Hey,
Da er vi godt inn i November folkens. Har ikke skrevet siden jeg var på 40 års jubileum til Norges første hjerte transplantasjon 3.nov. Det var veldig stas å bli invitert og hyggelig å møte igjen andre transplanterte og helsepersonell jeg kjenner fra opp igjennom årene. Fikk meg nytt armbånd med en beskjed jeg syns alle burde ta et standpunkt til.
Den siste uken har vært tøff, det skal jeg ikke legge skjul på. Onsdag 8 november hadde vi urne nedsettelse for min fantastiske mann, Toivo, som døde 3 september av hjerneblødning. Sorgen er ubeskrivelig og altoppslukende. Når man mister noen så brått blir det sånn et sjokk. Vi var tilsammen ti tilstede. Bisettelsen hadde vi allerede hatt den 14.september så vi møttes i kapellet ved siden av kirken. Møttes der for å samles og tenne lys for Toivo før Marcus bar urnen ned til minnelunden på Sande kirkegård. Toivo har alltid sagt at han ikke ville ha egen grav så den nye minnelunden virket perfekt i en ikke-perfekt situasjon. Det ble en fin markering selv om det ble veldig krevende å se navnet hans på søylen som var satt opp der.
Torsdag følte jeg forsvant i et vakuum av tårer og søvn før jeg på fredag måtte møte vår 16 års bryllupsdag, alene. Er det fortsatt bryllupsdagen vår da? Nå har det vært den ene merkedager etter den andre og om litt er det min første jul uten han. Og selv om jeg har en helt fantastisk familie klarer jeg ikke helt å forholde meg til julen enda.
I dag var det farsdag. Jeg fant noen fine bilder av Toivo og Marcus sammen som jeg postet på Facebook for å markere dagen. Jeg har aldri kunnet få egne barn på grunn av min helsetilstand og jeg vet det var en sorg for Toivo som ønsket at vi skulle få vårt eget barn sammen. Så det at Toivo allerede var pappa for Marcus da jeg møttehan er en gave jeg verdsetter så enormt. At Toivo og jeg sammen har oppdratt Marcus…ja jeg finner ikke ord. Marcus er min stolthet og jeg vet han var Toivo sin også jeg er så glad for at Marcus og jeg I dag holder så godt sammen 🩷
Jeg takker også min pappa i dag. Som sammen med mamma har virkelig stått brask og bram ved min side hele livet. Gjennom sykehusopphold, operasjoner og alt annet.
Håper alle har hatt en bra helg og får en nydelig uke. Ta vare på hverandre folkens….
“Yesterday is history, tomorrow is a mystery. Today is a gift, thats why its called the present”
– Katie