavene er pakket opp. Jeg har hatt en veldig koselig jul sammen med familien. Selv om vi ikke hadde selve julefeiringen her hos oss i år, har det vært slitsomt. Det hele begynte vel med 18.desember. En dag jeg har gått og ventet på og gruet meg til. Det var ett års dagen til Mack sin død. Det er helt uforståelig at det er så lenge siden har ble borte. Jeg tente et lite lys for han og tenkte litt ekstra på han. To dager senere hadde jeg time hos psykologen min. Det var en stund siden jeg hadde vært hos han så det var godt. Jeg kom frem til at kanskje humøret mitt har vært litt så-som-så siden jeg har ventet på 18.desember. Jeg har tillatt meg å sørge mye over min hund og nå som ett års dagen har kommet og godt føler jeg utrolig nok at jeg kan komme meg litt videre. Han vil alltid være kjær og savnet kommer alltid til å være der, men nå kjenner jeg at jeg må komme meg litt videre.
Jeg hadde en time hos fastlegen for å ta noen blodprøver og nå kan det utrolig nok se ut som jeg er i faresonen for å få Diabetes 2. Langtids blodsukkeret mitt var på 6.6 og nå på 6.4. Det jeg nå må tenke på er kosthold så jeg ikke utvikler det. Fikk noe lesestoff i form av brosjyrer. Fastlegen skal også søke meg inn på Feiringklinikken igjen i mai neste år for 4 ukers rehabilitering. Det har jeg vært på før og der er det også mer om kosthold. Og selv om jeg har vært der tidligere er det veldig godt med påfyll av informasjon og lære.
Jeg hadde også en time på Aker for et par uker siden for å ta nye blodprøver i forhold til stoffskiftet mitt. Jeg fikk tilbake svar på disse prøvene også i forrige uke og det viste seg at jeg hadde litt lavt stoffskifte nå, så Levaxin dosen min er nå økt. Ikke med mye, men litt. Nye prøver og konsultasjons time i februar neste år. Så får vi se hva de viser.
Den store julegaven vår i år, var gaven fra oss til oss selv. En SUBARU XV
Så var det 24.desember – selve JULAFTEN. Endelig var den her. Vi feiret i Oslo med familie og det var veldig koselig. Vi hadde med ribba, og jeg må jo si, at min kjære var kjempeflink i år også. Langtidsstekte den fra kl.03:00 på natten og helt frem til vi dro innover. Vi spiste deilig mat, fikk besøk av julenissen og mange flotte pakker. Så heldige vi er. Jeg føler jo at denne julen har vært ekstra tankevekkende når det gjelder hvor heldig jeg er. Som Anne Grete Preus synger “Det snør……himmelens korrekturlakk over feilstavet sommer”. Og min sommer var definitivt feilstavet. Jeg tenker på hvordan verden ser ut i dag og tenker på hvor heldige vi er som bor i dette fantastiske landet.
I dag, den 26.desember, har vi vært i familieselskap i Vikersund. Det var veldig koselig og nå er vi hjemme og slapper av.
Jeg håper dere alle har en deilig og rolig romjuls tid.
God tredje søndag i Advent. Julen nærmer seg definitivt med stormskritt. På fredag, i går og i dag så har jeg jobbet litt. Jeg jobber jo ikke mange timene hver gang, men det skal ikke så mye før jeg kjenner det i beina og ryggen. Det er kjempe godt å komme seg ut og føle at man bidrar, samtidig som det noen ganger blir vondt. Det har gått ganske greit denne helgen. På tirsdag skal jeg tilbake til litt fotsone behandling igjen så det blir super godt. Det virker som om det hjelper mer og mer for hver gang og at det faktisk varer litt.
Tanken på å lage middag etter jobb igår var så fjern for meg at vi tok turen ned til Drammen sentrum og spiste en pizza på Lizzi’z Pizza. Det har definitivt byens beste pizza. Etter maten gikk vi en tur bort på Lauritz pub. Det er jo blitt veldig fint der etter at de pusset opp i fjor. Skikkelig god og koselig førjulsstemning i byen. Tåken gjorde det bare finere.
I dag var det tilbake på jobb. Jobbet fra 09:30 til 14:00. Rett etterpå hentet jeg Toivo og hundene, den rampete Arne og skeptiske Otto, før vi kjørte ut til Lier og hilste på noen venner som har kjøpt seg hus. De pusser opp og huset er rett og slett fantastisk pent. De har også to hunder, men det var bare den ene der. Gutta har jo lekt med henne før så det gikk veldig fint. Da kjelen med pølsene kom på kjøkkenbenken ble de litt vel ivrige. Men det er jo ikke så rart,
Det er under to uker til Julaften. Jeg har noen julegaver igjen å handle. Kanskje jeg tar det i morgen etter allmøtet på jobben. Vi har tent det tredje lyset og jeg har endelig fått trekant staken i kjøkkenvinduet. Med julestjerna og den store lykten jeg kjøpte på Gulskogen på Black Friday så må jeg jo si at julefølelsen for alvor begynner kjennes på kroppen.
Nå er jeg ganske sliten og klokka kryper mot midnatt så jeg sier god natt. Håper dere alle har en god tredje søndag i advent.
I de siste par dagene har jeg hatt noen rolige dager hjemme. Det er veldig godt det også nå i førjulstiden. Jeg har jo heller ikke akkurat følt meg tipp topp i det siste. Dagene har jeg brukt på å bake litt, kose med Arne og Otto og sove. Tirsdag kveld var jeg på Drammen VGS for å se juleavslutningen til Mia og Celina på dansingen. Jeg blir så imponert over jentene. Det var flere grupper i alle aldre og noen var nesten på proff nivå innen cheerleading. Super kult å se på.
