Hej
Etter en sinnsykt hektisk uke med Otto og turer frem og tilbake til Evidensia Söder så var det utrolig godt med en invitasjon til mine venner på Liljeholmen. Ettersom veterinæren ikke kunne skrive ut resepter til Otto i mitt navn, ettersom jeg ikke hadde svensk personnummer, var Rebecca så kul at hun fikk de i hennes navn. Så vi møttes på apoteket på Liljeholmen før vi dro hjem til de på middag. Marcus hadde kokkelert en kjempegod vegetarisk rett med halloumi ost og safran. Ikke ofte jeg spiser vegetariansk med det var godt.
I dag har Otto og jeg tatt en velfortjent hviledag. Ettersom jeg bærer Otto ned hver gang vi skal ut, kjenner jeg at ryggen ikke har det tipp topp. Så i dag tok jeg sjefs avgjørelsen av å bare bli her i Hässelby Strand med småturer her i nabolaget. Ettersom magen til Otto har vært så fylt med væske så har han ikke fått lov å løpe så hundeparken er jo ikke et alternativ. Vi er jo nå full gang med disse medisinene og jeg merker at magen ser mindre ut. Vi har også byttet fôr til noe som er vennlig mot leveren. Det å nå se at magen begynner å minke er en enorm lettelse.
I går lagde jeg en banan kake med valnøtter som jeg tok med til Marcus og Rebecca. Ettersom det har vært ganske mye vind og en del regn i dag bestemte jeg meg for å lage en til som jeg kan beholde selg. La mer en halve i frysen. Var en liten tur med Otto på ettermiddagen.
Ettersom jeg rett og slett ikke orket ut igjen for å kjøpe pastasaus, lagde jeg en selv på cherrytomater, hvitløk, tomatpure og basilikum. Jeg så det på et matlagings program en gang og tenkte at det ikke kunne være vanskelig. Det var det ikke heller. Og det ble super godt. Og nå som jeg er alene er det ofte at halve glasset med pastasaus fra butikken blir kastet fordi det blir dårlig. Nå lagde jeg akkurat det jeg trengte og det var godt.
Avslutter med et bilde jeg fikk i dag. Marcus sin samboer ble tante i dag og da Marcus også “onkel”. Marcus har jo ingen søsken så det er så kos å se han få oppleve det å bli onkel. Fikk et bilde av Marcus med et annet tantebarn av Helene (Marcus samboer). Jeg har klippet bort barnet, men ville dele bilde av min kjekke stesønn, min sønn, Marcus. Det er lenge siden jeg har sett han smile sånn. Da jeg så bilde av han med den nyfødte babyen fikk jeg en flash forward til når han en dag blir pappa. Og jeg kan ikke tenke på det uten å tenke da at min elskede Toivo da ikke er her.
Var det en ting jeg vet Toivo ønsket seg så var det et barn til med meg. Da det ikke var et alternativ på grunn av helsesituasjonen min, var det tanken på å bli farfar som sto høyt. Det at han aldri får oppleve det er hjerteskjærende. I dag er det 9 dager til ett års dagen for hans død og det tynger meg noe veldig….Jeg savner han så sinnsykt i ALT jeg gjør og opplever.
– Katie
