Hey

God morgen….tror aldri jeg har skrevet innlegg så tidlig på morgenen før. Anyway, i dag er det akkurat to uker til jeg ankommer Stockholm for mine 5 1/2 måned der og jeg begynner virkelig å glede meg. Det er lenge siden jeg har gledet meg til noe nå. Når sorg er en så stor del av hverdagen er det vanskelig å finne glede over noe. For et par dager siden kjøpte jeg to litt større plast kasser som jeg skal fylle med det jeg vil ha med på flyttingen. Den ene boksen er nå helt full av det jeg bruker til malingen min. Den andre har jeg tenkt at Otto sine ting skal gå i, men det blir nok plass til mer av mitt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ettersom leiligheten er fullt møblert trenger jeg jo egentlig bare å ta med meg klær og medisiner. Men å gjøre leiligheten litt til min egen de månedene jeg er der vil jeg jo også. Har pakket ned et innrammet bilde av Toivo som jeg liker. Det hadde vi i inngangspartiet i Sande kirke under bisettelsen hans i fjor. Jeg tror kanskje en av de første tingene jeg kommer til å gjøre når jeg kommer til Stockholm blir en tur på IKEA. Kjøpe noen pynte puter, pledd, duftlys, håndklær og sengetøy. Da jeg pakket ned huset i Sande kastet jeg alt av sengetøy og håndklær. Tanken på å ligge i det samme sengetøyet ble rett og slett for tung.

I går tok jeg med meg Otto til Sande for å besøke minne lunden og for å besøke Toivo. Det er en blanding av godt og hjerteskjærende JÆVLIG å være der. Man tror jo aldri at man skal besøke mannen sin på en minne lund når man er 46 år….. Men der sto jeg …. Det er egentlig forbudt med hunder på minne lunden, men det brydde jeg meg ikke noe om. Jeg kunne jo ikke gå fra Otto i en varm bil, der er jo forbudt. Så lenge man plukker opp etter hundene sine og holder de på kort bånd ser jeg ikke problemet.

Herregud som jeg savner den mannen…. Jeg savner den fysiske nærheten, klemmene, hånd holding, kyss og bare nærheten vi hadde. Blikkene, vårt hemmelige språk og alt som følger med i et forhold. Når noen dør så slutter ikke kjærligheten. Man slutter ikke være forelsket og man slutter ikke å være personens ektefelle. Jada, jeg vet at sistnevnte ikke stemmer helt fordi dagen etter at Toivo døde fikk jeg vite at jeg var registrert som enke….. kom som verdens verste slag i ansiktet.

Litt bedre natt i natt, men gråter fortsatt masse om natten. Om dagene er det folk, lys, ting som skjer, avtaler som må holdes, Otto som må aktiveres og en såkalt hverdag som må fortsette. Men om natten når alt blir stille….fysj!!

Nei, jeg får fortsette å pakke ned og rydde videre. Skal ut og hente Solveig i Asker etterpå, så til Sande for å hente post som posten ikke har klart å videresende. I kveld blir det middag med HELE familien på Südøst på Grünerløkka. Så vi alle får treffes før Hanne, Jerome og jentene drar på ferie og jeg reiser til Stockholm.

Håper alle får en super søndag!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Var en skikkelig dårlig natt med mange timer våken. Var effektiv i nattetimene mine og fikk endelig sendt en email til et vennepar i England som har ligget på “to do” listen min noen uker og jeg fikk chattet med venninnen min, Amy, i USA. Ser ut som hun kanskje skal til London i løpet av høsten og at en flytur fra London til Stockholm ikke var utenkelig. Det hadde vært så gøy om hun kom på besøk. Sist jeg så henne i var i januar noen timer før jeg ble medisinsk evakuert fra Tennessee University Medical Center i Knoxville. Blir spennende å se. Vi snakker om alt annet en presidentvalget i USA. Det er jo blitt et rent “shitshow”. Det er for meg helt utrolig at et land med ca 335.000.000 millioner innbyggere at disse to er det som står til valg. Ja den ene er bedre enn den andre, spørsmålet er vel om han er oppgående nok til å sitte 4-5 år til. Han andre er jo gal….og ikke mye yngre enn den første….igjen…SHITSHOW!

Otto vekket meg som vanlig rundt åtte tiden. Det er da han pleier å få mat så jeg tror han har en innebygd klokke for når det er tid for mat. Jeg sto opp, slang på meg en morgenkåpe og gikk ut i hagen med han. Han fikk frokosten sin og så gikk vi tilbake i sengen og la oss en liten stund til. Ble jo ikke så lenge ettersom alarmen på mobilen ringer hver eneste dag både 09.30 og 21.30 for medisiner. De immun dempende medisinene jeg går på er viktige å ta med 12 timers mellomrom. Man har selvfølgelig et lite slingringsmonn, men det er veldig viktige medisiner. Er jo ikke så keen på at kroppen min skal støte hjertet fra seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter at jeg kom meg ordentlig opp dro jeg bort på Clas Ohlsson på CC Vest og kjøpte to plast kasser til å pakke ned det jeg skal ha med meg til Stockholm om 15 dager. Selv om leiligheten er fullt møblert skal jeg jo ha med noen personlige eiendeler. Har nå en boks til alt Otto sitt stæsj, mapper med viktige papirer og jeg har en boks til all akvarell utstyret mitt. Skal jo også ha med noen bilder, bøker og små gjenstander fra huset i Sande. Gjøre leiligheten til min det halvåret jeg skal bo der.

Dro opp på Musti på ettermiddagen og kjøpte en hundeseng til Otto. Jeg tenker at han fortjener det og det er greit å ha med til Stockholm.  Må vende han til den og ikke sofaen så mye.

Etter at jeg kom hjem med den var det ut igjen og bort på Elkjøp. For laptopen jeg kjøpte i går var klar for henting. Jeg har ikke hatt en laptop på kanskje 10-12 år om jeg skal være ærlig. Det tok vi oss ikke råd til. Men nå skulle jeg spandere det på meg selv. Så dette er første innlegg på bloggen med den nye laptopen og jeg er super fornøyd foreløpig.

Ikke ofte jeg skriver innlegg så tidlig på kvelden, men måtte jo teste ut den nye maskinen. Det er fredag og jeg er utslitt etter dårlig natte søvn, forkjølelse og kroppen er helt utslitt av sorg. Sistnevnte tar aldri slutt og man ikke hvile seg fra det.

Vi snakkes snart

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Kom meg endelig tilbake til veterinæren med Otto i går på kontroll timen som var planlagt. Da han var der for noen uker siden var han litt blodfattig og hadde litt lav vekt. Det at han de siste dagene har snublet litt med bak labbene, ikke villet opp i sofaen/sengen eller hagetrappen, samt at han har latt mat ligge igjen i skålen har gjort meg bekymret. Det gjorde også at jeg fremskyndet kontroll timen. Sent på kvelden for to kvelder siden var jeg ordentlig bekymret så snakket min gode venninne, Liesl. Det er hun som introduserte meg for amerikanske cockere for åtte år siden da vi sa ja til Arne og så noen måneder senere sa ja til Otto. Veldig trygg og kunnskapsrik. Hadde noen smertestillende for hund igjen etter at Otto var hos veterinæren i Oslo i desember så han fikk en for to kvelder siden og en i går morgen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ettersom Marcus var kommet hjem fra ferien sin i Spania (lucky boy) ble han med. Det var så godt å se han igjen etter nesten fire uker. Jeg hentet han på jobb og så kjørte vi sammen ut til ABC Dyreklinikk på Åssiden i Drammen. Otto ble vei og han hadde gått opp fra 9,5 kg til 10,15 så han er på vei i riktig retning. Blodprøver ble tatt og de viste at han ikke var blodfattig lenger, men han fikk allikevel en sprøyte med vitaminer for å booste han litt.

Veterinæren sjekket ryggen, nakken og bakbeina skikkelig og fant egentlig ingen grunn for at han har snublet litt med de. Hun skrev ut en resept på smertestillende siden det hadde noe virkning til det bedre. Må ringe henne med en oppdatering i morgen før hun skal i ferie.

Kjørte Marcus hjem før Otto og jeg dro hjem for å slappe av. Vel hjemme kom en bølge av sorg over meg. Den kommer når du minst venter det (akkurat som Toivo gjorde for 19 år siden). Sorgen er ikke blyg, ber ikke om lov til å komme og tar seg godt til rette når den er kommet.

