Den som venter…..bla bla bla

¡Hola todos!

Først så må jeg fortelle at i onsdag denne uken,  5.mai.2021, er det 5 år siden Marcus og jeg hentet vår lille Otto ved Vinterbro. Otto er en omplasserings hund og var veldig nervøs og engstelig. Vi vet ikke så mye om hva han har opplevd i hans tidligere hjem, og det var noen, så vi skjønte vi hadde en jobb foran oss. Noen måneder tidligere hentet vi den 3 måneder gamle amerikanske cocker spaniel, Arne. Ettersom Arne var valp var han fryktløse, leken og i full fart. Jeg tok med meg Arne da vi skulle hilse på Otto for å se hvordan det ville gå med dem sammen. Det gikk kjempebra, så like etter vårt første møte, var vi på vei tilbake til Drammen.

Bilde til venstre er det første møte mellom meg og Otto. Kjente med en gang en kontakt mellom oss og det var kjærlighet ved første blikk.

Med hjelp fra Arne, som fikk han til å tørre litt mer og mer ettersom Arne selv ikke hadde noen frykt i seg. Vi har brukt mye tid og kjærlighet og i dag er han en morsom, tryggere og glad hund som beriker livene våre hver dag 🐾

🌼🌸🌺🌾🌻🌷🏵

De siste dagene har vi begynt med å gjøre i stand uteplassen og utestuen. Det er utestuen som Toivo bygget for oss ifjor. Den er overraskende stor, selvfølgelig nå som den er tømt for møblene og alltid annet. I går tok jeg av knottene på en hvit kommode som står der ute. Jeg kaller utestuen vår for “Gull & grønne skoger”. Egentlig er det mere et tema enn et navn. Så knottene på den hvite kommoden skulle “pyntes” litt. Er jo så glad i disse tropiske monster plantene så malte det på hver av knottene. 

Et lite hoby prosjekt er jo artig å fylle disse covid-19 dagene med.

Jeg har en Monstera plante jeg gjør alt jeg kan for å holde i live. Har aldri vært noe særlig god på planter og blomster, uansett hvor mye jeg skulle ønske. Jeg skal også snart og forhåpentligvis få noen stiklinger av Hanne (min søster”.     Det har jeg aldri prøvd å få til å leve, så det kan jo bli spennende.

Her står min kjære og beiser første strøk på terrassen på hagesiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt han gjør for meg, for oss og at han passer så utrolig godt på alt vårt oggjør det så godt for oss å være her. Han må ta et strøk til, men på grunn av ryggen, får det bli i morgen. 

I dag fikk jeg kommet meg ordentlig i gang igjen med illustrasjonene til barneboken. Det har vært ekstremt vanskelig å jobbe med det den siste tiden på grunn av helsen, sykehus innleggelsene og manglende motivasjon rett og slett. Og den manglende motivasjonen henger nok i det at jeg har hatt så mye smerter, vært så satt ut og utmattet. Tror ikke bildene hadde blitt fine og i hvert fall ikke noe å gi videre til en barnebok.

Illustrasjonene jeg har laget til barneboken “Åfjellbanden”.

Nå i kveld var vi alle tre så trøtte og slitne og ettersom vi bor i Sande som tilhører Vestfold og Telemark, kunne vi jo dra bort på Stasjonsgården her i Sande og spise ute. Kunne til og med kjøpe øl.

Dette var første gangen vi gikk ut for å spise litt på så lenge at jeg ikke kan huske en gang. Det kjentes veldig rart ut, men samtidig så digg. Å kunne gjøre det føltes nesten ulovlig ut. Det beste med det hele var jo å komme hjem til rent kjøkken.

Nå er det alenetid og film på TV med Toivo ❤ Svigerfar som er her for en periode har gått opp og lagt seg. Tror kanskje han gjør det for å gi oss litt alenerid. I tillegg til at han faktisk er trøttog sliten. 

I morgen skal jeg kanskje våge meg til Oslo. Har noe jeg skulle levert og noe jeg skulle hentet hos familie og Marcus. Lengesiden jeg har sett de.

Vi snakkes

– Katie

2 kommentarer
    1. Å.. så flott å høre at det er en god dag med gode opplevelser innimellom Katie. Det gledes. Dette blir en bra sommer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg