Hey
Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering av hva som har skjedd den siste tiden. Bloggen har som jeg har nevnt før, ikke vært min søste prioritet. Jeg har også noen ganger vurdert å bare legge den helt ned, men så plutselig får jeg en tilbakemelding eller flere om at noen leser og følger den., Da har jeg ikke hjerte til å gjøre det.
Den siste måneden har vært ganske hektisk. Fikk feiret bursdagen min ordentlig for første gang på lenge. På selve dagen, 20.april, tok jeg toget til mamma og pappa i Oslo og på kvelden gikk vi tre ut og spiste på en indisk restaurant i Frognerveien, Jewel of India. Hadde aldri vært der før, men jeg skal definitivt tilbake. Vi tok trikken, noe jeg elsker å gjøre når jeg er i Oslo, til Solli Plass og gikk de få meterene bort. Det var sol og over 20c. En første ordentlig følelse av sommer i Oslo.
Etter bursdagen ble jeg over natten på Skøyen hos mamma og pappa ettersom jeg hadde min 3 års kontroll for hjertetransplantasjonen dagen etterpå. Grudde meg en del til denne kontrollen. Års kontroller som denne er ganske stor å går over to dager. Første dagen er stort sett veldig grei med ultralyd, røngten, EKG målinger, blodprøver og samtaler. Mens dag to er det enten biopsi av hjerte, hvor de går inn via lysken ellrer arterie åren i håndleddet for å hente ut en bit av hjerte for undersøkelse, eller en katetrisering. Da går de også inn via arterien i lysken eller håndleddet for å filme hjerte. Begge har jeg gjort flere ganger, men ingen er noe virdere hyggelige. Gleden var i hvert fall stor da etter alle prøvene første dagen var ferdige fikk beskjed om at alle prøvene var så bram at jeg ikke måtte komme tilbake dagen etterpå. Jeg ble så glad så jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg gråt!! Ettersom dag to av kontrollen ble avlyst kunne jeg jo dratt hjem til Sande, men skjønte at mamma ville jeg skulle bli en natt til, så jeg ble over en natt til.
Jeg kjøpte meg en is i kiosken på Rikshospitalet og gikk rett ut i vårsolen med et smil om munnen og følte meg sikkert 20 kg lettere. Satt meg poå trikkrn igjen og nå skulle jeg bare nyte trikketuren….. seile gjennom Oslos gater, som jeg elsker over alt.
Dagen etter, lørdag 23. april, var det endelig klart for ordentlig bursdagsfeiring. Og siden det var min bursdag, ble det raskt bestemt at det skulle feires i Drammen. Og på min nye favoritt, Cafe Bragernes, midt på Bragernes Torg. Med så mange fine og gode venninner måtte jo kveden bli bra. Og det ble den jo selvfølgelig.
Tiden etter bursdagen min har vært ganske krevende. Den 2 mai fikk jeg en liten feber, som for alle andre ikke hadde betydd noen ting for, hadde til og med ikke sjekket ut på legevakten en gang. Men for meg, har jeg jo nå lært, ikke er så lett å overse. Så det ble en ambulansetur til Drammen sykehus hvor jeg var, heldigvis bare en natt. Da feberen hadde gått ned og det ikke var tegn til noe infeksjon, kunne jeg dra hjem igjen dagen etter. Føles ut som dette med ambulanse turer til Drammen sykehus med typ fire ukers mellomrom skal bli min nye hverdag!! Håper virkelig ikke det.
Så har det vært en kofirmasjon og bisettelse, og dagen før den store dagen da Norge skulle feire 17 mai, endelig på “vanlig” måte, fikk jeg feber, tungpusthet og en vanvittig hodepine og ryggsmerter. Da første ambulansen kom, var de knapt innenfor døren før de ble tilkalt til noe mer alvorlig. Da AMK ringte for å fortelle at ambulanse nummer to som var satt på oss også måtte trekke deg, fant vi ut at naboens tesla var like greit alternativ. Og heldigvis for meg og oss forsåvidt, var Stian hjemme og hadde mulighet til å kjære meg in.
Litt lett blanding fra den siste uken, men sitter her enda. Betryggende å sitte her på Medisin 1 hvor alt er kjent etter de seks månedene jeg lå her i 2019/20. Toivo kom innom 17 mai så jeg fikk jo sett han og det er alltid godt.
Nå skal jeg legge meg,,,,klokken er blitt 02:17 så det er vel på tidet. Sånn går no dagan!!
Vi snakkes folkens
– Katie
