Hey

Da var vi hjemme etter en lang dag i Oslo. Fleecebuksa er på, Arne og Otto på fanget og kos på tv’n.

Toivo og jeg dro til mamma og pappa. Ting tar tid, men syns mamma kommer seg bra og jeg har troen på at dette blir bra for henne. Håper det. Så hun kan leve smertefritt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter en kaffe der, dro vi opp til Rikshospitalet for ny time på GUCH poliklinikken. Er der ca 4 ganger i året for å ta ultralyd og EKG av hjertet og gangtest og blodprøver. 

Jeg bruker også timen til å ta opp forskjellige tanker, redsler og plager som jeg har i hverdagen. Det er godt for det er ofte veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere tanker. Og jeg er veldig rask på å “skylde på” hjertefeilen når jeg merker noe fysisk. Men jeg vet jo ikke, så å få bekreftelse eller avkreftelse er viktig.

Konklusjonen etter timen var at hjertesvikten var på status quo. Ikke bedre (det blir den aldri), men det viktigste var at den ikke var værre. Selv om det er sykt klisje å si, da må jeg bare prøve å leve i nuet og ikke bekymre meg for hva som kommer. Som kontaktsykepleieren over alle kontaktsykepleieren, Katrine, sier : “ingen vet hva som skjer i morgen, men de aller fleste behøver ikke forholde seg til det”. Dødsangsten lever sitt eget liv. Spesielt når lyset slukkes.

Etter timen dro vi innom Hanne og Jerome i Pilestredet Park med noe julepynt, plastjuletreet, krumkakegjernet og litt annet stæsj. 

Nå er vi hjemme og godt er det.

Avslutter med noen friday night lights. 

— Katie