K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey,

Siste innlegget mitt var da Cecilie og jeg hadde vår roadtrip til Sandnes. Målet med turen var å hente min lille valp. Etter at Otto ble syk og måtte avlives i mars har det vært så uendelig stille hos meg. Sorgen av å miste en hund er jo veldig stor og når den sorgen la seg på toppen av sorgen etter Toivo, begynte jeg å slite skikkelig. Stillheten og ensomheten ble bare så vond.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Valget av rase falt på dverg dachshund. Det har jeg hatt før. Så 24 august kjørte Cecilie og jeg over fjellet til Sandnes. Lå en natt på hotell, spiste middag i Stavanger og mandag 25 august hentet jeg valpen min, Egil Waldemar.

Kjøreturen fra Jæren og hjem til Sylling gikk utrolig bra. Heldige meg som hadde med Cecilie som satt bak med han. Vi hadde et ladestopp på Sørlandssenteret i Kristiansand og etter 6 ½ time var vi hjemme.

Nå har Egil vært med meg i litt over 6 uker og jeg elsker han. Jeg smiler mer, er også mer sliten (søvn er luksus med valp).

September er en vanskelig måned. 1 september er datoen da Toivo fikk krampeanfallet og påfølgende hjerneblødningen, 3 september var datoen han døde og 20 september er jo bursdagen hans. På bursdagen dro mamma, pappa og jeg til minne lunden i Sande. Jeg fylte et Norgesglass med et kort jeg hadde malt, et lite lys (batteri), en liten frosk fra Drottningholm som har krone på hode og en uekte rose jeg hadde kjøpt. Ble så fint!

Nå er det blitt oktober og jeg prøver å se fremover selv om sorgen er med meg hver dag.

De siste dagene har vært utrolig krevende da Egil natt til onsdag kastet opp og hadde diaré en fem seks ganger… Ringte veterinæren da de åpnet og fikk komme med en gang.

Ble bestemt at han skulle få noe nytt fôr noen dager som var lettere magen og noe pro biotika. Hvis han ikke ble noe bedre måtte jeg ringe.

Utpå ettermiddagen hadde han ikke spist eller drukket noe og han virket slapp, så vi dro tilbake. Veterinæren tok et røntgen som heldigvis ikke viste noe blokkeringer. Men ettersom han er så liten, veier bare 2 kg , kan allmenntilstanden endre seg fort. Han var dehydrert stakkars så vi ble henvist til Evidensia Dyresykehus på Ensjø i Oslo.

I går kveld og i dag tidlig fikk jeg en telefon med oppdatering. Egil ble satt på væske behandling og var natten over til observasjon. De hadde også tatt blodprøver. Han var mye piggere i dag så jeg fikk komme og hente han. Så godt å få han i armene mine igjen. Flere av veterinær pleierne kom ut for å si hade og en siste kos. De hadde alle hatt han ute av buret og kost med han i natt. Sånt blir jeg glad for ettersom han helt sikkert var litt redd.

Nå er det natta, morgendagen blir rolig på gården ❤️ godnatt

– Katie

Donasjonsuka var i september, så klikk på linken og bli organdonor!

Det enkelt vi Helsenorge.no, men det holder å si det til dine nærmeste ❤️

http://www.organdonasjon.no

….hvilke land er vakrest i verden her?…

Norge!!

Hey,

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har min gode venninne og jeg kjørt over fjellet fra Lier i Buskerud til Sandnes i Rogaland. Jeg har vært i Stavanger en gang før, da også med Cecilie, i 1995 eller 96, så mange år siden. Men jeg har aldri vært i Sandnes, ei heller kjørt den strekningen.

I morgen kl 12 skal jeg hente valpen min, Egil, og for å slippe å kjøre tur retur på samme dag, dro vi i dag og skal sove i natt på hotell.

Cecilie kom hjem til meg i Sylling 09.30 i dag og bare noen minutter senere var vi på vei. Første stopp ble Heddal Stavkirke utenfor Notodden.

Sist jeg var på Notodden var da Toivo skulle opereres der oppe. Må ha vært høsten 2022… ikke noe hyggelig minne så prøvde å stenge de minnene ute av hodet… Vakre Heddal stavkirke hjalp godt med det.

