Hey,

Enda en god og varm dag. En utrolig deilig Pinsehelg, det er nå helt sikkert. Planen for i dag var egentlig å bli med Toivo for å se den nye bilen til hans ene fetter, men skjønte fort at smertene i benet mitt skulle ikke tillate det. Ettersom Marcus var hos en kompis, hvor han hadde sovet over, så jeg mitt snitt til å få huset for meg selv noen timer hvis min kjøre dro avgårde. Og slik ble det. Meg og Otto ❤

Nå er det kanskje 5-6 dager siden jeg sist tok sterke smertestillende. Og fra å ta daglig på grunn av smertene i leggen til ett par ganger i uken er jeg ganske fornøyd med. Men i dag måtte jeg ta. Og i dag tok de ikke bare vekk smertene i leggen, men jeg ble ganske susete. Så Otto og jeg ble sittende og slappe av med terrassedøren på vid gap, iskald pepsi max i glasset med isbiter og enkel tv titting. Jeg fikk satt på og hengt opp flere vask igjen i dag, så nå er skittentøyskurven helt tom. Det er en liten hverdagsglede som fort går over når man innser ett par dager senere at den er like full igjen. Men fornøyd nå i hvert fall. I morgen er det dobbeltsengen vår som skal skiftes på. Jeg må legge små mål om dagen, ellers blir det for uoverkommelig.

Mens jeg lå på sykehuset så er det stort sett bare tenner man får pusset. De første månedene er jo ikke dusjing en mulighet. Jeg husker de første gangene jeg skulle pusse tennene mine. Bare det å holde en tannbørste var jo krevende nok. Det å bevege den rundt i munnen er en skikkelig workout. Jeg husker vi på ett tidspunkt fant ut at det måtte være enklere med en elektisk tannbørste for den beveger seg mer selv. Men det jeg ikke tenkte på, og sikkert ingen andre, var jo at den veier jo mye mer så jobben med å holde den ble jo vanskeligere.

Håret, det er det bare å drite i å prøve å holde pent. Det ryker første dagen i et sammensurium av medikamenter, sovehår, fett og svette. Og en ting er helt sikkert, disse dusjhettene de har på sykehuset, er ikke like bra. De hjelper kanskje litt, men ikke mye. Medisinene jeg gikk på gjorde, sammen med kroppens stress og alt rundt hva som foregikk, at jeg mistet masse hår.

Man blir jo vasket når man ligger i sengen. Som jeg kanskje har nevnt tidligere, intimsonen din blir også brutt det sekundet man havner på operasjonsbordet. Jeg husker alle de gangene på intensivavdelingen på Rikshospitalet, da jeg lå mer eller mindre paralysert i den store, fancy intensivsengen min (til 500.000kr pr.seng).

Sykepleierene løftet forsiktig på sykehusskjorten min og la et lett håndkle over deler av kroppen min, mens de vasket det udekkede. Jeg husker hvor deilig det var da de var ferdig, jeg var ren, eller så ren jeg kunne bli, jeg lå behagelig i en stor seng som var blitt skiftet på mens jeg fortsatt lå der og jeg var salig av morfinen jeg nettopp hadde fått. Det ble som min premie det etter at de hadde holdt på og styra rundt meg. Utmattet og i avtagende smerter sovnet jeg igjen, for femte gangen den dagen.

Tilbake til håret. det skulle ta lang tid til jeg fikk fikset på det. Hele ti måneder skulle det gå. Da jeg la hodet bakover i i en frisørvask, mens frisøren masserte inn shampoo, balsam og hårkur i håret og hodebunnen. Jeg hadde jo mistet så mye hår, men heldigvis var det begynt å gro tilbake. Da frisøren, Anne, skulle føne håret etter klippen la jeg plutselig merke til noe rart. Noen centimeter opp fra hodebunnen var det et veldig synlig skille i håret. Som en strek som gikk igjennom hele håret på hele hodet. Jeg visste at jeg ikke hadde farget håret mitt, så hvor kom det fra…?? Etter litt tenking, grubling og en liten prat med de rundt meg fant vi ut at det måtte være skille fra da jeg ble hjertetransplantert. Da gikk jeg over på så mange rare medisiner. Men det er jo merkelig allikevel og det ser jo helt sprøtt ut.

Medisinene mine og oppholdet på sykehuset har jo også ødelagt mange av neglene mine. De sprakk, knakk og noen mistet jeg nesten helt. Det er enda noen negler som ikke er helt tipp-topp, men de også kommer seg. De kommer seg såpass at jeg i dag filet de pent, klippet de som var blitt veldig lange og tok endelig på litt neglelakk. Jeg kan se nå at jeg begynner å få skikkelig “voksen dame” hender.

Jeg fikk faktasjekket ferdig artikkelen om meg og sendt den tilbake til journalisten i dag, så det blir spennende å se om artikkelen kommer denne uken som kommer eller neste. Jeg bare håper den ikke får en skikkelig teit kliché overskrift. Forrige gang jeg var med på en story, var for kanskje 10 år siden og da husker jeg overskriften var “Nå banker hjertet mitt bare for Toivo”…..Oh my god!!!

Avslutter nå folkens. Jeg vil bare minne dere på min hjertesak, bokstavelig talt, ORGANDONASJON. Les litt om det, sjekk ut nettsiden http://www.organdonasjon.no

Vi snakkes da

– Katie

Instagram : katietoivonen

Snapchat : kg78

#medfødthjertefeil #hjertetransplantasjon #kjærlighet #rikshospitalet #ous #vmh #sjekkdeg #sija #sidetforåblidet #organdonasjon