Hey you
Det er faktisk blitt august. Ganske sykt at det går gått så fort, for tiden er jo ikke kjent for å gå fort når man tilbringer tiden sykehus, spesielt ikke på begredelige og kjedelige Drammen sykehus. I 2025 skal visst nye Drammen sykehus stå ferdig borte ved Brakerøya og det kunne ikke åpnet før spørr du meg. Men som alt som bygges i dette landet blir det vel latterlig forsinket og til en grotekt budsjett sprekk…. Anywas, du kan jo da tenke at alt som nå blir gjort på Drammen sykehus er kun det mest nødvendige. Legger ikke mye penger i trivsel….
Sist fredag kom jeg hjem fra min niende innleggelse i 2022. Det må jo være en rekord for antall innleggelser. Selv for meg å være. Søndag var en rolig dag hjemme, men på kvelden var vi på Egon på Bragernes Torg med Kamilla, Alf-Egil, jentene og Hanne, Vegard og deres to jenter som var på ferie på østlandet.
Da vi kom hjem kjente jeg at det begynte å murre nederst i ryggen. Smertene ble bare værre og værre. Prøvde ALT, sitte, syå, gå, ligge i seng og ligge i sofaen. Ingenting hjalp og utslitt og i sterke smerter krøp jeg til korset litt over 3 på natten og ringte 113 etter samtale med legevakta.
15 min senere dukket det enda en ambulanse i gårdsplassen. Hvis du tar vekk ett par ganger som Toivo eller naboen har kjørt meg til sykehuset, er det sikkert jeg som er hentet flest ganger i en ambulanse fra Holmestrand kommunen i våres…..
Resten av natten og mandag gikk med til smertelindring og masse spørsmål. Jeg vet egentlig ikke om jeg ble så mye klokere. Jeg visste jo innerst inne at dette var muskulært etter et liv med mye sengeliggende sykehusopphold uten riktig oppfølging etterpå. Og nå sist etter et helt år i en intensivseng er ikke akkurat spa for nyggen.
Nå tror jeg at jeg stikker lyset og legger meg inntil den fineste lille hunden jeg vet om.. Bør kanskje få meg mannen som ligger på sofaen….hehe
– Katie