Hey people!
Skulle egentlig skrevet dette inlegget fra en sofa på Kvaløysletta utenfor Tromsø, men befinner meg nok hjemme i Sande. Etter mye diskusjon frem og tilbake, skal – skal ikke, kom vi til den utrolig kjipe konklusjonen av at Tromsø turen måtte avlyses. Covid-19 hadde atter en gang kommet i veien.
Grunnen forat vi skulle oppover til Tromsø nå var jo for å være med i konfirmasjonen til go’gutten vår, Christer, nå førstkommende søndag. Men nå som Covid-19 smitten er på god vei oppover i Norge, tørr jeg rett og slett ikke å virre rundt på Oslo Lufthavn Gardermoen, sitte på et fly i nesten 2 timer og så på søndag, være i et privat selskap. Jeg har booket om min billett til April, så da har jeg i hvert fall noe å se frem til.
Den siste uken egentlig har vært ganske så hektiske. Jeg venter jo fortatt på avklaring angående operasjon av leggen og helen. Jeg må selv styre hvor mye antibiotika jeg skal ta utifra hvordan leggen føles og ser ut som. Pluss at antibiotikaen som jeg tar har innvirkning på mine imunsupressive medisiner. Det er de som gjør at kroppen min ikke avstøte hjertet mitt….. men NÅ, begynner jeg å bli lei.
Snakket med de legene jeg har fått tak i, snakket med de to kontaktsykepleiere jeg har, Ingelin på Rikshospitalet og Ingebjørg på Drammen sykehus. Så håper nå “ballen” har begynt å rulle.
Har seriøst vurdert å sette bloggen litt i pausemodus. Men må tenke litt på det.
Nå bikker jeg….men vi snakkes
– Katie