Sånn, da var jeg alene hjemme. Ikke helt alene kanskje, for har jo hundene mine her, men i dag tidlig dro Toivo til sin pappa i seks dager. Det skal nok bli godt for han å få en pause til å lade batteriene før det virkelig braker løs med sykehus innleggelsen min.
Det var rart å komme hjem og vite at jeg nå skulle være alene i seks dager. Det er med en litt skrekkblandet fryd. Nå som formen er som den er, er det alltid godt å vite at han kommer hjem etter jobb. Så det blir litt rart den neste uken. Savner han allerede.
Kom hjem fra togstasjonen, lagde meg en kaffe og tente litt lys.
Jeg kjørte en tur på butikken og kjente at kroppen var kjempe sliten og jeg så i speilet at jeg var blå og pløsete. Helvetes væsken i kroppen. Blir litt deppa når jeg ser det for jeg er utrolig lei. Nå er det 12 dager til innleggelse og det skal bli godt å komme i gang, men er jo redd. Ringte kontaktsykepleieren min, Katrine, på GUCH poliklinikken og det var godt å snakke med henne. Ble litt roligere og da jeg var ferdig i telefonen med henne, sovnet jeg på sofaen.
Etter litt lek i hagen og kos i sofaen senker roen seg over oss. Håper dere alle har en bra fredag kveld.
Tenner et lys for New Zealand i kveld
– Katie
