Påske ro til besvær

Hey

God påske folkens. I dag var det første påskedag. Jeg er jo egentlig veldig glad i høytider som påsken og julen, men jeg legger ikke skjul på at det er ekstra tøft med påsken i år uten Toivo. Julen for tre måneder siden kan jeg seriøst ikke huske noe av. Jeg må se på bildene fra da for å huske hvor jeg feiret den. For følte ikke akkurat at det var noe å feire. Jeg ville egentlig at julen skulle passere i stillhet.
Kjenner litt det samme nå med påsken. Det som er med påsken er at ALT er stengt flere dager på rad. U julen når alt er stengt er man liksom sammen med familien, mens nå i påsken er venner og familie spredd for alle vinder. Misforstå meg rett, jeg unner alle mine venner og kjente en super påske på fjellet, på sydentur eller hvor enn de er, men i år har jeg følt meg mer alene enn på lenge. Det virker kanskje rart ettersom jeg bor på Skøyen hos mamma og pappa og de har ikke reist noe sted.

I går leverte jeg Otto til Marcus så jeg skulle få lov til å sove litt lenge i dag, men for dere som så forrige innlegg i bloggen, vet at det ikke hadde hatt noe å si om han var her. Sovnet ikke før 03 tiden i natt, på sofaen. Våknet igjen i 6-7 tiden. Etter mat og medisiner så sluknet jeg litt på sofaen igjen før noen venner av mamma og pappa kom på vafler i ett tiden.

Fine Kamilla, Alf-Egil og jentene inviterte meg ut på sushi i kveld. Det betydde enormt. De er veldig glad i sushi og hadde lyst til å prøve Sabrura i Oslo og hadde bestilt bord på restauranten ved Stortorvet klokken 18.00. Nå er ikke Sushi det jeg velger først eller har øverst på favoritt listen min, men det var faktisk godt.

For noen år siden, kanskje en uke bare etter at jeg fikk fjernet livmoren jeg hadde kreft i, ble jeg med mamma og venninnene hennes på en asiatisk lunch i Hegdehaugsveien i Oslo og det endte i 4 dagers matforgiftning. Det var nok der sushien ble litt ødelagt for meg. Men i dag har det funket fint. Og godt er det.

Etter maten kjørte jeg opp til Marcus på Kringsjå og hentet Otto. Utrolig hvor mye jeg savnet han etter bare en natt borte. Gullet mitt.

“Mamma” og Otto

Nå er det natten igjen, men blir nok ikke mye søvn i natt heller. Godt det er fridag i morgen også da så ALT er stengt. Kan like godt bli på sofaen i morgen også. At været har vært dritt i påsken har jo ikke hjulpet heller da. Eneste fine jeg har sett på den fronten var på vei hjem til Skøyen fra Kringsjå. Da måtte jeg stoppe bilen ved Rikshospitalet for å ta et bilde av himmelen. Kanskje det var Toivo som lagde den vakre himmelen for meg i kveld.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg