Hey
ikke skrevet på en ukes tid nå. Kom hjem fra Hamar forrige søndag og gikk rett inn i en ny bølge av tunge dager. Det er mange som sier at sorg går i perioder, men det er feil. En periode har en slutt, det har ikke sorg. For meg går sorg i bølger som slår inn. Noen er små som du knapt ser mens andre er så store at de sluker deg. Noen ganger er det også bare en bitte liten ting som et ord eller en gjenstand som setter det hele i gang mens andre ganger kan man sitte med andre og mimre og snakke om det og være helt ok, til og med smile og le av de beste minnene.
Onsdag i forrige uke kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde nok fôr til Otto og det var sent på kvelden. Jeg rakk og kaste meg i bilen og kjørte opp til Colosseum på Majorstua før Musti stengte. Da jeg kom ut i bilen fikk jeg øye på en av Toivo sine distinksjoner i midt konsollen …… og det var nok. Begynte å gråte og måtte gråte meg ferdig før jeg kjørte videre. Mens jeg satt der og gråt banket det plutselig på vinduet…. jeg kikket opp på en mann som sto utenfor. Jeg tok ned vinduet og han så på meg med milde øyne og sa “går det bra eller?”…. Jeg svarte at det gikk bra, bare hadde en vanskelig dag. Er så takknemlig for at det finnes sånne mennesker i verden.
Apropos Toivo sine distinksjoner, jeg har samlet de jeg har funnet og lagt de i en boks med andre ting etter han. Planen er vel å etter hvert lage en minne eske. Men distinksjonene har jeg lyst til å lage noe ut av. Jeg la det ut på en Facebook side som handler om hobby ideer og spurte om noen hadde forslag til hva jeg kunne gjøre med de. Fikk masse respons så må bare tenke litt på det.
Sist lørdag møtte jeg Toivo sin venn, Gjermund, ved lageret på Liertoppen. Han har vært så utrolig snill og hjelpsom med alt etter Toivo ble borte. Han hadde vært og hentet hengeren i Sande som Hild Frøya, Hanne og jeg hadde fylt ferdig. Sammen tømte vi den inn i lageret. Det er veldig rart og trist å se alle tingene mine på lager. Et samliv, ekteskap og liv som vi har delt klemt inn i en kontainer boks. Å se lageret fult føltes som at vårt liv ikke hadde vært vårt. Det var noen andres liv og jeg sto på utsiden og så inn på det.
Da jeg senere samme dag la bilde av lageret ut på Facebook fikk jeg en kommentar som har nesten hjemsøkt meg siden. “Føler du deg sønderknust IGJEN . ta deg sammen og fortsett”.
Hvem skriver sånt til noen som sørger?? Hater at noen kan skrive noe sånt. En blanding av skuffelse og sinne mot vedkommende som skrev det…. har lyst til å slette kommentaren…
I går reiste mamma og pappa til sør Frankrike så nå har jeg leiligheten for meg selv. Det er godt. Som avskjedsgave fra Otto, sikkert reaksjon på at de skulle reise, tisset han i kofferten til mamma kvelden før. Heldigvis i den siden av kofferten uten klær, men måtte jo selvfølgelig ta alt ut og bytte koffert. Den han tisset er det bare å kaste. Otto har vært litt rar de siste ukene. Først tenkte jeg det kunne være varmen, men det er noe som ikke stemmer. Så i morgen skal vi til Drammen for han har time hos veterinæren der kl 10.15. Han må jo også ha en rabies vaksine, men veterinæren vil sjekke han ut før han får den.
Tanken på at han skal bli alvorlig syk orker jeg ikke ha. Det ville vært “to much” akkurat nå. Han og jeg skal jo flytte til Stockholm om litt over en måned. Det tenker jeg skal bli godt. Få en miljøforandring noen måneder.
I dag møtte jeg en barndomsvenninne, Hege, som jeg ikke hadde sett på flere år. Vi møttes på Baker Hansen på Adamstuen i Oslo. Det var super hyggelig med en catch up. Snakket om “gamle dager”, om Toivo og om hennes familie. Vi skal prøve å møtes igjen før jeg flytter.
Når de verste dagene kommer maler jeg, som mange av dere vet. Det er min terapi, min “art therapy”. Jeg kjøpte en ny liten bok til å male litt i så den ble flittig tatt i bruk denne uken.
Nå skal jeg legge meg. Søvn er ikke akkurat det jeg er best på om dagen. De to siste nettene har jeg tilbragt på sofaen. Sover egentlig ganske bra på sofaen, men må sove i sengen for å bruke masken. Ettersom jeg har time på lunge poliklinikken førstkommende torsdag burde jeg så absolutt brukt den nå hver kveld. Så de har mer info å lese av den når jeg kommer dit.
Vi snakkes da
– Katie