Jada….så….neida!
Hvordan går der med dere der ute i denne pandemi hverdagen? Etter de to siste morningene med alarmen slått av, etter Toivo sitt ønske om å få sove lenge, var jeg nødt for å sette den på i dag. Jeg må jo egentlig ha den på 09.30 ettersom mine imundempende medisinene mine skal tas hver 12 time, +/- 30 en halvtime.
Men, selv om medisinene er det viktigste, måtte jeg opp for noe like viktig følte jeg selv. Endelig skulle jeg ut av huset litt, og det for å være litt sosial. Kamilla inviterte meg på litt kaffe og kake for å skravle litt. Det var ganske godt å komme ut og være litt sosial. Kamilla hadde funnet en ny italiensk kafe/take-out vedfrisøren sin og kjøpte med en skikkelig digg torta italiana.
Garantert ikke verdens sunneste italienske kake, eller kake generelt, but who cares. Jeg fikk til og med besøk av lille pippipen til Kamilla, Sushi.
Forrige uke hadde jeg en time på Drammen sykehus for å få satt på en 24 timers hjerte overvåking. Men på grunn av prolapsen og dens påfølgende smerten, i tillegg til min egen utmattelse og stress, gikk det rett i glemmeboken.
Ettersom jeg har time hos kardiolog Morten i morgen og han dkal vurdere om jeg kan kutte ut en medisin på bakgrunn av denne 24 timers målingen, måtte jeg pent møte opp i dag å få den satt på.
Hater det egentlig, men hvis det betyr at jeg kan kutte ut medisinen Cordaroneer det veldig verdt det. Det er en medisin man egentlig ikke skal gå så lenge på og den gjør meg lysky og ødelegger fort huden min i solen. Så ikke den beste sommer medisinen…hehe.
Da jeg kom inn til hjertesvikt sykepleieren min, Ingebjørg, spurte hun meg ; “har du gått ned litt i vekt siden sist? Hopp på vekten så ser vi”. Den italienske kaken forsvant fort fra min dårlige samvittighet da vekten viste 2 kg mindre siden sist jeg var på den! Woo-hoo!!
Vel hjemme igjen ble det litt Otto kos før Toivo grillet noen pølser og mais til middag.
Nå er det film og kveldens valg faller på en skikkelig god komedie fra 1994
Ace Ventura
Vi snakkes igjen snart.
– Katie
