Hey
Etter enda en natt med av og på smerter nle jeg hentet kvart over ni for en time til ultralyd av magen, som da dekker galleblæren, lever og nyrer. Planen med undersøkelsen var for å finne ut om det var noe infeksjon eller betennelse som gjør det så vondt.
Ultralyden viste heldigvis ikke at det var hverken betennelse eller infeksjon og det er jo veldig bra. Men da måtte jeg jo spørre om de gallesteinene de kan se er nok til å gi meg de smertene jeg har. Og det fikk jeg beskjed om, i ganske klar tale at det kunne jeg. De sammenlignet det med kolikksmerter. Har ikke noe forhold til hva det er bortsett fra at jeg har hørt om de. Men såvidt jeg vet er jo dette er noe spedbarn eller babyer får. Men er jo ikke lege, så hva vet jeg.
Selv om smertene ikke var helt borte ble jeg skrevet ut. Ettersom Rikshospitale ikke vil godkjenne noen operasjon på grunn av komplikasjoner ved narkose for meg og det er, til syvende og sist de som bestemmer, får det bare bli med smertelindring når det skjer. Får håpe det ikke skjer noe mer, eller så ofte. Om jeg hadde gått ned noe i vekt ville det sannsynligvis hjulpet, men det er jo ikke gjort i en håndvending. Litt mellom barken og veden kan du si her.
Toivo hentet meg på sykehuset og vi kjørte inn til byen og delte en liten pizza på Lizzis Pizza. Der hadde vi ikke vært på kjempe lenge, sikkert noen år om jeg tenker meg om. Det må jo være Drammens beste pizza.
Det var super deilig å komme hjem ettrpå og hjem til Otto. Det er ikke så lett å kommunisere med Otto når jeg er på sykehus, selv om forsøkene definitivt er tilstede.
Utpå ettermiddagen kom Toivo inn etter en tur hos naboen. Datteren der, super søte, Una ville gi meg en Litago sjokoladeis utifra hennes eske i fryseren. Hun lurte også på om jeg kunne male litago-kua, så det skal hun selvfølgelig få.
Nå skal jeg bikke i seng. Sliten, trøtt og drittlei av smerter tar jeg med meg Otto i sengen. Toivo var ikke helt klar enda så kan se litt på netflix mens jeg skriver innlegg til dere.
god natta folkens
– Katie
