Det er snart 12 uker, eller 80 dager, siden Toivo døde….. det er sikkert de som sier 3 måneder, men jeg teller fortsatt uker og dager. 80 dager siden livet mitt brått ble noe helt annet og jeg var helt ute av kontroll til å gjøre noe med det.
Mange ganger i løpet av livet har jeg enten hørt noen si, eller jeg har sagt selv “du vet aldri hva morgendagen byr på”. Man tenke aldri at noe skal skje med en selv.
Men for 80 dager siden døde min kjære mann, elsker, bestevenn, klippe, kjæreste og “partner-in-crime” brått og helt uten forvarsel av en massiv hjerneblødning etter et krampeanfall og påfølgende fall i gulvet på akuttmottaket på Drammen sykehus to dager tidligere. Har du lest bloggen min før så har jeg skrevet om dette, hvordan jeg prøver å navigere meg gjennom sjokket, tapet, sorgen og livet som sakte men sikkert venner tilbake til det normale.
Mitt liv har på ingen måte vendt tilbake til noe normal. Etter 18 år med Toivo, nesten 16 av de som ektepar, kommer aldri mitt liv til å komme tilbake til normalen. Ikke den normalen jeg har vært vant til.
Toivo mistet livet sitt på denne jorden, men følelsen av å selv ha mistet mye av mitt liv er så absolutt tilstede. Huset vårt føles ikke lenger som et hjem så der orker jeg ikke bo. Det skal selges etter nyttår så Marcus kan få arven etter sin pappa. Jeg vil ikke bli I Sande da hele min familie og mange av mine venner bor i Oslo, men å kjøpe bolig i Oslo som ufør med ikke altfor mye egenkapital er nesten umulig…..
Nå bor jeg hos mamma og pappa på Skøyen I Oslo i en alder av 45…. på ubestemt tid. Har ikke råd til noe annet før huset er solgt for det betaler jeg fortsatt boliglån på.
Jeg snakker til Toivo rett som det er. Jeg håper han hører meg og passer på meg. Jeg savner deg Toivo. Jeg savner dine daglige kyss, klemmer, “i love you” og tilstedeværelse. Det er forferdelig stille uten deg……
Jeg har kjøpt flybilletter til USA i desember. Har jo ikke vært der på 20 år så det blir sikkert gøy. Kjenner det skal bli godt å dra langt herfra for noen uker. Bare ha andre tanker for noen stakkede stunder håper jeg….
Tilbake på sofaen i natt….. med Otto
– Katie
Varme tanker ❤️
takk 🩷