Ettersom jeg ikke har vært helt i slag i det siste tok jeg noen utvidede blodprøver hos fastlegen her om dagen. Symptomene mine var jo like de man kan ha når man har tull med stoffskifte. I går kom svarene i posten. Stoffskifte var fint, men det viser seg at jeg har forhøyede HbA1c verdier. Det er en indikator på diabetes type 2, langtids diabetes. Say what??? Må ta nye blodprøver på fastende mage om et par uker før jeg må gjøre noe mer. Det hadde jo vært typisk om jeg fikk enda en diagnose nå. Jeg kan jo nå melde meg inn i alt av interesse organisasjoner. Jeg burde få 3 fra 2 på medlems kontingenten i så fall.
Ikke sist jeg var hos psykologen min, men gangen før det sier han til meg: “Du liker å ha kontroll og nå føler du kanskje at du ikke har det ettersom det virker som du går rundt og venter på at noe mer skal skje”.
Ehhhh…..ta-daaa!!
På den litt lystige siden så føles ikke beina mine så ille ut som vanlig. Men må være forsiktig med å si det for høyt.
Med denne informasjonen svirrende rundt i hodet tok jeg til julekake baking. Ganske utrolig hvor terapeutisk det kan være. Jeg prøvde meg på et ferdig pepperkakehus her i forrige uke, men det gikk jo katastrofalt dårlig. Så i går lagde jeg mitt eget. Det fungerte ganske så mye bedre. Satt det sammen i går kveld og pyntet det i dag tidlig. Ble veldig godt fornøyd.
Hadde noe pepperkakedeig igjen så lagde to reinsdyr som skal være meg og Toivo (med movember barten) og en liten dachshund. Jeg tar med meg Mack litt videre og inn i denne julen også.
Nå er det natta på bruket. Sov godt. I morgen er det lørdag og jeg skal jobbe noen timer.
Håper dere alle hadde en deilig andre søndag i Advent. Jeg har tent det andre lyset. Helgen har vært super-bra, men slitsom, så det var godt å komme hjem igjen fra Oslo i går. Før jeg dro innover på lørdag lagde jeg bløtkaken til mamma. Hun ble jo 70 år sist onsdag og siden vi skulle feire i går, måtte vi jo ha kake. En bløtkake er jo alltid best når den spises dagen etter at den er laget.
Jeg kjørte inn til mamma og pappa i Oslo på lørdag ettermiddag skift og kaken. Etter å ha pyntet meg og sminket meg var det klar for ett av årets høydepunkter, årets jente julebord hos min venninne Cecilie. Men henne og hennes venninne som vertinner. Hvert å er det nytt tema og i år var det “A very Disney Christmas”. Med andre ord, frem med julegenseren, tullete øredobber og fjollete accessories. Vi fikk servert kalkun middag med alt av tilbehør. Fikk til og med yorkshire pudding, stuffing og roasted potatoes. Fantastisk godt. Bordet var dekket så utrolig fint med høy fantasiføring. Er like imponert hvert år.
Det er jo kjempe gøy å være på jente fest. Etter masse skravlings og mimring kom jeg hjem til mamma og pappa på Skøyen i 02.00 tiden på natta. Jeg bestemte meg for å sove der natt til i går ettersom vi skulle ha bursdagsfeiringen for mamma.
Etter deilig middag, gaver til mamma og kake kan jeg skrive under på at det var en ganske så vellykket feiring. Marcus kom også opp til Oslo fra Tønsberg hvor han hadde tibragt helgen hos sin mamma. Det var veldig koselig. Så utpå tidlig kvelden kjørte vi hjem.
#-#-#-#
I dag var hverdagen her igjen. Jeg satt hjemme her om dagen og tenkte litt over de plagene/symptomene jeg har hatt i det siste og kom frem til at de er ganske like symptomene på for høyt/lavt stoffskifte. Tenkte kanskje det var på tide og justere dosen på Levaxinen jeg går på. Er jo også litt like symptomer på overgangsalder, men tror vel ikke det. Ikke helt enda. Sendte en melding til fastlegen og i dag fikk jeg time til utvidet blodprøver. Jeg skulle innom i dag uansett for å sjekke INR så da var det jo like greit. Så nå får vi jo se hva prøvene viser. Det er ikke noe særlig ok å ha hår tap, nedstemthet, trøtthet og vektøkning. Skal ta blodprøver på Aker Sykehus i midten av desember, men skal ikke til legen før i februar. Syns det blir veldig lenge å vente. Etter legetimen hadde jeg en times tid mellom den og ny time til fotsone terapi. Jeg kjenner det er så deilig å ha funnet noe som virker bra på de vonde beina mine. I slutten av forrige uke hadde jeg så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det har vært litt bedre i helgen og det var godt med ny time i dag.
I den timen i mellom tok jeg en tur bort på Fretex på Åssiden. De har ganske mye fint og jeg er jo veldig for gjenbruk. Er jo ikke flink nok, men syns jo ordtaket “Someones trash, is someones tresure”. I dag fant jeg faktisk en kjole og den var super fin. Tror jeg skal ha den på meg på Julaften, eller kanskje nyttårsaften. Er den ikke fin?? Man kan jo style den med lekre sko, veske og smykker. Mulighetene er jo uendelige!
Nå er det kveld i heimen. Hundene, spesielt Arne, har drevet meg til vannvidd i dag. Skikkelig rampete. To unghunder under samme tak er til tider utrilig slitsomt. Men gud så koselig det er med gutta også. I hvert fall når de slukner på sofaen etter herjing.
