Sov så godt i natt på rom 3018, men jeg sover stort sett alltid godt på sykehus. Våknet litt tidlig, men fikk et par timer til etter at jeg tok på øyemasken. Da klokken var litt over åtte ble jeg vekket for blodprøvetaking. Hun skulle ha åtte reagensrørglass med blod så jeg var super happy da blodåren ikke klappet sammen. Årene mine er jo så dårlige så ofte klapper de sammen og da må jeg stikkes på nytt.
Ettersom jeg skulle på ultralyd av magen, nyrene og leveren fikk jeg ikke lov til å spise. Det er så rart hvordan man blir ekstra sulten de dagene man må faste når man på alle andre dager hvor man ikke faster ikke tenker så mye på mat om morningen. Det er ofte jeg ikke klarer å spise frokost før jeg har vært våken ett par timer. Men måtte bare “suck it up”.
Da jeg kom tilbake fra ultralyden kom GUCH sykepleier, Katrine, og vi satt og snakket litt om alt som skjer nå, da sykepleieren min kom for å fortelle at de ville ta venstre og høyre katetriseringen i dag, og det om kort tid. Det er den undersøkelsen jeg har gruet meg mest til. De skal ned til hjerte og se på det via årene på siden av halsen. Når jeg har blitt katetrisert før har det vært via lysken, noe som har vært krevende. Så var ganske nervøs da jeg innså at det skulle skje kjapt i dag. Fikk en valium, men jeg ble hentet etter fem minutter så den hadde jo ikke rukket å virke……. man går virkelig fra 40 år til 4 år på et øyeblikk.
Jeg fikk ha med meg sykepleieren min og i veneflonen i hånden fikk jeg litt godsaker (beroligende) så jeg skulle slappe av. Lokalbedøvelsen var sinnsyk vondt, men etter det gikk det egentlig ganske greit. Mye mindre overveldende enn katetrisering via lysken. Verdiene og det legene så etter stemte godt med hvordan de mente det skulle være. Det er bra for da fortsetter de utredningen, men det betyr jo bare at det stakkars lille hjerte mitt ikke har det noe bra. Selv om jeg vet det allerede er det jo ikke noe lystig å tenke på.
Like etter at jeg kom opp på rommet kom Toivo og det er jo alltid godt. Vi snakket litt sammen mens jeg slappet av i sengen før vi tok en tur ut. Vi gikk ned i kiosken hvor jeg kjøpte meg en velfortjent is og vi gikk ut og kjente på solen. Da vi kom opp på rommet igjen var jeg så utrolig trøtt og sliten, så Toivo dro og jeg sovnet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort uten Toivo. Han gir meg så mye ro, kjærlighet og støtte. Vi får virkelig testet vårt sterke bånd. Får meg til å tenke på hvordan “i gode og onde dager” virkelig stemmer. Som par har vi virkelig vært igjennom mye og det er helt utrolig hvordan vi bare vokser nærmere og nærmere for hver dag. Han er min helt <3
Jeg ble vekket klokken fire for da skulle jeg måle blodsukkeret mitt. Det må jeg gjøre fire ganger i dag som en del av utredningen. Jeg kjente at jeg var ganske øm i halsen for bedøvelsen var jo gått ut av kroppen. Jeg fikk hentet meg litt mat. I dag var det torsk og det var ganske ok. Etterpå var det litt dessert. Det må man ha. Og selvfølgelig litt Friends på tv’n.
Nå på kvelden fikk jeg besøk av Hanne og Hedvig og det var kjempe koselig. Jeg møtte de nede i kiosken og så gikk vi opp til rommet mitt på sengeposten. Hedvig danset rundt på rommet mitt med mobilen sin og spiste godteri vi hadde kjøpt med fra kiosken. Er sånn fleste 12 åringer er. Gir meg energi selv om jeg nå er ganske sliten. I morgen kommer Toivo igjen på dagen og mamma, pappa og Solveig på ettermiddagen. Det gleder jeg meg til. Alltid koselig med besøk.
Nå har jeg spist en liten yoghurt, skal straks ta en haug med kveldsmedisin og så slappe av. Lade opp til morgendagens undersøkelser og samtaler. Vi snakkes da
– Katie
#medfødthjertefeil #hjertefeil #hjertesvikt #organdonasjon #hjertetransplantasjon #helse #mentalhelse #angst #depresjon #rikshospitalet #ous #vmh #kjærlighet
