Mandagen starter som mandagene mine flest, men dosering av ukens medisiner i dosetter. En utrolig kjedelig oppgave, men selvfølgelig nødvendig. Etter transplantasjonen blir jo mengden medisiner som jeg må ta fleredoblet.
Dro avgårde til Drammen for å ta en time med fotsone terapi. Nå var det vel to uker siden sist, så det var veldig behagelig. Har lagt opp at jeg skal dit litt fremover nå, sånn at beina mine og kroppen min er litt mer klar for undersøkelsene.
Da jeg kom hjem var jeg så sliten i kroppen og i hodet at jeg sovnet på sofaen. Tror faktisk jeg sov en liten stund, men kroppen trengte det vel.
Ringte Rikshospitalet i ettermiddag for å snakke med kontaktsykepleieren, Katrine. Jeg prøvde å ringe henne her om dagen, men hun var ikke på jobb. Jeg legger jo ikke skjul på at jeg har sterke bånd til henne. Alt hun har gjort for meg og min familie gjennom alle sykehus innleggelser. Selv om jeg vet det er jobben hennes, er hun verdt sin vekt i gull.
Nå er det natta
– Katie