Hei du
Endelig kom solen ut igjen. Nå har det vært en helg med regn og grått vær, noe som egentlig har vært ganske deilig. Det er jo viktig bakken og vår kjære morder jord. Det var vel for 2-3 år siden at det var så varmt over så lang tid, at noen bønder måtte nødslakte dyrene sine på grunn av manglende fór. Vi må ha regn også. MEN, nå har solen kommet frem igjen og vi skal visstnok, i henhold til værdamen på TV2, få godt og varmt vær til helgen og enda litt lengere. Det er digg det da. Bare en liten oppfordring om du skal tilbringe mye tid ute i solen, husk solkrem med høy faktor #fuckcancer!!
Ikke akkurat at dette kommer som den største overraskelsen i dag, men ny time og ny tur til Drammen Sykehus i dag. I dag hadde jeg to timer der. Først hos Ingebjørg på Hjertesvikt Poliklinikken, hvor jeg tar blodprøver, og så bort på Lunge Poliklinikken for å lese av Bi-pap maskinen min og samtale. Bi-pap maskinen er en masking med en maske jeg må sove med. Den hjelper med å puste riktig, forbygge pustestopp om natten og gi meg riktig mengde oksygen og opptimalt med CO² avfall. Poenget er at jeg ikke har vært så flink som jeg burde til å bruke den. Men nå har jeg fått ny maske som satt mye bedre på, så håper jeg får sovet bedre med den. Etter timen på Lunge pol. dro jeg tilbake til Ingebjørg fordi mens jeg var “borte” hadde svarene på blodprøvene jeg tok aller først ved ankomst på sykehuset, kommet tilbake. Alt så veldig bra ut. Og ikke noe er bedre enn det. Jeg fortalte om gårsdagens time på Ullevål til stor glede og engasjement hos Ingebjørg.
Etter timen ble det jaggu meg tid til en is i kiosken på sykehuset før vi kjørte hjemover. Jeg hadde ikke tatt smertestillende enda da, så smertene var sinnsyke og jeg var kjempetrøtt og utmattet. Smerte gjør jo at man blir utrolig sliten og utmattet, for det gir seg ALDRI!!
Vel hjemme tok jeg smertestillende, hentet meg et glass med noe å drikke og satt meg i sofaen for å se litt tv. Toivo dro avgårde og Marcus stakk for å løpe litt, så fikk faktisk tiden hjemme alene. Det er jo litt luksus i det noen ganger også. Hadde selvfølgelig Otto gutten min her og jeg tok med han ut en liten tur. Jeg orker jo ikke akkurat å gå så langt, men litt ble det.
er det en liten tomat jeg ser…… 🍅
Etter min lille gåtur og Otto og jeg hadde kommet oss inn med vår lille selvplukkede blomsterkvast, ringte mobilen min. Jeg så jo med en gang at det var fra Drammen Sykehus og tenkte først det måtte være Ingebjørg med resten av blodprøvesvarene mine. Men det var det ikke. Det var ortopeden som hadde henvist meg til Ullevål i går. Han ringte for å fortelle meg at han hadde snakket med legen jeg var hos i går og sammen ble de enige om at jeg måtte ta en ny MR. Og time til denne MR undersøkelsen av beinet kunne jeg få allerede kl.15.15 i morgen allerede… Fra å ha følelsen av å leve i en glemt dvale angående infeksjonen i beinet til at det nå virkelig er tatt tak i så det skjer noe hver dag er jo veldig deilig, men kjenner at det også tar på og gjør meg veldig trøtt. De må selvfølgelig sjekke ut MR resultatet før det skjer noe mer, men er jo veldig spent på neste skritt. Det kan se ut som det blir en ny operasjon på leggen……. for operasjoner har jeg jo ikke hatt nok av….heheheh.
Nå skal jeg slenge meg ned på sofaen, på en kladd jeg måtte hente ut i går på apoteket, sammen med Toivo og Otto og nyte kvelden med de. Lade opp til enda en dag på sykehuset igjen i morgen. Men før jeg gjør det anbefaler jeg deg til å sjekke ut artikkelen om meg og hvordan jeg har opplevd deler av livet som medfødt hjertesyk, men også om hvordan det var å gå igjennom en stor hjertetransplantasjon og påfølgende år på sykehus med alvorlige komplikasjoner. Det er interessant og vil kanskje gi en forklaring på hvorfor jeg ikke alltid har kunnet være med på forskjellige aktiviteter etc. Har ikke alltid vært lat!! #skjultsykdom
Linken er :
Sjekk også ut min hjertesak Organdonasjon og interesseorganisasjonen jeg er medlem i :
Vi snakkes
– Katie
