I dag fikk jeg oppleve noe helt spesielt. Gjennom mine 40 år har jeg blitt operert 11 ganger i hjertet. Noen ordentlig store operasjoner og noen mindre. Tre av disse, en i 1988 da jeg var 10 år, en i 2004 og en i 2005 da jeg var henholdsvis 26 og 27 år, var det en hjertekirurg som heter Harald Lindberg som sto “bak spakene”. Han har fysisk holdt mitt hjerte i sine hender, han har vært med på å redde livet mitt og han betyr utrolig mye for meg.

På bilde her er jeg 10 år og ligger på intensivavdelingen på gamle Rikshospitalet i Oslo sentrum etter min femte hjerte operasjon.

Etter en lang karriere skulle denne fantastiske mannen, som jeg alltid blir litt satt ut av når jeg møter, hedres med kongens fortjenestemedalje i gull på Rikshospitalet. En velfortjent heder av en mann som virkelig har utrettet så mye innen hjerte kirurgi, og da kanskje spesielt barnehjerte kirurgi.

Det var utrolig godt, emosjonelt og tøft å sitte i det rommet og høre taler til han om “gamle dager”. Jeg satt der og visste at jeg var et produkt av et enormt arbeid, forskning, dyktighet og en sta og sterk vilje.

Da jeg forlot Rikshospitalet satt jeg noen minutter i bilen før jeg kjørte ned til min søster i Pilestredet Park. Da jeg gikk opp fra bilen for å ringe på, kom jeg plutselig til å tenke på ironien av at Pilestredet Park nå står der gamle Rikshospitalet en gang i tiden sto.

God natt folkens! 

– Katie