Neste stopp ble Høydalsmo på vei mot Haukeli. Der fikk vi ladet litt og jeg fikk kjøpt meg noe å drikke. Det var også her det gikk opp for meg at jeg hadde lagt igjen alle medisinene mine hjemme. Skal jo hjem i morgen, men når man er transplantert og går på sterke imundempende medisiner så er det kjempe viktig at de er med. Roet meg ned med at det var et søndagsåpent apotek i Stavanger.

Etter at vi kjørte fra Dalen ble det bratt og svingete oppover. Ikke noe er så stress som hårnåls svinger med møtende tyske bobiler og sauer i veibanen 🤣🤣 Men vi fikk det til.

Endelig begynte det å gå nedoverbakke mot Rogaland og Sandnes! Så vakkert landskap. Jeg har innsett at jeg må ta flere roadtrips i Norge. Nå med valpen Egil ❤️

Ganske slitne da vi sjekket inn på hotellet, Strawberry Residence Sandnes. Vi slang fra oss på rommet og satt oss i bilen. Måtte ha noe mat så vi kjørte de 15 minuttene fra Sandnes til Stavanger, dro innom apoteket, før vi kjørte til Vågen. Spiste digg pizza på Olivia Vågen før vi kjørte tilbake til hotellen… nå kvelden.

Stor dag i morgen. Mitt liv kommer til å endre seg nå som Egil kommer inn i livet mitt, men jeg gleder meg. Å ha en hund er virkelig fantastisk. Savnet etter Mack, Arne og spesielt nå Otto som jeg mistet sist, i mars, blir jo aldri borte… Men det er deilig å ha noe å glede seg over.

Sov godt folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

startet rolig og sov ganske lenge for å være meg. Har alltid på alarmen min på klokken 09.30 ettersom jeg må ta medisiner da. Men at jeg sover til den ringer sjelden vare. Fikk hengt opp litt vask, ryddet unne ettersom jeg vil ha leiligheten helt klar til jeg kommer hjem med valpen mandag kveld. Etter å ha surret rundt noen timer bestemte jeg meg for å ta en tur ut.

Samlet sammen søppelet jeg skulle ta med meg for å få det ut av hus. Det er en skikkelig bratt bakke opp til det store søppel skuret her på Rønningen så jeg slang søppelet bak i bilen og kjørte opp. Tok ut søppelet igjen og gikk inn i søppel skuret og uten å tenke meg om gikk døren i lås bak meg…. det var satt på nytt grindlås på utsiden… Så der satt jeg da!! Lo litt for meg selv før jeg faktisk fikk ganske så panikk. Den ene huseieren var borte og ville ikke være tilbake før om noen timer. Den andre var nede på gården og var opptatt. Ikke sikkert de hadde kjørt forbi og tenkt at jeg var innelåst heller så panikken var absolutt til å ta og føle på…. så kom tårene…. mobilen lå igjen i bilen på utsiden og spilte musikk gjennom anlegget i bilen….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sto ved den røde prikken…. null sjans at noen hørte meg på gården!!

etter kanskje en halvtimes tid ble jeg så frustrert at jeg begynte å riste på døren. En tredør av planker med luftig mellomrom. Men ikke store nok mellomrom så fingrene kunne åpne… Jeg ristet og dyttet et par minutter så knakk beslaget og døren fløy opp som en idiot i 200 på E18…. “Åhhhh…endelig”… Jeg var svett og helt hoven i ansiktet… Satt meg inn i bilen, satt på aircondition og gråt litt mer før jeg dro videre..

Kjørte opp til en gård her i Sylling som har et stort område med solsikker. Man kan gå opp, plukke selv og vippse de 10kr pr solsikke. Har lenge tenkt på det så i dag gjorde jeg det.

Så  ble det en tur på Liertoppen. Var også på Maritastiftelsen og Gjertsen Antikk i Mjøndalen. Fått litt dilla på brukt og antikk så måtte sjekke det ut. Ble ikke noe brukt på meg i dag! Alltid koselig velkomst komite på landet! Naboens gris var ute og gikk. Da var det bare å vente til han hadde flyttet seg…

Fikk laget ferdig vårrullene jeg skal ha til middag. Ble så mange at jeg sikkert kan ta med noen på bilturen til Stavanger i morgen!

