Hey,
Fortsatt kjølig ute, men definitivt digg med den blå himmelen og solen. Hjelper uansett på humøret. Var i Oslo i går hos mamma og fikk en times massasje av ei bekjent av mamma. Helt siden jeg kom ut av sykehuset i april 2020, har jeg lengtet etter en skikkelig massasje. Da covid restriksjonene lettet sånn at jeg kunne begynne hos fysioterapeuten igjen hadde jeg et lite håp om at alle de stive, knyttede og ødelagte musklene mine, skulle bli tatt tak i med litt massasje. Men all fokus har vært på styrketrening. Og selv om det er kjempe viktig hadde jeg virkelig fortjent en skikkelig massasje. Så endelig fikk jeg det i går i gave av mamma og pappa. Og fy søren det er noe av det deiligste jeg har opplevd på lenge.
I dag dro jeg på Gulskogen og møtte Kamilla, Mia og Linnea. Bare kos å treffes og skravle litt. Kikket innom Søstrene Grene og Panduro, var innom Normal og kjøpte en hårklype som da jeg kom hjem viste seg å ikke være stor nok for håret.
Da jeg satt meg i bilen funderte jeg et lite øyeblikk på om jeg skulle kjøre ut til Nedre Eiker kirkegård for å se om gravsteinen til min ungdomsvenn, Kent, var tilbake. Den ble fjernet etter at moren hans gikk bort for litt siden. Var usikker og i det jeg kjørte ut av parkeringshuset på Gulskogen, passerte jeg en rød tesla som var på vei inn. Den hadde personlig skilt og på det skiltet stod det KENT. Tok det som et tegn og kjørte ut. Stoppet på kiwi ved kirkegården og kjøpte en påskelilje. La den ned ved graven, snakket litt med Kent, før jeg dro hjem.
Meg og Kent i mars 1993. Savn ❤️
Rolig kveld med Otto ettersom Toivo har senvakt denne uken. Vi høres folkens for nå bikker jeg i seng!!
– Katie