Jeg anser meg selv som ganske heldig når det kommer til venner. Jeg har flere venner, men få virkelig nære. Du vet, de som du kanskje ikke har snakket med eller sett på ett år, men når du gjør det så var det som i går. Jeg har ingen venninne gjeng å dra på tur med. Det savner jeg, selv om å dra på storby weekend med en gjeng venninner ikke er helsemessig aktuelt. Jeg håper, hvis jeg får et nytt hjerte, og alt går bra (og det skal det for det finnes ikke noe alternativ), at jeg får energien og kapasiteten til et sosialliv.

Klokken er nå straks ett på natten og jeg har krøpet i seng. Angsten og redselen tok tak og det endte som det måtte med beroligende. Så plukket jeg opp mobilen og ringte ei venninne i Tromsø. Ei av de jeg har som er aller nærmest, selv om hun bor lengst unna. Tusen takk Stine for at kvelden min ble med latter, skravling og tøys. En stund hvor jeg ikke var alene med tankene. Jeg er super glad i deg.

Nå får jeg nok sove og det skal bli godt. Takk for at du er min venninne. Sista from another mista!! ♡

– Katie