Dagen i dag har også vært litt tung så utpå dagen dro jeg til Hanne på Gråbein. Hun hadde hjemmekontor så mens hun jobbet brettet jeg litt av klesvasken hennes før jeg dro hjem igjen. Måtte bare ut av huset litt og det var akkurat passe.

Lagde deilig laks med glassnudler i asiatisk hjemmelaget saus… super digg!! Skal jeg først spise fisk, som jeg i utgangspunktet ikke er super fan av, må jeg få jazze den opp litt. Mamma likte det også så det var bra!

I kveld har jeg bare malt litt. En liten lundefugl. Må ha litt art therapy hver dag eller så blir jeg gal.

Sjekk gjerne ut min Instagram profil eller Facebook art side via linken

https://linktr.ee/katiegreetart?fbclid=PAZXh0bgNhZW0CMTEAAabHBv3XyFd5criiRSLHqfFD8krkLWVT9XzBsM98Wu0FIIiQMKEkIVGZvBA_aem_w7zNMUi-HBqT89cBhwG-zA

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Åååå….startet dagen tidlig i dag ja. Måtte opp 06.30 for å lufte og mate Otto før jeg tok en dusj. La plutselig merke til at Otto ikke hadde spist maten sin, noe som ikke er likt han i det hele tatt. Otto er veldig mat motivert. Jeg måtte dra avgårde for jeg hadde time hos kardiologen på Drammen sykehus klokken 09.00. Heldigvis når man kjører fra Oslo til Drammen om morgenen så er det mot køen.

Jeg tok blodprøver som denne gangen ikke var noe stress da hun som gjorde det hørte på meg da jeg ba om “butterfly” nål og pekte på åren jeg ville hun skulle stikke meg på. En av de verste tingene jeg vet er når ikke blir hørt på av helse personell. Det er så frustrerende og det skaper bare mer stress og belastning på pasienten. Og faktisk på den ansatte. Anyway, i dag gikk det veldig bra.

Inne hos kardiologen, Dr T, hadde vi en liten prat. Har gått til han på kontroller mellom årskontrollene etter transplantasjonen. Før transplantasjonen gikk jeg også til han som oppfølging. Selv om jeg nå som jeg har flyttet til Oslo i folkeregisteret så får jeg fortsette å gå på Drammen Sykehus og til han og hjertesvikt sykepleierne som har fulgt meg der. Det er ganske betryggende. Planen etter at jeg er ferdig i Stockholm er jo å enten kjøpe eller leie leilighet i Drammen. Etter samtalen var det ultralyd av hjertet og han kunne meddele at hjerte hadde bra pumpefunksjon, ingen feil på klaffene og alt så veldig bra ut.  “Du er jo ikke hjertesyk”……
Vi snakket litt om de smertene jeg har i hoftene og beina mine som er en følgeskade/plage etter transplantasjonen. Etter jeg var ferdig dro jeg på sykehusapoteket og hentet ut det jeg kunne av medisiner som jeg skal ha med til mine 5 1/2 måned i Stockholm. Kom ikke helt i mål så må hente ut mer, men nesten. Det ble en del!

Det er misoppfatning der ute som jeg har lagt merke til og det er at mange tror at når man er ferdig transplantert og man har fått det organet som var livreddende for deg, at man blir helt frisk. Det er ikke alltid det stemmer og mange blir ganske overrasket over at jeg ikke er i bedre form enn jeg er. Det sies at de som har en medfødt hjertefeil og har vært alvorlig syk lenge, er mye svakere før en transplantasjon, så rehabiliteringen kan vare lengere. De som er funksjonsfriske og er aktive i sine liv og plutselig får en hjertesvikt akutt, har jo i utgangspunktet en mye friskere og sterkere kropp. Da blir kanskje ikke rehabiliteringen like tøff.

Grunnen for at det har tatt og tar fortsatt såpass på meg er fordi jeg hadde en fot i graven da hjertet kom i grevens tid. Jeg var ikke spådd til å leve til jul da jeg ble transplantert våren 2019. Da jeg dagen etter transplantasjonen, som tok 9 timer (ikke 4-5 som er vanlig) fikk jeg multiorgansvikt og kroppen begynte å gi opp. Jeg har i ettertid lest journalen min fra da jeg lå på intensiven på Rikshospitalet i dagene og ukene etter operasjonen og hver dag står det at det ble utført “livreddende behandling”. Jeg holdt på å dø hver eneste dag. Jeg kan huske at jeg etter noen måneder etter operasjonen, men fortsatt på Rikshospitalet, skulle begynne med fysioterapeut på treningssalen på sykehuset. Noen av de andre transplanterte der hadde grønne bånd rundt håndleddene sine. Jeg husker jeg spurte fysioterapeuten min hva det var for, hvorpå hun svarte meg at de hadde det fordi de var blitt flyttet fra sykehuset til pasienthotellet. Husker jeg gledet meg til jeg skulle få det samme båndet…..fikk aldri det…..