Håper dere alle har en strålende lørdag og helg videre 🙂 Pass opp for dører som låser seg selv!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

da er det bare to dager igjen til jeg skal hente min lille dvergdachs valp på Nærland i Rogaland. Min gode venninne, Cecilie, skal bli med meg og hente han. Vi kjører tidlig søndag for det tar jo fort 6 1/2 time og kjøre. Tenker vi kjører over fjellet og ikke ned langs kysten. Jeg har brukt de siste ukene på å gjøre det meste klart. Jeg klarte å få tak i et lite hunde bur som fester seg med isofix i bilen på finn til en brøkdel av prisen så den er installert. Bestilt en hunde sele, bånd og pose holder fra http://www.yakatass.no i Oslo, kjøpt noen leker som er passe for en valp, kjøpt inn litt fôr, jeg har ordnet budet i stuen om han vil bruke det, ordnet skuffen hans så jeg vet jeg har det jeg trenger og jeg har kjøpt en mat skår med mummi på …. fordi jeg digger mummi trollene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er så glad for litt glede i livet mitt igjen… noe å fokusere på, elske og ha gode dager med.
Sov godt folkens 🙂

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Jeg la merke til i dag at om to uker, onsdag 3 september, er det 2 år siden Toivo døde brått fra meg. Selvfølgelig ikke bare fra meg, men alle rundt han, som kjente han og var glad i han. Sjokket var enormt og selv om sjokket har lagt seg kommer det i små drypp, hver eneste dag. Spesielt de to første sekundene når jeg våkner og jeg er i en tilstand mellom søvn og våken og hjernen ikke henger helt med. Jeg kan snu meg i sengen og bli brått påminnet om at han ikke er her.

Alt man har hørt om sorg og hva som skjer stemmer. De vennene du alltid har hatt blir stille og de du kanskje ikke har hatt så mye kontakt med de siste årene, stiller opp. Jeg har blitt overrasket, skuffet og alt i mellom. Det stemmer også at det blir stille etter begravelsen. Hverdagen kommer tilbake for alle, bortsett fra meg. Jeg blir noen ganger redd for at jeg poster for mye om sorgen eller Toivo og de fantastiske minnene jeg har. Jeg er livredd for at de rundt meg skal bli lei av at jeg prater om han, sørger og syns at det er vanskelig. En ting er helt sikkert. Jeg kommer ALDRI til å slutte å snakke om han, se på bilder og videoklipp av han eller sørge hans død. Han var en del av mitt liv i 18 år, hvorav 16 av de som min elskede ektefelle. Vi hadde våre “issues”, hvem har ikke det, men vi elsket hverandre og det er det ingen tvil om. Jeg blir varm i hjertet mitt når kjente og ukjente (av meg) forteller meg hvor mye Toivo snakket om meg. Hvor glad han var i meg. Jeg vet at jeg har vært utrolig heldig som har opplevd en kjærlighet så stor for jeg vet det finnes mange der ute som ikke har det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men la meg sørge. Dette går ikke over. Ikke vær redd for å snakke med meg eller snakke med meg om Toivo. Han var et menneske som levde, lo, gråt, følte og alt annet. Jeg savner han hver eneste dag og det er kanskje derfor jeg prøver å fylle dagene mine med noe. Og det er nok derfor jeg har økt kilometerstanden på bilen min to ganger siden jeg fikk den i februar.

På mandag skal jeg hente dvergdachs valpen min Egil like ved Sandnes. Jeg gleder meg til å høre de små potene i gulvet, kosen og gleden en hund er. Jeg gleder meg til å ha noe å fokusere på i hverdagen igjen. Det er deilig å ha noe å glede seg over igjen.

– Katie

Hey

Selv om jeg sluttet å skrive bloggen, la jeg den aldri ordentlig ned så tenkte jeg kunne stikke innom og si hei. Hadde ikke den største følge skaren, men satt utrolig pris på dere som leste den og fortalte meg at dere syns det var synd da jeg sluttet å skrive.

Bloggen startet jeg for å fortelle om livet med den medfødte hjertefeilen, Fallots Tetrade. En diagnose som har vært en del av min identitet. Da jeg var liten var det jeg som ikke fikk være med på mange av aktivitetene i gymmen på skolen. Måtte være inne når det var kaldt ute, fikk ikke svømme på skole svømming og andre aktiviteter. Jeg hadde en kjempefin barndom og takket være mine foreldre, skole og de andre barna følte jeg meg ikke mobbet eller utenfor.

