Hey

Nå er det superlenge siden jeg har skrevet et innlegg. Den siste tiden føler jeg at alt og ingenting har skjedd. Selv om jeg til tider har ligget rett ut på sofen i usexy joggebukser, ikke at de noen gang har blitt brukt til jogging, og en slack t-skjorte, har jeg allikevel ikke hatt energi til å skrive noe. Har heller ikke visst hva jeg skulle skrive. Jeg er jo veldig åpen om sykdom og livet mitt, men noe tenker jeg at det er greit at jeg har for meg selv.

I disse Covid-19 tider kan man jo ikke reise noe sted, så man er liksom stuck hjemme. Selv om jeg har tilbrakt og kommer til å tilbringe mye tid hjemme på grunn av helsesituasjonen min, blir akkurat denne tiden hjemme mere påtvunget. Og da blir det med en gang og automatisk vanskelig, kjedelig og frustrerende.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så da vi veldig spontant havnet oppe på seteren til et vennepar forrige lørdag for en natt, var det en herlig og uventet “gave”. Seteren ligger langt oppe på fjellet, over tregrensen, mellom Flå og Nesbyen. Det er lenge siden vi var der sist, 4 år, og tror ikke jeg har vært noe i fjellet siden. Frisk luft, herlige mennesker, hyggelig prat og bare avslapping passet oss begge, tror jeg, akkurat perfekt. “Just what the doctor ordered”.

Som sagt, en super minihelg med litt fjelluft og kos.

Resten av uken har egentlig bare flydd fort forbi. I morgen er det jo fredag igjen. Var en tur på Drammen sykehus, en tur til Oslo hvor jeg møtte både venninnen min, Hilde, og søsteren min, Hanne. Det var utrolig digg å sitte på Espresso House i Pilestredet ved Oslo Met og bare se på livet passere utenfor vinduet. Hater å leve livet mitt med en konstant corona-sky over meg, men tror kanskje vi alle kommer til å gjøre det en stund.

Heldigvis har jeg fått klarsignal, med noen restriksjoner og regler, fra Rikshospitalet til å reise med fly til Tromsø neste torsdag. Da skal Toivo og jeg i Christer sin konfirmasjon. Så sant ikke Tromsø sin Covid-19 situasjon endrer seg.

Nå skal jeg legge meg. Etter ukens søvn registrering viste det seg at jeg MÅ sove med den forbanna maska. Jeg hater den som pesten, men jeg smiler og sier bare “ja da” når folk sier “du venner deg jo til den”.

Skal love deg, om du måtte stroppe denne dritten i ansiktet hver jævla kveld, så er jeg faktisk ikke så forbanna sikker på at du hadde “vent deg til den”.

Sånn, da er masken på. Natta 💕

– Katie