Mandag morgen og livet vender tilbake til sykehuset. Blodtrykksmåling, blodprøver, opp på vekta og andre morgenrutiner. 

Kom ikke så veldig langt ut i frokosten før kirurgen fra øre/nese/hals kom opp for en prat. Han ville kikke ned med kamera igjennom nesen på stemmebåndene mine. Det var en liten hyggelig opplevelse uten bedøvelse så da han sa han ikke kunne se den høyre siden så godt, måtte jeg ned på poliklinikken og gjøre det en gang til. Der fikk jeg heldigvis bedøvelse i nese og hals, men de syns begge stemmebånds nervene så fine ut så det var jo bra. 

Mamma og pappa kommer en tur igjen. Vi satt på rommet da anestesilegene kom. Og kardiologen kom. Etter at de var gått gikk vi ned. Etter en kaffe dro pappa. Mamma og jeg tok en tur innom sykehus kirken. Tente lys og satt i stillhet. Ganske godt noen ganger.

Da mamma dro var jeg ganske så sliten og full av nerver så jeg fikk to “venner” som roet meg ned. Vips så sovnet jeg og godt var det. Tror virkelig kroppen trengte det. Gruer meg veldig for narkosen og det som skal skje. Mange som sier “ja, men du har jo vært igjennom merr enn dette”….. ja, ser tankegangen, men det har ingen betydning. Nok nå.

Frem med helse pleddet og litt godt så er liksom noe bedre.

Nå er kvelds cocktail en servert så da sier jeg sjalabais og hei sveis til Jon Blund.

Om 24 timer er jeg ferdig, en skjoldbruskkjertel mindre og sover på intensiven. Igjen, tusen takk for gode ord, besøk, gode tanker og well wishes.

– Katie