Uvitenhet er det verste av alt!

Hey y’all,

 

Da  er uken i gang, også her på rom 416, medisin 1 på Drammen sykehus. Rom 416 må jo være det jeg tilsammen har ligget flest netter på tilsammen her på Drammen sykehus. Det har liksom blitt “Katies rom” blant de ansatte også. Jeg husker for noen år siden hvor skeptisk jeg var da jeg første gangen ble flyttet fra Rikshospitalet og til Drammen sykehus for oppfølging og kontroller. Husker at jeg klamret meg fast i å få den årlige kontrollen på Riksen i hvert fall. Nå i dag føler jeg meg så absolutt trygg her også. Men nå har jeg vært på Drammen sykehus i 8 dager, alle prøver som kan tenkes er tatt og ingenting galt er funnet. Nå sitter jeg på sengekanten og dingler bena i uvisse. prøver meg på noen småturer til balkongen, men da med rullator. Utrolig demotiverende å se metningsmåleren synke så veldig….

Korridorvandring med lav metning

Midt på dagen i går, under lege visitten ble det bestemt at jeg skulle settes ned på smertestillende intravenøst fra 5 til 3 ganger om døgnet. Det gikk jo helt fint, som jeg visste det ville gjøre. Da jeg våknet i dag hadde jeg så rygg smerter at jeg ba om smertestillende og fikk det. Jeg har full fortåelse for hvorfor helsepersonell er så strenge på smertestillende, og speseilt den intravenøse ettersom den er så enormt rask og effektiv, men noen gang, hos noen pasieter som kanskje har levd mye av livet på sykehus og i smerte, kan det være litt ok om man lytter litt mer som lege på pasientens erfaring. Men da venflonen midt på dagen i dag begynte å klø igjen, fikk jeg sykepleier Kamilla til å ta den helt ut. Noe som igjen ovettasket legen i dag (som var den samme legen som i går). Hun var sikkert overbesisst i sin sak om at jeg ville bli et problem med tanke på smertestillende, så med hevet øyebryn, noe overrasket sa hun, “å, er den tatt ut? ja da har du jo ingen inngang da?”. Som at jeg skulle plutselig få panikk. Så på henne rolig og sa, “ta det helt med ro, jeg tar bare ved behov og tabletter har jeg hjemme”. Følte jeg plasserte helle litt mer på plass.

Nå har jeg bedt om å få snakke med kardiologen min her i morgen for å få noe svar…. må være en av to ting,

  1. er dette noe fysisk?
  2. eller er dette en fysisk reaksjon på noe psykisk?
Endelig næringsdrikke det går an å drikke

Orker ikke mye mat om dagen heller, så det var digg at de hadde fått bestilt opp nærlingsdrikken min med aprikossmak som de gikk tom for i helgen. Så det ble kvelds maten min i kveld, Og en tablett med smertestillende siden jeg hadde enormt behov. Må legge meg så jeg får pustet ordendlig nå. Klarer ikke med disse ryggsmertene og trekke pusten helt inn.

Men vi snakkes

– Katie

 

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg