Hey

I dag var vekkerklokken satt til 07.00. Det er ganske rart hvordan jeg stort sett står opp mellom 0600 og 0700 hver eneste dag, men når jeg MÅ opp tidlig er det som at jeg kunne sovet for alltid. Vanligvis når jeg våkner, oftest takket være Otto eller min lille selskapsblære, får jeg aldri sove igjen etterpå. Rart det der!

Anyway, i dag måtte jeg opp for jeg hadde en time til Otto hos veterinæren klokken 0800. Han skulle leveres for tannsjekk og tannrens. Da må han jo legges i narkose så jeg må bare levere for så å hente senere på dagen. Sånn skulle det ikke bli i dag.

Jeg parkerte utenfor dyreklinikken og slapp Otto løs fra hundebelte i baksetet. Vi gikk bort til en liten gressflekk så han skulle få gjort fra seg før vi gikk inn. Plutselig merker jeg at det rykker i båndet og det ser ut som han febrilsk prøver å komme seg løs fra båndet. Så ser jeg jo at han er midt i et anfall. Plutselig ruller han rundt på rygg med alle fire poter struttende i været. Fikk de verste flashbacks fra da Arne slet med epilepsi sin. Scoopet Otto opp i armene mine og løp inn på klinikken og ropte febrilsk etter veterinæren.

Anfallet ga seg nesten med en gang vi kom inn og det ble kjapt bestemt at Otto ikke skulle legges i noe narkose i dag. Det ble tatt blodprøver som heldigvis ikke viste noe mer alvorlig enn orm så han trengte ormkur og forhøyet infeksjonsverdier. Så nå er han også satt på antibiotika. Jeg har aldri vært så redd for han som i dag.

Resten av dagen ble tilbragt hjemme med sløvings. Fått beskjed om at han skal ta det med ro noen dager, men det er jo stort sett sånn han lever 🤣🤣🤣

Nå er jeg sliten og skal bikke. Vi snakkes

– Katie