Det går bra med meg. Hjertet mitt, for det er mitt nå, banker godt og holder meg oppe. Men det er et utrolig krevende bakteppe med hardt arbeid, tårer, hjelp og vanvittig støtte fra helsepersonell, familie, min elskede og venner. De vil jeg alltid være evig takknemlig for !! Min omsorgsfulle, gode, snille, altoppofrende livs kjærlighet, Toivo. Aldri viket du fra min side. At du ikke får leve med meg og det leve det livet vi planla er for meg så ufattelig….Takk kjæresten min.

Ting tar tid. Jeg kommer “i mål” jeg også, men det er langsomt!

Nå i kveld har jeg måtte ringe veterinæren til Otto i Drammen. Han var der for tre uker siden og fikk påvist at han var litt blodfattig og tynn. Vi har byttet fôr og han fikk en sprøyte der. Men jeg syns han har virket litt apatisk og han snubler litt med bakbeina. Planen var at han skulle tilbake til veterinæren for ny blodprøve jeg bare fremskyndet det. Kjenner jeg er spent. Han er bare 9 år, men så er han også 9 år og begynner å bli en voksen hund.

Nå skal jeg kose meg med Otto på sofaen. Håper alle har en strålende kveld og god sommer.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Startet dagen med en dusj av en liten hårete herremann, Otto. Ettersom det ikke er en eneste hundefrisør og oppdrive før 23.juli (og det var bare på grunn av en avbestilling) måtte jeg ta sakene i egne hender. Dette er noe Toivo ofte har tatt da han hadde bedre kontroll på Otto. Så det var masse Big Girl Points på meg i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke super fornøyd med at han hoppet våt oppi sengen min men fikk han heldigvis raskt ned igjen. Selvfølgelig ikke før jeg fikk tatt dette fine bilde.

Leverte min Nissan Leaf hos Mobile Sjølyst i går for at den skulle få en service. Toivo hadde den på service hos Mobile i fjor sommer. Når man har den på service der får man ett år med gratis Nissan vei hjelp og det er jo ganske mye verdt. Syns heller ikke 2,500 kr for en service var ille. Så nå er den tipp topp og klar for ny kjøretur når jeg flytter til Stockholm om 19 dager.

Jeg har så vidt begynt å pakke noe vintertøy, men mest og viktigst er å få kontroll på mengde medisiner jeg må ha med meg fra slutten av juli og frem til jul. Ikke rent lite medisiner når man er hjerte transplantert. Så i ettermiddag etter at jeg hentet bilen har jeg fått oversikt over hva jeg trenger av medisiner til mine 5 1/2 måned i Stockholm. Det ble ikke rent lite og jeg kunne sikkert ordnet noe resept for å hente i Sverige, men prøver å lagre opp så mye som mulig før jeg drar.

I morgen har jeg time hos kardiologen min på Drammen Sykehus. Jeg har ikke vært hos han siden midten av november, så det ser jeg faktisk frem til. Når man er hjerte transplantert, transplantert med andre organer også, så må man på imundempende medisiner. Det er for at din kropp ikke skal avstøte det nye organet. Når man har immunforsvar vil jo det jobbe mot det som er fremmed i kroppen. Men når man er immun dempet så er man jo veldig mye mer mottakelig for infeksjoner og lignende. Jeg går en gang i året på stor kontroll på Rikshospitalet i Oslo, som er Norges eneste sykehus for organ transplantasjons kirurgi (uansett organ), men for å sjekke at nivåene på de immun dempende medisinene er riktige må jeg ta blodprøver ca hver tredje måned. Om det er noe endringer og jeg må øke eller minske doseringene må jeg ofte inn etter bare en eller to uker for nye blodprøver igjen.

Så i morgen blir det Drammen Sykehus hvor jeg har gått til kontroller siden jeg flyttet til Drammen i 2006. Selv som jeg har flyttet til Oslo i folkeregisteret velger jeg å fortsette på disse kontrollene i Drammen da jeg kjenner legene, sykepleierne og andre så godt. Det er jo heldigvis fritt sykehusvalg. Hadde ikke orket å bytte til Ullevål med nye folk og Rikshospitalet som hadde vært ok er liksom bare for de “spesielle” anledningene. Noen blodprøver og et EKG er ikke veldig spesielt.

Ble jo litt i dag, men ikke i nærheten av hva jeg trenger med meg.

Håper alle har en super dag.

Nå blir det litt art therapy på meg

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Byttet header igjen på bloggen til denne vakre solnedgangen i Stockholm.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da har det gått en uke siden jeg overleverte huset i Sande til nye eiere og i dag er det akkurat tre uker til jeg vender snuten mot Stockholm og 5 måneder der for et miljø skifte og et avbrekk. På den kjøreturen blir også mamma med for å holde meg med selskap og hjelpe meg med Otto og kanskje noe av kjøringen. Hun blir da ett par dager og flyr hjem fra Arlanda.

Jeg begynner å glede meg nå til dette avbrekket. Få ting litt på avstand mens jeg funderer på livet mitt videre uten Toivo. Det er som jeg har skrevet før, et liv jeg ikke har bedt om eller vil ha, men det er blitt tredd over hodet mitt som et forferdelig mareritt.

Jeg mener jo at man kan ta valg når man blir møtt med sånne vanskelige traumer i livet. Jeg velger å ta vare på det nye hjertet jeg fikk i 2019 og leve videre så godt jeg kan. Jeg skylder donor, Toivo, min familie og ikke minst meg selv å leve så godt liv jeg kan. Jeg kan godt innrømme at det er utrolig vanskelig de aller fleste dagene og der bare gått 10 måneder siden han brått døde, men jeg må opp hver dag. Han vil ikke at jeg skal grave meg ned.

Denne uken kom oppgjøre fra salget av Sande og selv om jeg alltids kunne fått mer for huset, fikk jeg ordnings på hva som skulle hvor. Planen er jo å kjøpe leilighet når jeg kommer tilbake til Norge på nyåret. Sannsynligvis i Drammen. I går dro jeg på Lyreco og kjøpte inn litt produkter så jeg kunne organisere papirer. Satt i 4 timer med papirer fra sykehuset etter Toivos død, alle papirer, kondolanse kort og båre hilsener. Jeg kunne sikkert valgt å kaste alt, men jeg har lagt det i en arkiv boks.

Når det gjelder papirene fra Drammen Sykehus, Ullevål Universitetssykehus, Helsetilsynet, Statsforvalteren i Oslo & Viken og Norsk Pasientskadeerstatning så beholder jeg jo alt dette til saken er over. Fikk melding denne uken av Drammen Sykehus at de avventer Statsforvalterens rapport før de uttaler seg. Det eneste jeg har fått fra de foreløpig er en såkalt rapport om Hendelsesforløpet. Leste den igjen på nytt i går og kan faktisk finne avvik. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med det, men tenker jeg tar kontakt med Statsforvalteren selv på mandag for å informere om avvik.

I esken med det rare i som jeg hadde med fra huset lå det også andre mer personlige gjenstander med mer sentimental verdi. Det beholder jeg jo også. Kjøpte en fin boks i går som skal bli en minneboks hvor jeg legger de litt mer personlige tingene til Toivo oppi.

I dag dro jeg til Gulskogen i Drammen. Noen syns kanskje det var litt langt å dra, men det skjer noe inni meg når jeg passerer Liertoppen og ruller nedover Lierbakkene ned mot Drammen. Jeg får en sånn ro over meg. Jeg har jo bodd i Drammen/Sande siden 2006 så det kjennes mest rett ut å flytte dit. Enten jeg kjøper eller leier. Gikk på jakt etter noen klær, men det er rart hvordan man aldri finner noe når man faktisk har litt penger å bruke på klær og masse når man er “fattig”. Typisk. Ble en islatte og lys scone (my favourite) fra Espresso House.

Mamma og pappa skal ut i kveld så får huset alene noen timer. Mulig jeg stikker på Gråbein og møter Hanne der en liten tur. Får se!! Håper alle har det bra der de er.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no