I Oslo hos mamma og pappa nå. Kom inn tidligere i dag for mine to tantebarn, Sebastian og Emilie skulle komme på besøk. Lenge siden jeg hadde sett de og det var full fart. Det skal være full fart med en på fire og en på to år. Kjente at jeg var ganske sliten etterpå, så det ble en cowboy strekk på sofaen.
Det fungerte fint å sove på denne sofaen også. Jeg skal sove her i natt også.
Nå har jeg akkurat sett Salvador Sobral på Skavland. Han er den portugisiske sangeren som vant Melodi Grand Prix i 2017. Jeg husker at han hadde alvorlig hjertesvikt og nå satt han i tv studio med ny musikk og nytt hjerte. Når han fortalte at han grudde seg over å vinne for da måtte han gå fem trappetrinn til scenen for han var så sliten, kjente jeg meg igjen. Ikke i MGP biten, naturligvis for det er ingen som vil høre meg synge, men fordi jeg kjenner på den totale utmattelse. Han sa at det han orket å gjøre, var å se på filmer på Netflix. Etter seks måneder på transplantasjons listen, fikk han nytt hjerte og alt har gått kjempebra. Nå spiller han fotball og jogger. Det er to aktiviteter som er så langt fra min realitet å få til.
Jeg er ikke på jakt etter sympati, eller at folk tror at jeg syns synd på meg selv. Det er ikke derfor jeg skriver denne bloggen. Jeg skriver den for å dele min historie, kanskje noen andre føler at de ikke er alene. Det er svært få som kan relatere seg i det å skulle få nytt hjerte, og godt er det. Men når jeg så Salvador Sobral, kjente jeg meg igjen. Jeg blir sliten i trapp, jeg har kroppen full av væske, jeg ligger timesvis og ser på TV og jeg er redd. Det blir bra til slutt, men veien er lang og vanskelig.
– Katie
Jeg er innom bloggen din rett som det er, en av de tause leserne. Jeg skal ikke påberope meg å forstå fullt ut, for jeg tror man må være i samme situasjon for det. Men jeg tror jeg forstår ganske mye, basert på eget liv. Jeg har bla.a. kronisk utmattelse som i flere år var så ille at jeg knapt klarte løfte en kaffekopp, og jeg var mer sengeliggende enn oppegående. Akkurat det er bedre nå, men jeg har altså opplevd den ufattelige utmattelsen, og det med et fullstendig ok hjerte. Men.,jeg fikk et hjertebarn en gang i tiden, og det var jo vanndrivende medisiner, medisiner for å få hjertet til å slå hardere, blå negler, blå lepper, pusting med inndragninger, baby som ikke hadde krefter til å suge, osv. Så når jeg kombinerer ting fra mitt liv, forstår jeg nok en del av ditt, ja. (Babyen ble med tiden operert , det gikk bra, “babyen” min er nå godt voksen. Sånn for å ha sagt det. 😏) Jeg krysser jo fingrene og håper du får hjelp rimelig fort, for den ventetiden må være en enorm påkjenning både mentalt og fysisk. ❤️
Hei Ti Ger
Tusen takk for meldingen du skrev til meg. Ja det er mange like assosiasjoner og man kan forstå andre til en hvis grad. Så godt å lese at ditt hjertebarn har det bra. Det å få et sykt barn klarer jeg ikke å sette meg inn i, men jeg kan tenke meg at det må være utrolig vanskelig og tøft. Jeg har ikke egne barn pga hjertefeilen. Takk igjen for meldingen. Ha en så god søndag som mulig. Her i Oslo er det blå himmel og sol og det er godt.
Katie