Etter gårsdagen, hvor jeg sov hele dagen, ble dagen i dag ganske så mye anderledes. På en veldig god måte.
Jeg hadde en avtale med Hanne at hun skulle komme på formiddagen i dag og hjelpe meg å dusje. Jeg har selvfølgelig ikke noe problem med å få hjelp fra en sykepleier, men etter snart 10 måneder på sykehus og utallige sykepleiere som har vært inn og ut av rommet mitt, var det veldig godt å få litt hjelp fra min egen søster. Jeg er jo blitt så bra nå at jeg dusjer meg jo selv, men godt å få hjelp til hårvask og en ordentlig skrubb på ryggen.
Godt ferdig i dusjen, fikk jeg på meg mine egne klær, klatret oppi sengen og fikk i meg en brødskive og en næringsdrikk. Vi ble sittende å prate litt før Hanne skulle dra innover til Oslo. I dag skulle familien hjem til min bror for å feire min nevøs 5 års dag. Ettersom Toivo skulle jobbe i dag bestemte vi oss for å ikke dra fordi det ville blitt vanskelig for meg å komme meg frem og tilbake.
Men her satt jeg da, i sykesengen og snakket med Hanne. Rett før hun skulle dra fant jeg ut at jeg kanskje bare skulle hive meg med. Det var blå himmel, solen skinte og jeg hadde ikke vært “ute” på noen uker nå. Legen sa ja, så jeg fikk på meg jakke, fant frem den lille bærbare oksygenmaskinen og vi kom oss avgårde mot Oslo. Var nesten så jeg jeg følte at vi hadde stukket av fra noe. Så digg å kunne ta på solbriller og sitte i bil med P4. Små gleder og hverdagslige ting som betyr masse.
Vi hentet tante Bjørg først, så ned til mamma og pappa for å hente de. Mamma så jo helt perpleks ut. Det var som at hun ikke kjente meg igjen…. 🤣🤣🤣
Vel oppe på Nordstrand fikk jeg endelig sett Thomas (bror) sitt nye hus innvendig. Kjempe koselig hus og det var utrolig godt å se Thomas, Marit og Sebastian og Emilie. Marit og Tom hadde laget deilig tapas mat og det var jaggu meg noe annet enn sykehusmat.
Tre generasjoner Danielsen
Veldig fornøyd med gaver… denne var “kuuuul” visstnok.
Sebastian hadde pyntet sjokoladekaken med blå glasur og vingummi. Det var stor stas med gaver, mye latter og hyggelig tid sammen.
Jeg var ganske kaputt da jeg satt meg i bilen til mamma og pappa for at de var så snille å kjøre meg tilbake på sykehuset.
Vel fremme på rommet mitt nå. Sløver, ser litt på tv og skriver litt til deg. I morgen er det mandag så det skal bli spennende å høre om det blir denne uken jeg kan bli skrevet ut fra sykehuset. Sånn at jeg kan dra hjem til Toivo, Marcus, Arne og Otto og fortsette livet mitt.
Vi snakkes da. Takk for at du leser bloggen min. Og husk http://www.organdonasjon.no
– Katie
