Først vil jeg begynne med å si,

Godt Nytt År.

Det var noe helt magisk med å våkne på første nyttårsdag. 01.01.2021. Jeg føler alltid at starten på et nytt år er som et blankt ark, en ny start og man kan få lov til å begynne på nytt. 2021 er jo helt ubrukt og jeg skal fargelegge det. Med noen farger jeg får bestemme helt selv og andre farger som blir bestemt for meg.

2020 var som vi alle vet et skikkelig møkka år. Det startet, for meg, på Drammen sykehus, Medisin 1 og rom 416. Jeg var fortsatt på “vei tilbake” etter hjertetransplantasjonen 8 måneder i forveien.

Jeg fikk endelig reise hjem i april. Følelsene på å dra hjem var blandede. Selvfølgelig gledet jeg meg til å komme hjem til Toivo, Marcus og hundene, men å komme hjem var langt fra noen bryter. Jeg var ikke på magisk vis mitt gamle meg.

Det har vært noen skikkelige tøffe måneder. Etter bare et par uker dukket savnet til mine nærmeste sykepleiere opp. Jeg hadde jo tilbragt seks måneder sammen med de og pga isolasjon og så Covid-19, var jo rommet nærmest hermetisk lukket.

Sommeren var fin. Stine og Christer kom fra Tromsø og var her i Sande med oss i tre uker, med en tre dagers tur til Kristiansand bakt innimellom.

……nå er jeg trøtt og må sove……

To be continued……. tomorrow

-Katie