Hey

Har ikke skrevet et innlegg på lenge nå. Det har jeg ikke orket og jeg vet egentlig ikke om jeg orker å skrive nå, men kanskje det letter på noe av det jævlige.

Fredag 1 september endret livet mitt seg på en grusom måte. Min mann fikk en massiv, irreversibel hjerneblødning og lå to dager på Ullevål sykehus før han ble erklært død, 17 dager før sin egen 50 års dag. Vi gikk fra å planlegge en stor bursdagsfest til bisettelse og jeg ble enke i en alder av 45 år før jeg rakk å skjønne hva som skjedde.

I to dager satt jeg med Toivo på Ullevål. Jeg holdt han i hånden, snakket til han, kysset på han og klemte på han mens vi ventet på at han skulle dø.

Bisettelsen uken etterpå var vakker of akkurat sånn jeg tror han ville ønsket det. Kirken var full og jeg hadde valgt ut den største Mercedes SUV bilen de hadde i garasjen til Buskerud Begravelsesbyrå. Toivo skulle kjøres i stil. Når bilen kjørte vekk fra kirken ble en av Toivo sine favorittlåter spilt for han i bilen, 50 cent med P.I.M.P. Etter kirken, hvor vi var over 150 tilstede var det Toivos pølsefest på Sande Prestegård.

3 uker og 2 dager gått siden kjæresten min dro avsted. Savnet er enormt etter 18 år sammen, hvorav nesten 16 år gift. Jeg bor nå i Oslo hos mine foreldre til jeg finner noe nytt siden huset skal selges….. Jeg må bare pakke det ned først. Det er utrolig vanskelig å pakke ned etter et dødsbo når noe av det du pakker det er ditt eget. Det har bare ikke betydning når det bare er meg igjen.

I stedet for blomster til hjemmet ba vi om donasjon til Sykehusklovnene da de er så viktige og de var Toivo og mins felles organisasjon som vi støttet. Anbefaler alle om å bli fast giver, eller bare gi litt.

http://www.sykehusklovnene.no

Her er Sykehusklovene inne hos meg etter min hjertetransplantasjon i 2019. Det var det selvfølgelig min fineste kjæreste, Toivo, som ordnet.

Må prøve å sove litt nå.

– Katie