Hey
Igår var det akkurat 5 måneder siden 3.september, dagen jeg mistet mitt livs kjærlighet brått og brutalt til en hjerneblødning. Hver jævla dag er en kamp med en sorg som er så enorm og altoppslukende at jeg sliter med å holde hodet over vannet. Jeg tente et lys for Toivo. Jeg gjør egentlig det stadig vekk uten at det er noen spesiell grunn for han fortjener alle lys i verden.
Det der med at livet går videre er vanskelig. På en måte så gjør det jo det, men på en annen måte stopper faktisk livet opp….. fullstendig.
I går var det årsmøte for Voksne med Medfødt Hjertefeil region øst så bestemte meg for en stund siden at jeg skulle dra på det. Det er alltid godt å se de andre medlemmene igjen. Mange har jeg jo kjent siden jeg var liten. Møtet var på nye Deichmann i Bjørvika før vi dro på Peppes Pizza i Karl Johans gate. Det var godt å se de andre igjen.
Orket ikke bli så lenge etter at jeg hadde spist så dro hjem til Otto. Er så godt å ha han.
Ha en strålende helg folkens 😊❤️
– Katie