Dagen i går ble ikke helt som planlagt. Da jeg sto opp kjente jeg at jeg var fortsatt veldig trøtt, men jeg var kanskje hakket bedre enn dagen før. Den tilbragte jeg jo stort sett i seng. Vi har jo alle vært trøtte, og da mener jeg skikkelig trøtt, men dette var noe jeg aldri hadde kjent før.
Var egentlig ganske fornøyd med at jeg var litt mer våken. Satt meg i bilen, dro på Statoil (får meg ikke til å si Cirkle K) og fylte koppen min med kaffe før jeg svingte opp på ufattelig kjedelig E18 inn mot Oslo.
Det er kanskje noen som syns dette merkelig at en jente (for ung til å være dame…haha) på snart 40 år har med seg sin mamma på en sykehus time, men når man har levd med en kronisk og alvorlig (til tider) dødelig hjertefeil kan det være utrolig deilig å vite at det sitter noen ved siden av og er der for deg. Og i dag skulle jeg ha time på vanlig GUCH poliklinikk. Etter prøver og undersøkelser så bestemte de seg for å legge meg inn. Ble litt satt ut selv om jeg vet det er det riktige. Tenker på min kjæreste som er hjemme alene og bekymret.
Viste seg at bare på den to siste månedene har hjertet mitt jobbet dårligere. Det er jo omtrent samme tidsperiode som dette med stoffskifte har herjet. Vet ikke så mye mer enda. Da jeg spurte hvordan lenge jeg skulle bli sa legen at “du blir til vi har lagt en plan”…… eh…ok
Kanskje de diskuterer å fremskynde operasjonen for å fjerne skjoldbruskkjertelen allerede nå. Who knows. I hvert fall ikke jeg…..
Nei, nå skal jeg prøve meg på litt søvn igjen. Klokka er jo bare 04.51…..
– Katie
