Livet på trykk

Hey

Klokken er 01.54 og jeg får ikke sove…. om noen minutter mister jeg en time til fordi klokken skal frem til sommertid. Notting Hill går på tv…..men i bakgrunnen….jeg følger ikke med.

Da jeg sto opp i dag og gikk inn på Facebook så jeg rett på et bilde av Toivo og meg. Tenkte først at jeg ikke husket at jeg hadde publisert det der, men så gikk det opp for meg at det var artikkelen min fine nabo, Marianne, har skrevet om oss og om organdonasjon. Hun spurte meg for ett par måneder siden om hun kunne skrive en artikkel for Sande avis. Som skulle publiseres i påsken. Så jeg visste at artikkelen var på vei. Innså også at den ligger på Drammens Tidene og Jarlsberg avis også. Om du vil lese kan du gå inn på linken :

https://www.sandeavis.no/nar-doden-gir-liv/f/5-72-271225

I går var vaskedamen som kommer til mamma og pappa her og da hun skiftet på sengen min hadde hun sett bilde av Toivo som jeg har ved pulten. Hun hadde lent seg mot bilde og sagt at han måtte passe på meg og at “det kommer til å gå bra med Katie”. Hun fortalte meg at i det hun sa det fikk hun gåsehud. Som at hun følte at han var der. Det er en fin tanke. Jeg håper Toivo er her med meg.

Husker tilbake til den første gangen jeg møtte han i Oslo. Hvor nervøs jeg var, hvor nervøs han var, men hvor lett det var. Hvor fort trygg vi begge var. Jeg har fått mange meldinger etter at Toivo ble borte og alle forteller meg hvor fin, snill og omtenksom fyr han var. Jeg også skjønner at ingen ville sagt noe vondt om han, men når folk forteller meg hvor mye han hadde snakket om meg til de…. feller jeg noen tårer og prøver å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er som har opplevd en sånn stor kjærlighet….

Om du er her Toivo så hør nå

Tusen takk. Takk for at du elsket meg så inderlig, takk for at du alltid var ved min side, takk for at du alltid passet på meg og passet på at jeg hadde det bra. Takk for at du sloss de kampene jeg ikke maktet. Takk for at du tok på deg dress og 17 mai slips og var hos meg på sykehuset, takk for at du lagde full julemiddag da jeg ikke fikk komme hjem fra sykehuset på julaften og Toivo, takk for at du ga meg muligheten til å være en mamma når jeg ikke kunne gi deg et barn.  Jeg skal passe på Marcus og kommer alltid til å være der for han. Det må du vite 🩷

Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor du ble borte så brått og ung. Det var jo ikke sånn det skulle bli… vi skulle jo bli gamle sammen i Spania jo….

Elsker deg kjæresten min 🩷

Nå har klokke hoppet frem så den er 03.24… Notting Hill er straks ferdig, men tror jeg blir på sofaen i natt….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg