K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Som at ikke operasjon og smertene derfra var nok, fikk jeg begynnende smerter i høyrebenet mitt på ettermiddagen for to dager siden. Jeg fant ut at jeg skulle bare se om det gikk over, men det ble jo aldri bedre. Da jeg haltet inn på kjøkkenet/stuen på avdelingen i går ettermiddag kommenterte den ene sykepleieren min benet mitt og sa hun ville at en lege skulle se på det. Det tok ikke veldig lange tiden før han sto på enden av sengen min og kikket. Benet var veldig stint og hardt og hadde alle de samme symptomene som venstre benet hadde i mars da jeg hadde muskelblødningen. For å utelukke blodpropp, ble det sendt en henvisning til ultralyd. Hørte ikke noe mer utover kvelden og ble forespeilet at det ville skje i dag tidlig. Men 21:43 i går kveld dukket det opp en portør og vips var jeg på ultralyd benken. Legen kunne ikke finne noen tegn til blodpropp og godt er det. Ble sendt tilbake til avdelingen og fikk smertestillende. Det ble en lang natt med smerter og at “naboen” lå med en oksygenmaskin. Fikk heldigvis ørepropper så sovnet litt mellom slagene.

Da jeg våknet i dag kjente jeg at smertene i operasjons sårene var begynt å bli litt bedre. Smertene i benet kommer og går hele tiden så da fikk jeg lov til å dra hjem Men før jeg dro fikk jeg besøk av verdens beste Gibsy. Gibsy passet på meg på intensiv avdelingen da jeg var barn. Hun har lang kjennskap til oss voksne med medfødt hjertefeil og selv om hun har gått av med pensjon, kommer hun allikevel innom og hilser på venner og kjente. Jeg hørte henne lang vei og ble bare sååå glad. Satt lenge og skravlet og hun ble sittende en stund. Det var visst to andre voksne med medfødt hjertefeil der i tillegg til meg, men jeg vet ikke hvem de er. Utrolig kon så kjenner jeg ikke alle. I hvert fall ikke de som ikke har vært med fra starten av eller vært aktive i www.vmh.no.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mamma kom opp på Rikshospitalet og hentet meg. Det var helt ok å forlate sykehuset i det været vi har hatt i Oslo i dag. Nå skal jeg bli noen dager her hos mamma og pappa så dro jo ikke hjem-hjem. Da jeg kom til mamma var jeg blitt ganske sliten av turen og litt små kvalm så sovnet tvert på sofaen. Nå har i hvert fall rehabiliteringen begynt med diverse goder.

Håper dere alle får en strålende ettermiddag og kveld. Så snakkes vi snart.

– Katie

Hey!

Nå er det over to døgn siden jeg ble operert. Kirurgen tok ut livmoren min og egglederne mine. Jeg ble liggende på oppvåkning ett døgns tid, som er litt lengere enn vanlig. I går formiddag kom jeg tilbake til kardiologisk sengepost. Utpå ettermiddagen kom kirurgen også for å fortelle meg at operasjonen hadde gått bra. Hadde ikke hatt noen blødninger og han hadde fått ut alt. Men som han sa, man kan aldri være 100% sikker på at ikke en liten “djevel celle” hadde satt seg en annen plass. Kirurgen var nesten sikker på at det var kreftceller, men jeg fåt ikke svar på det før om tre uker. Har ikke tenkt til å bruke mye tid på å bekymre meg. Jeg får jo ikke gjort noe med dette nå. Så nå blir det kontroller de neste fem årene, hvor av de to første hver tredje måned. Det er jo kjempebra at jeg blir fulgt opp så tett. Etter en ganske slitsom og vondt natt følte jeg at dagen i dag skulle bli så mye bedre. Men så feil kan man ta. Hatt en del smerter og er ganske øm. Men det er vel bare å forvente to dager etter kirurgi.

I går kjente jeg at det begynte å murre litt i det høyre benet. I mars fikk jeg jo blødning i venstre leggmuskel. Det var ekstremt smertefullt og jeg klarte til tider ikke å gå. Det var litt den følelsen jeg fikk nå også og da sykepleieren min så at jeg haltet spurte hun meg hvorfor. Før jeg visste ordet av det var det en lege på rommet mitt og det er nå bestilt ultralyd av høre legg for å utelukke blodpropp og for å sjekke om det kan være en ny muskelblødning. Hipp hurra!!

Jeg lurer på når alt dette skal gi seg. Kan jeg please få en sommer uten så himla mye smerter? Det hadde jeg satt pris på. Skal bli her til i morgen i hvert fall. Nå får vi vel se om de finner noe annet sånn at det endrer seg, men får satse på utskrivelse mañana.

Nå skal den fine utsikten og den deilige kveldsmaten nytes så vi får ta det igjen siden.

– Katie

………….fikk snakke med kirurgen som skal operere meg i morgen. Han var veldig hyggelig, forklarte meg hvordan operasjonen utføres i morgen. Må innrømme at jeg måtte løfte haken opp fra gulvet da han hadde vært her. De skal lage fire snitt på magen, en ved navelen og tre litt lavere ned. Han skal inn med utstyret og løsne livmor og eggledere som de etterpå trekker ut fra skjeden…..javel!!! What the hell!! Så sier han at jeg må på  kontroll de neste fem årene, hvor de to første er hver tredje måned. Dette for å sjekke at det ikke er utviklet kreft i eggstokkene som jeg får beholde. Jeg er en ganske positiv og sterk jente, men tanken på kreft skremmer jo vettet av meg. Med medfødt hjertefeil ser jeg at kreft behandling med cellegift og stråling kan bli tricky. Man skal ikke bruke tid og energi på å bekymre seg for noe som ikke er skjedd enda. Og som ikke behøver å skje, men timesvis alene på et sykehusrom gjør at tankene flyr litt her og der. 

Når man lever med en alvorlig sykdom hele livet så syns jeg det er lett å falle inn i en skummel tankegang, spesielt når jeg er alene. Jeg tar meg selv i å kjenne etter hver gang det stikker et sted i kroppen, hvis jeg blir litt svimmel eller får litt vondt en plass. Kan det være noe galt med hjerte. Det kan til tider være super slitsomt og det tærer på til tider. Mange sier til meg : “wow, 11 små og store hjerteoperasjoner? Du må være sterk?” Kan love deg at det ikke alltid jeg føler meg så sterk. 

Jeg måtte bryte tankegangen min isted og gikk meg en tur i korridoren her. Det virket faktisk og denne bloggen er jo litt terapautisk. Får luftet tankene mine og forteller hvordan jeg har det. Tror virkelig ikke jeg er alene.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Nå blir det et utvalg av crap-tv før jeg tar kvelden. Litt tidlig kanskje, men hva skal man finne på? Kjøpte  eg Se&Hør, men jeg løste kryssordet i løpet av 10 min…..kjedelig når det skjer. Vi snakkes da 🙂

Katie

Hey

Da var permen over og jeg er tilbake på Rikshospitalet. Det blir en litt lang dag i dag, men er jo ganske vant til det når jeg er på sykehus. Jeg har tatt de obligatoriske blodprøvene. Det er alltid like artig. I dag fikk jeg en dame som absolutt ikke ville høre på meg da jeg forsøkte å fortelle henne hvilken arm og åre hun burde bruke hvis hun ville fylle glassene sine. Det er kanskje ikke så mange som liker tips i jobben, men når jobben din er å stikke en nål i armen på folk så kan det jo hende at pasienten har en idé om hvor det kan være lurt å stikke. Hun motvillig hørte på meg og blodet kom…..yeah. Har litt erfaring etter 37 år med dette. 

Etter blodprøvene var det opp på avdelingen og rommet mitt. Har vært kjempeheldig og fått enerom. Det er luksus.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Snakket med min sykepleier og fikk beskjed om at jeg var nummer en på operasjonslisten i morgen og skal opereres kl.08.00. Det er jeg strålende fornøyd med ettersom det er utrolig kjedelig å måtte faste fra dagen før for så å måtte vente til langt på dag… Kirurgen som skal operere meg kommer opp fra Radiumhospitalet i ettermiddag/kveld for å snakke med meg. Det er jo veldig greit å få noen ord med han. Jeg aner jo ikke noe om operasjonen, bortsett fra at det er kikkhulls kirurgi. Vet jo ikke hvor lang tid det vil ta eller noe. Greit å vite når man har familie som skal komme opp.

I dag var det ordentlig dritt vær, men deg gjør det enklere å være inne. Heldigvis får jeg lov til å gå ned i kiosken hvis jeg vil. Mulig jeg går ned og kjøper meg noe å lese, men nå skal jeg slenge meg bakover i sengen og se på tv. Vi snakkes

Katie

God lørdag 

og takk for at du stikker innom bloggen min. 

Selv om alle butikkene var åpne igjen i dag kom jeg meg ikke ut av leiligheten til mamma og pappa. Trøtt og sliten etter i går, selv om det ikke ble så sent.
Ettersom jeg fikk dra på perm innså jeg at jeg ikke hadde så mange ok klær med meg. Meste av det som er i bagen min er treningstøy og klær som blir komfortable å gå med etter operasjonen. Det fungerer ikke å gå ut og spise i treningstøy så jeg tok turen hjem til Drammen for å hente litt mer tøy.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Her bor jeg da. På Konnerud i Drammen. Med min kjære, en stesønn og min lille baby, dvergdachsen Mack. Han ble jo helt vill da jeg kom hjem. Alltid så hyggelig å bli møtt av han når jeg går igjennom døren hjemme.

Pakket en ny bag og kjørte tilbake til Oslo igjen. Jeg sminket meg, skiftet og dro avgårde. Hadde avtalt å treffe en venninne på TGI Fridays på Karl Johan kl. 18:00.
Var super sulten, men kom litt tidlig så tuslet rolig nedover. Fikk litt 17.mai følelse på Karl Johan i går. Det var jo 1.mai så flagg på alle flaggstenger.

TGI Fridays var som alltid bra. Spiste, as usual, altfor mye mat…..først buffalo wings…..så blue cheese burger og ettersom tiden gikk og jeg ikke skjønte jeg hadde spist nok ble det jaggu meg en dessert på meg også.

Jeg ble så mett at jeg gikk tilbake til trikken og Nationaltheatret i et meget rolig tempo. 

I dag har jeg ikke gjort noe som helst og noen ganger er det ganske deilig også. Bare slengt på sofaen med kattepusen Elle og TV. Burde så absolutt gått en tur i Forgnerparken eller noe, men kom aldri så langt.

Har mange tanker som svirrer rundt i hodet nå tre dager før operasjonen. Snakket jo med anestesilegen mens kardiologen var der og da fikk jeg vite at de slår av hjertestarteren min under operasjonen. Det er utrolig hvor mye lit man legger i den boksen, men det er jo en sikkerhet. De forsikret meg om dette ikke var noe problem fordi de ville feste “pads” på meg sånn at hvis jeg fikk noe flimmer tull kunne de elektro konvertere meg “utenfra”. Syns det er skummelt samtidig som jeg stoler fult og helt på de. Tror ikke jeg kunne vært på et bedre sted enn Rikshospitalet under operasjonen tirsdag.

Ha en strålende lørdag godtfolk så snakkes vi snart

-Katie

Hei

Da var jeg kommet med på Rikshospitalet (mitt andre hjem) og kardiologisk sengepost. Kan ikke få sagt det nok hvor glad jeg er for å være her og at operasjonen skal utføres her. Har tatt EKG, målt blodtrykk og tatt blodprøver. Og hipp hurra, alt så bra ut. Veldig fornøyd med at de blodprøvene jeg tok var fine. Etter en liten stund kom legen som var på sengeposten i dag innom og etter litt kom anestesilegen og kardiolog fra GUCH klinikken (GUCH=Grown Up Congenital Heartdisease). Det er en egen pasientgruppe for oss voksne med medfødt hjertefeil. Anestesilegen gikk igjennom hvordan operasjonen ville bli fra deres hold i forhold til narkose etc. Det vil være en anestesilege som jobber i hovedsak med hjerteoperasjoner som skal passe på meg. Så kom det enda en kardiolog fra GUCH klinikken og vår egen kontaktsykepleier. Jeg kjenner jo alle som jobber der ganske så godt så det er hyggelig å være der. For tre år siden da jeg fikk hjertesvikten min var jeg jo der i ukevis. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg fikk beskjed om at operasjonen var flyttet til tirsdag. Det var jo den opprinnelige dagen så det er greit. Ettersom jeg ikke må være på Rikshospitalet til da ble jeg sendt hjem på perm til mandag kl. 12:00. Da må jeg tilbake for å ta flere blodprøver ettersom de jeg tok i dag, en såkalt pre operativ “pakke”, bare varer i tre dager.
Fikk vite at det kommer to kirurger fra Radiumhospitalet for å operere meg og de kommer innom for en prat tirsdag morgen. Veldig greit å få et ord med de også. Operasjonen skal gjøres laproskopisk (kikkhull). Det har jeg aldri vært igjennom før, enda jeg har hatt 11 operasjoner. Det er visst mye mer skånsomt og mindre smerter så det blir nok bra. Må bli noen ekstra dager ettersom de vil følge med litt ekstra.

Klokken 15:30 tuslet jeg ut av Rikshospitalet for å dra på perm. Solen skinte og det varmet godt i ansiktet. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en taxi hjem til mamma og pappa, men ombestemte meg og tok trikken. Er ikke så veldig ofte jeg er i Oslo og savner jo byen “min”. Gikk av på Oslo Tinghus og gikk forbi Bristol og ned til Karl Johan. Gikk i musetempo nedover mot Nationaltheatret. Jeg tok bilder og følte meg rett og slett som turist i egen by (selv om jeg bor i Drammen nå).

  
Riksen i deilig vårsol.

Nå er det langhelg og avslapping på høyt nivå. Blir i Oslo nå og skal kose meg her i helgen. Var ute med venninne i går, skal ut og spise middag i byen med en venninne og det gleder jeg meg til. God langhelg til dere alle.

– Katie

Hei

Ja, da har jeg kommet meg til Oslo og er hos mine foreldre. Her skal jeg sove i natt ettersom jeg skal være på Rikshospitalet kl. 10:00 i morgen og jeg orker ikke sitte i timevis med kø fra Drammen i morgenrushet. 

Har de siste dagene kjent litt på dette med nerver. De dukker opp av og til. Plutselig så tenker jeg på noe annet og så er de der igjen. Jeg føler nesten at jeg er mer nervøs nå enn da jeg skulle ha åpen hjertekirurgi. Merkelig egentlig, men med en hjerteoperasjon så vet jeg litt hva jeg går til og hvordan tiden blir etterpå. Nå, selv om operasjonen er mindre og sannsynligvis mye mer skånsom hvis de tar kikkhull, har jeg ingen anelse om hvordan de skal gjøre det. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg føler at jeg ikke har kontroll. Dette er hjernen som spiller meg et puss igjen ettersom jeg ikke har noe kontroll ved en hjerteoperasjon. Jeg pakket bagen min som jeg skal ha med meg og det var ikke så lett. Rett og slett fordi jeg ikke vet hvor lenge jeg skal være der. Hvordan blir operasjons såret eller sårene. Kan jeg gå med bukser…..?? Jeg pakket nå med meg litt forskjellig. Blir vel de lekre sykehus skjortene de første dagene.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Det er flere som har sagt til meg at man kan få en reaksjon etter operasjonen og livmoren er fjernet. Da er det liksom så endelig. Selv om jeg har forsonet meg med at jeg aldri kommer til å få egne barn så blir det likevel så endelig når den er tatt ut. Nå er jeg 37 år så jeg kjenner egentlig at det er helt ok, men for 10 år siden ville jo jeg ha egne barn. Jeg er jo kjempeheldig som har min stesønn og flotte tantebarn jeg kan låne stort sett når jeg vil, men det er jo ikke som å ha sitt eget barn. 
Da jeg fikk hjertesvikten som holdt på å ta livet mitt for tre år siden skjønte jeg etter hvert at det nok var “kroken på døra” for det. Jeg vil jo ikke bli mamma for enhver pris. Om jeg blir så dårlig at jeg ikke orker å løfte mitt eget barn. Syns vel ikke det er et alternativ. Men det er heller ikke sjansen for å utvikle livmor kreft så det er hva det er.

Tror jeg skal ta meg en tur i Frognerparken og kikke på Sinnataggen, vel viten om at jeg ikke får noe sinnatagg!!

Følg med!

Katie 

God søndag !

Jeg har i mine 37 år funnet ut at det finnes flere typer terapi. Shopping-terapi, min favoritt, spa terapi og terapi hos psykolog. Jeg har vært gjennom alle, med mer eller mindre suksess. Den viktigste var nok terapien jeg gikk til psykolog for. Det er utrolig vanskelig når man er alvorlig syk å holde hodet “skrudd på” riktig vei. Jeg har slitt masse med angst, depresjoner og frykt. Frykt for alt fra smerte til døden. Jeg vil påstå at det er ganske vanlig, selv om ikke alle innrømmer at de sliter med det. 

Etter en operasjon jeg hadde i mai 2004 fikk jeg alvorlig hjerteflimmer. Dette kom brått og var av den “farlige” typen. Jeg måtte inn på sykehus flere ganger og bli elektro konvertert. Det betyr at man, under narkose, får støt i kroppen som gjør at hjertet slår over på sinus rytme. Det er den hjerte rytmen du skal ha. Jeg hadde nesten klippekort på sykehuset. I mai 2005, etter nesten ett år med dette, ble det bestemt at jeg skulle få en hjertestarter implantert. Denne skulle gjøre jobben med å “avbryte” eventuelle flimmer anfall. Da jeg kom hjem til min egen leilighet etter det inngrepet var jeg veldig mye redd. Jeg slet med det meste av hverdagslige gjøremål. Det ble 100 % sykemelding og mange dager hvor jeg satt inne. Dersom jeg skulle ut måtte jeg ta valium. Klarte ikke fungere samtidig som jeg visste at dette var helt feil. Det er noe som er alvorlig galt når en 27 år gammel jente sitter inne i leiligheten sin fordi hun er fylt med angst og redsel. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det var først da jeg traff min kjære at livet snudde til det bedre. Sakte, men sikkert over tid kom jeg meg ut av leiligheten og sluttet med medisiner. Jeg var lykkelig i livet, selv om i mine stille stunder fortsatt kjente på angsten og redselen jeg hadde slitt med. 

Jeg kan fortsatt kjenne den og gjør det ganske ofte. Men i dag er det på en litt annerledes måte. Når man er lykkelig i livet er jo alt så mye enklere. Jeg er ikke alene. 
Men når det blir mørkt ute på kvelden og jeg kryper i seng tar tankene helt overhånd og de blir latterlige noen ganger. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke på det positive, men det er ikke alltid så lett. Nå skal jeg opereres igjen neste mandag og tankene har allerede meldt sin ankomst. Tanker som “hva hvis det skjer” eller “hva hvis de ikke gjør det riktig”, “hva skjer etterpå”……etc. Jeg vet jeg er i de beste hender, men det hjelper så lite når hjernen spiller deg et puss.

Nå er det leggetid og min kjære er på jobb. Det betyr en stor seng alene……får sette på litt radio……natta

Katie 

Opplevelser som henger igjen for alltid

Det er rart å tenke på at for 3 år siden nå var jeg ekstremt nær ved å miste livet. Vi vet jo alle at det er den sterkeste som overlever i naturen og det føltes ut som at naturen ikke var på min side. Det startet så smått for 4 år siden. Jeg ble slappere og slappere. Jeg sov mer og mer på dagtid og absolutt alt var tungt. Jeg la også på meg masse vekt som jeg ikke kunne forklare at kom fra noe spesielt. Tilslutt ble jeg så engstelig at jeg ba om en time til kontroll på Rikshospitalet. Den fikk jeg og de kunne ikke finne noe galt. I februar 2012 sa det stopp og i ren og skjær frykt ringte jeg sykehuset og fikk snakke med kardiologen. Jeg fortalte han at jeg nesten ikke fikk puste og at jeg var utrolig redd. “Dra ned på Drammen sykehus nå, jeg ringer i forveien og sier at du kommer”. 

Da jeg kom på Drammen sykehus hadde jeg en oksygenmetning på 72 % og vekten viste nesten 100 kg. Ble sendt mellom Drammen sykehus og Rikshospitalet flere ganger de påfølgende ukene uten at de hadde noe behandling til meg.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det viste seg at hjertet mitt var i full hjertesvikt og det var ikke så mye de kunne gjøre. At jeg var nærmere døden enn jeg kanskje noen gang har vært før, var nok like greit at jeg ikke visste. Det ble funnet over hundre lekkasjer i kroppen og ingen mulighet for å stoppe de.

Vekten økte og jeg bikket 100 kr. Det var et skikkelig slag i magen. Mens jeg lå på Drammen sykehus i mars 2012 kom en lege inn på rommet mitt og fortalte meg at jeg skulle tilbake på Rikshospitalet igjen fordi jeg skulle hjerteopereres neste dag. Spent og nervøs ble jeg satt på fasting.

  
Meg på mitt aller største og sykeste. Kroppen full av væske som måtte igjennom flere vonde tappe behandlinger.

Da jeg kom på Rikshospitalet neste morgen ble det bestemt at jeg skulle få en ny hjerteklaff. De kunne ikke “åpne” meg fordi, som jeg fant ut senere, var fordi jeg ikke ville overlevd en så stor operasjon. Klaffen ble operert inn via lysken. i 2012 var det ikke så mange som hadde fått hjerteklaff på den måten. Det var også en behandling som ble forbeholdt de aller dårligste. 

Jeg ble liggende på sykehuset de neste dagene og etter en ukes tid ble jeg sendt hjem med lykkeønskninger og valium for å dempe angsten. Jeg måtte få oksygenmaskin og en liten maskin som skulle måle puls og oksygenmetning. Jeg fikk også besøk av hjemmesykepleieren to ganger om dagen. Det var en veldig vanskelig tid i mitt liv og jeg har vel egentlig aldri skjønt hvor syk jeg var. Da jeg kom på kontroll etter en måned fikk jeg beskjed om at klaffen ikke så ut til å virke rett etter operasjonen, men nå var den begynt å gjøre jobben. På kontrollen i august 2012 begynte kardiologen nesten å gråte fordi det gikk så bra og at alt virket som det skulle. 

Det er som sagt gått tre år siden denne vanskelig perioden i mitt liv og min families liv. Men tanken på at jeg skal tilbake på hjertemedisinsk avdeling neste uke gjør at minnene kommer tilbake. Jeg er ikke redd for jeg vet at dette ikke har noe med hjerte å gjøre. Men når man lever med en så alvorlig sykdom har man jeg ikke den muligheten til å bare glemme.

I dag gikk jeg på vekten og jeg har siden april 2012 gått fra 102 kg til

Er kjempe fornøyd. Målet mitt er under 70 kg og dit skal jeg komme en dag.

Takk for at du leser min blogg. Det å skrive dette ned er noe jeg burde gjort for lenge siden for det kjennes ganske godt ut.

Fra atter en solfylt dag i Drammen,

Katie

#helse #katieshjerte #hjertesyk #vmh

Hei

I dag er det en uke igjen til jeg skal inn til Oslo. Skal sove siste natten før innleggelse hos mamma og pappa. Blir jo kortere vei til sykehuset torsdag morgen. 

I dag var jeg i leiligheten til svigermor for å rydde og pakke. I morgen er det tre uker siden hun døde og det er fortsatt litt sprøtt å tenke på. Fant mange flotte bilde. Gamle familie bilder. Det som er kjipt med det er at det ødelegger “flyten og rytmen” i pakkingen. Man setter seg ned og ser på masse av det man finner. Måtte til slutt legge alle bildene jeg fant til en side for å ta de med hjem. Jeg fant ganske fort ut at det var bedre å være skikkelig effektiv i ett par timer enn litt mindre effektiv i mange timer. 
Ettersom jeg skal legges inn på Rikshospitalet neste torsdag må jeg jo ta meg sammen og hjelpe til før det. Skal ned i morgen og finne rytmen og fortsette litt.

Da jeg kom hjem søkte jeg ly i sofaen sammen med Mack og sovnet. Da jeg våknet fikk jeg følelsen av at jeg hadde glemt noe…..litt sånn gnagende følelse. Så kom jeg på at jeg hadde glemt å dra på apoteket. Det er utrolig hvor mange medisiner man må bruke når man har medfødt hjertefeil med påfølgende komplikasjoner. Så rakk over til apoteket før det stengte og gikk ut derfra med følelsen av at jeg hadde tømt hele sjappa. Er så lei av alle medisinene jeg må ta, men det må til.

De siste par dagene har Drammen og Konnerud badet i sol fra blå himmel og det gjør jo at energi nivået stiger og hverdagen blir enklere. I dag var ikke noe unntak. Så fra kveldssol stemning på Konnerud ønsker jeg min lille Mack en super kveld.

Katie