Jeg har bodd mer eller mindre på sykehus i store deler av mitt liv og jeg har vært igjennom 13 små og store hjerte operasjoner. Jeg ville at bloggen skulle vise hvordan jeg hadde det, hva oppfølging jeg fikk og andre ting i livet som påvirker meg på grunn av denne diagnosen, på godt og vondt.

Da jeg i 2019 ble plassert på transplantasjons listen fordi hjertet mitt var blitt så dårlig, ville jeg fortsette å skrive. Jeg ville dele mine erfaringer rundt dette med transplantasjon, organdonasjon og hva det krevde av meg som pasient og min familie rundt meg. Jeg kom ut av Rikshospitalet ett år etter at jeg ble transplantert. Jeg fikk multiorgansvikt rett etter transplantasjonen som gjorde forløpet mitt langt og ekstremt krevende da jeg i nesten fem måneder lå på dialyse 23 av 24 timer i døgnet. Jeg hadde ikke overskudd til å skrive noe blogg da ettersom jeg var så syk.

Da jeg endelig ble skrevet ut våren 2020 var det rett ut i pandemien. Når man blir transplantert må man, for resten av livet, gå på veldig sterke immun dempende medisiner. Dette fører til at man er mer mottakelig for sykdommer og infeksjoner. Og med en skremmende pandemi måtte jeg igjen holde meg innendørs i over ett år til. Jeg fikk ingen rehabilitering, fysioterapi eller terapi, kun akutt hjertemedisinsk hjelp ved behov. Det var en ekstremt vanskelig tid, men bloggen ga meg utløp for hverdagen under pandemien.

Da pandemien var over kom jeg i gang med trening, men det ble veldig krevende. Med mye smerter og en kropp som var sliten. Når man ligger i en seng, immobil, tar det tre ganger så lang tid å komme seg som tiden man har ligget i denne sengen. Dette er spesielt på grunn av tap av muskler, men selvfølgelig også andre faktorer. Jeg lå ikke immobil i ett år, men jeg lå mye så jeg visste veien var lang.

Ved min side hadde jeg familien min og min fantastiske mann, Toivo. Da jeg var liten kjempet mine foreldre for mine rettigheter og for det jeg hadde krav på. Den jobben tok Toivo og han var helt rå. Ringte rundt, ordnet å fikset med alt. Han var min beste støtte.

I september 2023, da kroppen min endelig begynte å komme seg og jeg kjente en mer glede over livet, dør Toivo brått, av en hjerneblødning. Jeg går fra ikke bare å være en mottaker av et organ, men pårørende til en organ donor. Jeg prøvde å bruke bloggen som en form for utløp, men det ble for krevende. Det er nå snart gått to år siden jeg måtte slippe hånden til Toivo for siste gang på Ullevål Universitetssykehus og det er utrolig krevende. Det var jo nå vi skulle LEVE!!

Mye har skjedd de siste to årene og jeg prøver så godt jeg kan med å fylle dagene mine. Jeg skal nå endelig begynne med sorg terapi og om 5 dager skal jeg hente en liten valp. En dvergdachs som skal hete Egil (oppkalt etter Toivo sin bestefar). Så tenkte kanskje jeg kunne begynne å skrive litt her igjen. Om du vil følge meg så er det utrolig stas. Blir litt om livet videre og hverdagen med Egil.

Sov godt, så sees vi!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Tenkte jeg skulle stikke innom her en liten tur.
Jeg har ikke skrevet her på 3 måneder og kommer ikke til å begynne voldsomt på igjen heller.

De siste tre månedene har jeg bodd i Sylling i Lier, eller rettere sagt Tronstad. Jeg leier en leilighet av venner som bor her og trives veldig godt, selv om det er utenfor allfarvei.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

22 mars fikk Otto tilbakefall med leversykdommen og jeg ble nødt for å avlive han. Han ble nesten 10 år og det er en kjempe sorg etter han. På under 2 år har jeg gått fra å være kone, hundemamma, ha hus, 2 biler og en stabil og trygg hverdag, til å være alene i en leid leilighet. Jeg klager ikke jeg bare prøver å forstå hvordan livet mitt kunne ta en sånn vei…. Om du ikke har lest vår historie kan du klikke på linken til nettsiden til Stiftelsen Organdonasjon og lese den.

https://organdonasjon.no/blogg/var-historie/

Her har jeg skrevet selv om hva vi har vært igjennom og så meg etterpå.

