Hola!!
Det er lyseblå himmel og små spredte skyer over Drammen i dag. Jeg sitter på rom 407 på medisin 1 på Drammen Sykehus. Rommet mitt er på andre siden av bygget så utsikten er i hvert fall bedre. Jeg slipper også de insensitives nattrøyking utenfor akuttmottaket på “Røyking Forbudt” området. Ganske utrolig at noen bare driter i det.
Anyway, skulle vel egentlig etter planen skrives ut igjen nå etter et par dager med intravenøst antibiotika, men skjønte allerede lørdag kveld da jeg ble lagt inn igjen at det ville bli noen dager lenger. Dette ble mer eller mindre bekreftet i går av visittlegen og så definitivt i dag. På ettermiddagen i dag kom det en ortoped igjen for å se på leggen min. Vi har egentlig alle lurt på hvordan tidligere ortopeder som har sett på såret, kunne si at det “egentlig ser ganske bra ur”. Jeg spurte han om det og han syns det var litt rart for han syns ikke det så noe videre ut. Så nå blir det mest sannsynlig MR for å se om det er noe infeksjon i det lille leggbenet som ligger ved siden av det store. Er det det, så må jeg gjennom en biopsi av leggvevet og settes på en behandling som i verste fall kan bety 3 nye måneder på sykehus. DET gidder jeg egentlig ikke bruke mye tid og energi på å bekymre meg for nå. Jeg får ikke gjort noe fra eller til her jeg sitter.
Det nye hjertet mitt har det fint, min allmenn tilstand er super, musklene begynner å komme seg og jeg føler meg bra. Det er bare det helvetes benet. Mamma lurte på hvorfor jeg ikke satt under sengen min og gråt, men hva ville det hjulpet?? Som jeg ser det, vil det bli en bedring på det benet en vakker dag. Om det er neste uke, måned eller år, det vet jeg ikke, men en dag gjør det det. Og da fortsetter jeg med mitt nye liv som jeg har fått i gave fra en snill donor/donorfamilie.
Toivo skulle egentlig komme innom i dag med mer tøy og malesakene mine, men han er ikke i form, så han kommer i morgen istedet. Skal bli godt å se han igjen og å få mine egne klær. Har jo bare ett sett med tøy her og det var det jeg hadde på meg på lørdag da jeg ble lagt inn. Heldigvis får jeg jo sykehusskjorte her, men ingenting slår mine egne klær. Spesielt når man er så lenge på sykehus at man føler at man bor der.
Nå skal jeg be om en smertestillende på grunn av det benet. Om en halvtime kommer sykepleieren med runde nummer tre av fire av antibiotikaen som skal henges opp på stativet. Heldigvis tar det bare en halvtimes tid for det å renne inn i åren, hvis åren min spiller på lag da vel og merke. Vi snakkes folkens.
– Katie
IT’S FLAMINGO TIME
(Ikke jeg som har malt)
