Hey
Må innrømme det var litt deilig å ha en liten utblåsning her i går. Jeg ønsker jo å skrive en ærlig blogg om det å tidligere ha levd med en medfødt hertefeil og nå som hjerte transplantert. For med det følger naturligvis med en del tøffe, harde og vonde opplevelser. Frustrasjon, smerte, usikkerhet og redsel.
Jeg vet ikke hva jeg så for meg da telefonen kom i 2019 og det var kommet er hjerte til meg. Jeg tror jeg så på transplantasjonen som “enda en hjerteoperasjon”. Jeg hadde jo allerede vært igjennom 12 store og små før det så jeg tenkte jeg visste hva jeg skulle. Jeg kunne ikke tatt mere feil. Jeg kan jo ikke si at hvis jeg visste hvordan forløpet kom til å bli så hadde jeg ikke takket ja, for det blir veldig feil. Så egentlig er jeg glad jeg ikke visste for fy fader så mye problemer jeg har møtt på etterpå.
Det neste året skulle jeg bli liggende i en sykehusseng….. Jeg vet det har gått over fire år, men dette tar tid.
Idag dro Toivo tidlig hemmefra og inn til Oslo så i dag fikk jeg huset for meg selv og det var ganske deilig. Jeg fikk organisert i en roteskuff som har irritert meg lenge. I forrige uke organiserte Toivo så vi dro til Tranby og hentet en pose blåbær som en tidligere kollega av han hadde plukket. De er jo mye bedre enn de man kjøper i butikken som er hvite inni. Aldri skjønt det egentlig. Tok nå ut noen blåbær fra fryseren og lagde blåbærmuffins. Hadde ikke nok muffinsformer til hele deigen så det ble en liten kake også.
I morgen blir det Oslo tur. Det er alltid bra. Det som er igjen av kvelden skal jeg tilbringe med den beste jeg vet om. Go’gutten min Otto.
– Katie
Enig med deg; ordentlige blåbær er mye bedre enn de amerikanske!
Ha en fortsatt fin fredagskveld ^^