Noen få dager etter siste innlegg hentet jeg ut en helt ny bil, min nye Nissan Ariya. Dette var Toivo og min drømme bil, den realistiske i hvert fall. Jeg hadde hele tiden tenkt at jeg ville ha den i svart, men da Marius (selgeren) som også kjente Toivo godt sa “kan jeg vise deg en annen farge først” og han viste bilen med fargen Aurora Green var jeg solgt. Er det overskyet ser den sort ut men i solen skifter den fra grønn skjær til litt lilla skjær. Den er oppkalt etter nordlyset, Aurora Borealis, så tok det som et tegn.

Det var en ganske følelsesladet opplevelse da jeg hentet bilen og det var synlig. Vet at Toivo fulgte med og sa “bra jenta mi, du kjøpte firehjulstrekkeren”. Tror også han hadde godkjent fargen…..
Noen uker etter solgte jeg min trofaste Leaf. Trodde ikke det skulle være emosjonelt å se den forsvinne. Men det var VÅR bil så det var nok emosjonelt fordi det symboliserte mer enn en bil. Det er også det siste store jeg har blitt av med. Husker hvor utrolig stolt han var, vi var da vi hentet den i 2018.

Nok om bil…

Jeg prøver så godt jeg kan å leve gode dager. I begynnelsen av mai var jeg på 6 års kontrollen etter hjerte transplantasjonen min og alt så veldig bra ut. Det er jeg jo selvfølgelig enormt glad for og takknemlig for, men jeg skulle jo så gjerne delt dette med Toivo. Vi skulle jo leve vårt liv sammen nå.

Jeg har våget meg utpå og vært på date, jeg er ofte med venner og har begynt å så litt på terrassen. Jeg har ikke malt noe særlig på lenge men prøver å fylle dagene mine.

Men et enke liv er vanskelig og veldig opp og ned. I helgen var jeg i konfirmasjon til Toivo og mitt sitt fadderbarn og det var kjempe fint, men det er vanskelig å ikke kjenne på at det er en som mangler. Spesielt når alle “gutta” samles for et bilde…. Men det er godt å være sammen.

I går var en tung dag, sikkert en reaksjon etter konfirmasjonen. Men sånn må livet mitt bare være nå…. Det hjelper at det er over 20 c ute og solen skinner. Håper dere alle har det bra!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hei vakre lesere av min lille blogg.

Jeg har nå ikke skrevet på over en måned. Siste innlegg var første juledag, 8 dager etter at jeg flyttet hjem fra Stockholm. Det tok ikke mange dagene før savnet etter den vakre byen ved Mälaren var så absolutt tilstede. Tiden i Stockholm var magisk og akkurat det jeg trengte. Og jeg kan så definitivt bekrefte at en norsk fika er ikke en svensk fika.

Julen feiret Marcus og jeg i Drammen med Toivo sin fetter Heikki, hans samboer Kari-Anne, Toivo sin andre fetter, Alf-Egil med Kamilla og jentene, pluss Kari-Anne sin sønn og hans samboer. Det var utrolig godt å feire jul med Toivo sin familie, men best å feire med Marcus.
Nyttårsaften feiret Otto og jeg med Cecilie.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det har blitt 14.februar, Valentines Day, her jeg sitter i min seng i min nye leilighet som jeg nå leier i Sylling i Lier. Flyttet inn for en måned siden og trives veldig godt, må bare komme meg helt i orden. Da Toivo døde og jeg skulle selge huset og pakket alt ned ga jeg det meste av møblene bort, så har brukt litt tid på å få nytt. Kom også hjem for 3 dager siden fra 10 dager i Tromsø. Jeg har ikke vært der på veldig lenge og ikke siden før jeg mistet Toivo. Var godt å komme opp igjen. Fikk se nordlys og det er aldri feil.

Jeg har nå bestemt meg for å legge ned denne bloggen. Jeg har brukt den som en blanding av dagbok, dokumentasjon, informasjon og terapi de siste kanskje 10 årene og jeg har virkelig utlevert meg selv. Jeg angrer ikke på bloggen, jeg har fått utrolig my positivt tilbake fra dere som leser den. Bloggen startet for å være åpen om livet med medfødt hjertefeil. En kronisk og alvorlig sykdom som veldig ofte ikke syntes på utsiden av kroppen som igjen fører til mye misforståelser og stigma. Gjennom bloggen tok jeg dere med på kontroller, undersøkelser, små inngrep og min daglige hverdag med fantastiske oppturer og de vanskeligste nedturer.

