Bypåske og rollen som pårørende

Hey!

Da er påsken straks over. Nå har vi fortsatt ikke vunnet i lotto, så hytta på fjellet lar vente på seg enda en stund. Har strengt tatt aldri vært noe ski-bunny. Sist jeg sto på slalåm ble jeg hentet av en hyggelig mann med snøscooter halvveis ned i bakken på første turen min. Da jeg kom av snøscooteren i bunnen av bakken, tok jeg av meg skiene og de har enda ikke kommet på igjen.

Alltid vært fan av bypåsken. Byen, og da tenker jeg Oslo, selv om det selvfølgelig også gjelder for Drammen også, blir deilig stille og folketomt. Ikke noe bilkøer, ledig bord på kafeer og restauranter og hvis været er bra, som det har vært er det bare deilig.

Torsdag før helgen kjørte jeg til Oslo for å hente Otto som tilbragte første del av påsken hos Marcus på Grünerløkka. Marcus ble også med i bilen og jeg kjørte han til en venn i Spikkestad for helgen. Var innom mamma og pappa for å låne laptop og printer. Fikk oppdatert og printet ut min CV. Vurderer å kanskje finne meg en liten tilkallings jobb.

Ble ganske sjokkert da jeg en times tid etter at jeg kom hjem fikk telefon om at mamma hadde falt og var nå på Diakonhjemmet sykehus med lårhalsbrudd…..WHAT?? Så resten av påsken har jeg vært pårørende. Veldig rar side av sengen  å være på. Tror kanskje jeg har tusenvis av pårørende-timer til gode. Det skulle gå helt til lørdag ettermiddag før mamma ble operert for bruddet og heldigvis gikk alt bra. Men nå blir det trening og rehabilitering vil jeg tro. Vært inne hos henne ett par ganger med klær og “stæsj”.

Fine mamman min oppe og sitter etter operasjonen

Det viktigste er at hun kommer seg nå.

Nå skal jeg bikke i seng. Håper alle har hatt en strålende påske 🐥

– Katie

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg