Takknemlighet for livet

He

Så koselig at du er der. Nå kjenner jeg endelig at jeg har energi til å oppdatere bloggen. Siste innlegg var 4 juli, dagen før operasjonen. Jeg kjente på nervene, men også på utålmodigheten på å bli ferdig. Etter hjertesvikt og ny hjerteklaff i 2012, livmorkreft ifjor kjenner jeg at dette må bli siste. Hjertet blir jeg aldri ferdig med, men det vet jeg. 

Operasjonen skulle ta 1,5-2 timer, men det endte opp med å ta 4 timer. Den var velykket og jeg ble sendt på intensivavdelingen. Så videre ned på overvåkningen. Desverre hadde det høye nivået av tyroxin (som produseres i skjoldbruskkjertelen) såpass høyt allerede at det, pluss narkosen og morfinen (som jeg måtte få mer av ettersom operasjonen tok lengere tid) rett og slett forgiftet kroppen min. Jeg fikk nyresvikt og ble lagt rett på dialyse og opp på thorax intensiven. 

  

Jeg ble liggende i en nesten komatøs tilstand 3-4 dager. Min søster kom hjem til Oslo fra Paris etter anbefaling og det så ikke lyst ut. Jeg har selv veldig lite minne fra de dagene. Jeg kan huske stemmer, noen som ropte på meg på å våkne og noen ansikter. 

  

Mat var jo et ikke tema for meg og jeg tror  kanskje frustrasjonen var tilstede hos min familie. Jeg kan huske alle sa “du må spise litt”, “kan du ikke bare drikke litt av denne” og sånne ønsker. Ufattelig trøtt og lost fikk jeg i meg noe, men husker alt var jævlig. Hanne hadde til og med stått på kjøkkenet til mamma og lagd noe puremat og macaroni med litt kjøttsaus. De ble liggende i fryseren. Etter hva jeg tipper er 3-4 dager hadde jeg kommet meg såpass at jeg kunne flyttes fra intensiv avdelingen til kardiologisk overvåking. 

Jeg avslutter nå. Takker for alle hilsninger, bønner, tanker, støtte og tilstedeværelse. Jeg fortstetter i morgen for det slutter ikke her. Det er gått vel 6 dager siden overflyttingen.

– Katie

 

#guch #hjertefeil #overlevelse #helse #nyresvikt #kjærlighet

 

 

Siste innlegg