HEY
Det er noe som heter ny uke, nye muligheter, men jeg tenker ikke sånn hver gang mandag ruller rundt igjen. Akkurat nå om dagen kunne det vært hvilken som helst dag i uken. For alle dager er jo nesten helt like. Det eneste som egentlig har vært spennende de siste ukene har vært intervju og faktasjekking rundt artikkelen om meg og hjertetransplantasjonen jeg var igjennom ifjor. Jeg snakket med journalisten tidligere i dag og siden fredag, altså på fire dager, har artikkelen blitt lest 50.000 ganger og hatt gjennomsnittlig lesetid på cirka tre minutter.
Som den noe uvanlige “dama i gata” vet jo ikke jeg om det er dårlig, midt på treet, bra eller super bra, så da jeg fikk en melding fra han der det sto : “begge er veldig bra” ble jeg jo fornøyd. Jeg syns jo 50.000 klikk høres mye ut. Om du ikke har lest den så ligger den her:
Jeg hadde også blitt super happy om du, som leser dette nå, kunne delt linken på din egen blogg, insta og facebook. Rett og slett fordi organdonasjonssaken er så utrolig viktig, Norge har mange i organkø og det er viktig at folk/familier etc snakker om dette. Og forhåpentligvis vil da flere velge å bli organdonor sånn at skulle det absolutt verste skje, så har dere kanskje en formening om hva dere ønsker.
Jeg er evig takknemlig overfor min donor og min donors familie for at jeg fikk mulighet og sjansen til å leve mitt liv videre. Hadde ikke jeg fått den muligheten, så hadde jeg vært død nå. Og det legger heller ikke legene på Rikshospitalet skjul på. Det høres jo helt forferdelig ut, men sånn har livet mitt vært de siste 10 årene. Angst, dødfrykt, håp, desperasjon og livsvilje. Jeg har fått hjelp hos psykolog i tillegg til den fysiske hjelpen og det har vært uvurderlig. Sjekk ut og ta praten med dine nærmeste. I Norge må du “SI DET FOR Å BLI DET”.
http://www.organdonasjon.no
I dag har vi bare vært hjemme og tatt livet ganske så med ro. Jeg sto opp i sånn halv ti tiden og ble liggende på sofaen med Otto og kose etter at jeg hadde vært ute med han og gitt han fôr.
Marcus og jeg tok en liten tur på butikken for å handle noe småting. Kjøpte også en eske med den nye melkesjokolade isen. Jeg tror i hvert fall at den er ny. Det var mye nytt da jeg kom ut fra ett år på sykehus. Har du smakt på den isen? Sinnsyk god og definitivt en av de beste jeg har smakt.
I helgen fikk Toivo for seg at han absolutt måtte smake på en kurv av de norske jordbærene som var kommet i butikken. Han hadde til og med vært innom MENY her i Sande og holdt av en kurv. Som jeg måtte hente senere på dagen. Nå er jeg veldig glsd i jordbær. Gleden sto i taket da jeg endelig fikk premien jeg vant på Hyttefeber. Det er servicet Jordbæreng fra Porsgrunn Porselen til fire personer. Kjempe moro. Ikke akkurat hver dag jeg vinner noe.
Men uansett hvor mye jeg elsker jordbær kan da ikke de norske jordbærene være så sykt gode at de forsvarer en pris på 79.90kr…..?? De var gode, men ikke verdt prisen og de var ikke dobbelt så gode som de belgiske.
Resten av dagen gikk egentlig bare med til akvarell maling. Utrolig nok så ble jeg spurt av ei venninne av mamma om jeg vil illustrere barneboken hun skriver. Jeg trodde jo ikke det jeg leste da jeg fikk emailen med forespørselen. Jeg? Illustratør for en barnebok? Det er jo utrolig flatterende og jeg blir jo selvfølgelig interessert. Men så kommer selvfølgelig usikkerheten. Jeg har jo faktisk ikke drevet med dette mer enn fra januar. Men jeg tar jo de fleste utfordringer på strak arm. Og jeg er overbevisst om at jeg skal skal klare det. Så nå har jeg begynt å lese delesr av boken, ta notater og male litt. Det som er spennende er jo at andre liker det.
Nå skal jeg bikke i seng. Selvfølgelig altfor sent, men det er jo på grunn av smertene i leggen som jeg faktisk syns er blitt vondere. Jeg må jo ta smertestillende som igjen gjør at jeg blir sløv, svetter noe vanvittig og kjenner det generelt i hele meg. Heldigvis har jeg ny time på Drammen sykehus på onsdag. Og selv om det ikke er til ortopeden, men til kardiologen, så er jo han jo dypt engasjert og tilstede med min situasjon.
Shit…..skulle jo bikke jeg. Nå begynner søren i meg solen å stå opp igjen. Jaja, er jo ikke akkurat lenge den solen er borte om dagen.
Vi snakkes da og husk, stikk gjerne innom artikkelen om meg, les den og del den gjerne på Facebook profilen din så vi sammen øker fokus på Organdonasjons saken.
– Katie
⁸