Da jeg i 2019 fikk beskjed om at jeg måtte ha et nytt hjerte, prøvde jeg alt jeg maktet, å ta dere med på den vanvittige reisen det var. Det ble en ekstremt krevende operasjon som tok dobbelt så lang tid som normalt og i etterkant fikk jeg multiorgansvikt som førte til at jeg lå ett år på sykehus. Jeg husker veldig mye av det året, selv de månedene på intensivavdelingen på Rikshospitalet da jeg ikke kunne snakke eller kommunisere så mye og lå immobil i sengen. Jeg husker også tanker på å gi opp, håpte noen dager som var dårlige at jeg bare skulle få sovne. Men jeg har aldri vært typen som gir opp, for da hadde jeg ikke vært her i dag. Og heldigvis ga jeg aldri opp det året. Med min fantastiske familie, venner og ikke minst min kjære, vakre og elskede Toivo ved min side, kom jeg meg igjennom det helvete.

Jeg var overbevist om at den transplantasjonen og det året på sykehuset og opptreningen etterpå ville være det vanskeligste jeg skulle oppleve i livet….. men jeg tok feil.

Belastningen av å ha en alvorlig syk ektefelle på sykehus ett helt år hadde tatt på. Det finnes ingen oppfølging av pårørende til ekstremt syke pasienter på sykehus og de blir ofte etterlatt til seg selv. Jeg klarer ikke forestille meg det helvete det måtte ha vært for min Toivo å daglig få telefoner fra sykehuset med beskjed om “vi tror ikke Katie overlever natten” at han tilslutt ble syk av å se nummeret til Rikshospitalet i displayet på mobilen.

Dere som leser bloggen min vet at det absolutt jævligste jeg skulle oppleve i mitt liv, var ikke transplantasjonen, men Toivo sin akutte hjerneblødning og død i september 2023. Han ba meg opp til dans på stue gulvet, som så mange ganger før, en fredag morgen og på fredag kveld, natt til lørdag, samme dag satt jeg og holdt min hjernedøde mann i hånden på Ullevål Universitetssykehus. Dere var med meg på dette også og jeg er så takknemlig for alle hyggelige meldinger.

Men jeg er sliten. Jeg er sliten av å skrive blogg.

Jeg har måttet starte på nytt, ufrivillig…. og jeg er sliten…

Bloggen legges ned i slutten av måneden!

Ta vare på hverandre, si jeg elsker deg til de du elsker! Du vet aldri hva som skjer i morgen. Avslutter med et bilde fra turen til Tromsø forrige uke.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

God jul alle der ute. Jeg håper dagen i går var god og fin, hvor enn du var. Jeg reiste hjem til Norge etter 5 måneder i Stockholm, forrige tirsdag. Disse fem månedene i Hässelby i Stockholm har virkelig vært magiske. Det har vært akkurat den pausen jeg trengte for å bearbeide hva jeg har vært igjennom de siste 481 dagene siden Toivo fikk krampeanfallet og gikk i gulvet på Drammen Sykehus og utviklet en massiv hjerneblødning som tok livet hans. Egentlig så har jeg hatt behov for å bearbeide alt som har skjedd de siste 10 årene, men da må profesjonelle inn i bilde. 5 måneder i Stockholm er ikke noe magisk kur for det. Men det har gikk meg et veldig viktig pusterom. Takket være gode venner som jeg har kjent fra da jeg bodde 6 måneder i Barcelona i 2002-03 har jeg heller ikke vært alene. Jeg har også fått nye venner der borte og truffet noen jenter jeg ble kjent med på 90 tallet da jeg var på Nordisk Sommerleir for hjertesyke ungdom. Har brukt tiden til å  reflektere over hva som faktisk skjedde, ikke så mye på hva som kunne vært gjort annerledes for det hjelper meg ingenting.

De siste dagene i Stockholm gikk med til å kjøre litt rundt og ta inn alt av Stockholm. Hadde Marcus, Rebecca, Elin og Alba på middag søndagen. Elin fikk jobben med å knuse pepperkakehuset jeg hadde laget. Det klarte hun med iver.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter middagen hjalp Marcus meg ned i bilen med noe av det jeg hadde pakket som jeg skulle ha med meg hjem. Det var ganske sykt hvor mye som fikk plass i min lille Leafy.

