Hola!
Ja, da er det bare noen få små timer igjen til guttene mine drar til Gardermoen. Flyet går ikke før 06.00 i morgen, men de vil ta siste toget opp. Det blir veldig rart å være hjemme alene med hundene. Det er mange som sier “å så deilig da”, “Får du alene tid til å kose deg” og mange andre liknende kommentarer. Og ja, selv og jeg smiler og nikker bekreftende, skal jeg ikke legge skjul på at jeg også gruer meg ganske mye. Sikkert fordi det har vært noen tøffe uker. Jeg blir egentlig ganske irritert på meg selv. Neste år blir jeg 40 år og allikevel blir jeg liksom redd for å være alene…..what? Hva i alle dager er det?
På torsdag skal Katrine ringe meg fra Rikshospitalet. Jeg ba om det da jeg var der og justerte boksen. Det gleder jeg meg til. I morgen skal jeg til fastlegen og sjekke INR og så til fotsoneterapi. Skal også åpne drammensbadet torsdag og fredag denne uken og onsdag, torsdag og fredag neste uke. Prøver å fylle dagene litt merker jeg.
I dag er det 12 år siden jeg møtte Toivo og i november har vi vært gift i 10 år. Det som er moro er at vi ikke har forandret oss i det hele tatt. Ikke en dag eldre 😉
Eller hür?
Siden han skal avgårde dro vi ut og spiste en tidlig middag i Drammen. Det er lenge siden vi har vært på Big Horn, rett og slett fordi vi ikke har vært sånn kjempe fornøyd. Men vi tenkte, jaja, vi prøver igjen. Det var helt ok, men ikke verdt prisen. Jaja…. you live and learn (or not).
Skulle egentlig kjøre guttene til jernbanestasjonen i kveld, men orker rett og slett ikke. Kjenner jeg blir stressa av tanken. Så det blir nok taxi på de i kveld.
Håper dere alle har koser dere i solen. Og at dere har en strålende helg.
– Katie
#medfødthjertefeil #skjultsykdom #trening #puls #vektnedgang #ernæring #drammen #norge #ous #rikshospitalet #vmh #guch #hjertesvikt #drammensbadet #spania #ektekjærlighet #mentalhelse #angst #depresjon #organdonasjon #sjekkdeg #shoutout #sija #alenetid #bighorn
Du skriver om det å være redd for å være alene.
I bloggen min i dag skriver jeg om hvor viktig det er å ha noen som forstår. Som har vært gjennom det samme. Tenker kanskje på litt alvorligere ting i bloggen, men likevel….
Så jeg må bare si at jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ringt mine nærmeste når jeg har kommet hjem sent på kvelden (når jeg har visst at de har vært våkne da) og så har de måttet være med meg på rundtur i huset, mens jeg har gått gjennom hver krik og krok og forsikret meg om at alt var låst. Glans-idiot-nummeret mitt var nok når jeg dro på hyttetur alene og var så redd at jeg satt våken i sengen hele natten med brødkniven i hånden. 😀 😀 😀
Så du er sikkert ikke værre enn jeg har vært.
Men lykke til! Det BLIR sakte men sikkert bedre.
Hei du. Takk for kommentaren din. Jeg tror vi har to forskjellige historier, men allikevel noe felles med å mistrives alene.
Jeg er på veien mot en hjertetransplantasjon og den siste tiden har vært vanskelig. Jeg er sikkert på at det blir bedre, men litt skummelt å se min største supporter, dra avgårde. Ha en super kveld og sommer. Kayie
Det har du rett i. Vi har nok det. Bortsett ifra den omtalte frykten. 😉
Heldigvis har jeg ikke mye igjen av den heller. Bare litt på uvante steder.
Skjønner veldig godt at du er urolig foran en såpass alvorlig operasjon. Det er jo en helt annen dimensjon enn å være hus-/mørkeredd. Det går sikkert bra. Det ordner seg for snille jenter og gutter, vet du. Dessuten er supporteren din tilbake før den tid vil jeg tro?
Ha en god natt og en flott sommer du også! Tove 🙂