Kjente en skikkelig klump i magen da jeg begynte å kjøre ut av Hässelby Strand, mot Barkarby og E4 mot Oslo. Det har virkelig vært noen fantastiske måneder.

Etter at jeg krysset grensen hadde jeg siste lading på YX Jaren i Østfold. Der sto jeg en times tid mens jeg tok en kaffe med en veldig hyggelig mann. Så var det siste innspurt til Oslo. Var en time igjen. Veldig godt å kjøre inn i garasjen i Oslo. Otto var spinnvill i baksetet da han så mamma og pappa som ventet på oss.

Dagen etter at jeg kom hjem til Oslo tok jeg turen til Sande og besøkte Toivo på Sande Kirkegård. Jeg hadde med en grav lykt som jeg tente, jeg snakket med han, sa jeg elsket og savnet han og ønsket han en God Jul der han var. Dette er min andre jul uten personen jeg trodde jeg skulle bli gammel med. Det finnes ingenting som er så ødeleggende. Selv om fjoråret var grusomt er det fortsatt tungt rundt juletider. Det tror jeg det alltid kommer til å være til en hvis grad.

Nå blir det noen uker her i Oslo over julen før jeg flytter inn i ny leilighet i Sylling. DET gleder jeg meg veldig til.

Håper alle har en vakker og fin jul og romjul.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ja da var det siste helgen i Stockholm og avreise tirsdag morgen. Det meste er pakket, men fortsatt litt igjen, som malesakene mine og alle Otto sine leker. Han har begynt å skjønne at noe er snart å skje. Otto har jo også vært med på mye siden Toivo døde i fjor, så det skal bli veldig godt å lande litt i Sylling når vi kommer hjem til Norge.

Den siste uken har jeg brukt på å ta inn så mye Stockholm som jeg kan. Denne uken har også vært Nobel uken, like mye her som hjemme i Oslo. Hver kveld har Stockholms stadshus blitt lyst opp til ære for tidligere Nobel vinnere så det fikk jeg med meg her om kvelden. Ganske spektakulært.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er rart at tiden har flydd, men jeg er så takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være her disse månedene. Til å bearbeide sorg, male, oppleve glede, begynt å bevege meg mer og finne litt tilbake til den gamle Katie. Deg har vært helt fantastisk og jeg tror ikke jeg ville vært der jeg er i dag om jeg hadde blitt i Norge.

Men alt har sin tid og nå er det tid for å reise hjem til venner og familie og bygge opp igjen en form for normalitet og stabilitet igjen. At det er uten Toivo er fortsatt helt uvirkelig, men jeg vet han er med meg på sin måte og det er godt. Som i går da jeg pakket ned hans bilde, sixpence og aftershave så begynte lyset i kjøkkenviften å blinke. Jeg er sikker på at det er Toivo som er med meg. Sikkert noen som syns det er teit, men det bryr jeg meg ikke noe om. Han har alltid passet på meg og han fortsetter å gjøre det.

I går mens Otto var hos Marie, som har passet han noen ganger her I Stockholm, dro jeg til Gamla Stan for å kjøpe noe julegaver. Og plutselig dukket det opp et Lucia kor. Lucia feires veldig her I Stockholm og det har noe magisk med å oppleve Lucia sang midt i vakre Gamla Stan. 

På vei hjem til Hässelby for å hente otto, stoppet jeg på Fabrique Stenugnsbageri ved Odenplan. Har fulgt en super bra konto på instagram som heter sthlmfoorgems og de skrøt av dette bakeriet. Så måtte jo teste det ut.

Ble en safransbulle. Burde kanskje vært en lussekatt, men det spiste jeg tidligere på dagen. Svenskene er veldig glad I safranen sin. 

I dag er det lørdag og jeg skriver dette innlegget mens jeg lader bilen. Skal inn på en kafe som heter Socker Sucker, har vært der før. De har litt mer fancy kaker og hun som driver det er en av Sveriges beste konditorer og hun sto for desserten under Nobel middagen. I dag, og bare i dag, kan man kjøpe desserten, så tenkte jeg skulle prøve å få tak i en. Ser sykt digg ut og litt stas.

Etterpå må jeg på Liljeholmen for å handle inn det siste som skal hjem med meg før det blir en tur til Marcus og Rebecca. 

Vi hörs

– Katie

http://www.organdonasjon.no