Når vekkerklokken er stilt til 05.00 er det jo utrolig typisk at Arne og Otto ikke vil sove natten igjennom. Toivo hadde nattevakt for når han er hjemme er de stort sett stille. Så i halv to tiden begynte de å “gråte”. Prøvde å hysje på de, men til lite hell. Slapp de ut så de fikk gjøre fra seg, men selv om ikke det ble stille, sovnet jeg nok av utmattelse.
Var så trøtt da jeg dro til Drammen og det var så kaldt. Når nøkkelen min ikke virket og jeg ble stående i 10 min i -12 vardet sykt godt å komme inn.
Men det var veldig godt å jobbe litt. Det var en stille og kort vakt hvor jeg fikk lært meg å åpne med det nye systemet. Det var jo det jeg var keen på. Da føler jeg meg tryggere neste gang.
Klokken 10 var jeg ferdig og det var beina mine også. Kom hjem til en sovende mann etter hans nattevakt. Så la meg i sofaen ved siden av og sammen sov vi et par timer med Arne og Otto på enden av sofaen. Det er jo klart at de må sove også, så mye styr de lagde i natt.
Lagde en deilig lapskaus. Er så lei middagsplanlegging og med det kalde, snøete og kjipe vinterværet som er nå, ville jeg lage noe som varmet. Og med et glass vin. Er ikke ofte jeg tar meg, men dæven det var godt.
Når angsten begynte å vise seg utpå kvelden, klumpen i magen rett og slett ikke blir borte, måtte jeg ta et par valium. Så nå er det en veldig rolig stemning i stua. I morgen skal jeg tilbake til psykologen min, Niels. Det blir bra!!
Ja, jeg vet jeg bor i Norge og at i Norge på vinteren så er det kaldt og det snør. Noen ganger, som nå, vil det jo ingen ende ta. Føler at det holder nå. Det som er så kjipt er at helsen min er ikke god nok til å ta del i typiske vinteraktiviteter. I dag var det en ute på jordet utenfor huset mitt og preppet langrennsløyper. Jeg blir jo blå av å kle på meg vintertøy og skisko.
Anyways, etter å ha gravet frem bilen, kjørte jeg til Drammen og min etterlengtede time hos psykologen min, Niels. Jeg har ikke vært hos han siden oktober, så var på tide med en liten prat. Jeg hadde en skikkelig god session med han i dag, hvor jeg følte jeg fikk sagt det jeg ville og han hjalp meg til å tenke på ting litt anderledes. Min største frykt i livet, er å dø. Dette kommer kanskje ikke som noe sjokk for noen. Men når man frykter noe, så er den mest naturlige reaksjonen, er å løpe vekk. Hva om man stopper opp? Det er jo ikke farlig. Jeg pleier å avslutte hver time med å si “jeg emailer deg når jeg blir “gal” igjen”. I dag svarte han meg med, “nei, du skal få en time til, for du er ikke ferdig”. Så skal tilbake på fredag.
Kom ut til bilen lettere til sinns og kjørte bort til Kamilla på Øren for en kaffe og skravlings før jeg måtte komme meg hjem med bilen. Har vært hjemme alene med Arne og Otto i kveld og det har vært godt. Var ganske sliten etter timen hos Niels, noe som er ganske vanlig, og sovnet litt på sofaen.
Har ikke skrevet på noen dager nå. Det er blitt februar allerede. Og det med snart fem dager alt. De siste dagene har ikke vært noe lette, så da jeg våknet i dag til en email fra min psykolog, Niels, om at han har en time til meg i morgen, ble jeg veldig glad. Jeg har gått til han i flere år nå. Helt siden hjertesvikten min var i 2012. Han kjenner meg godt og jeg føler alltid at jeg går ut av kontoret, etter mine gitte 45 minutter, litt lettere til sinns enn da jeg gikk inn. Og det er vel det som et meningen. Vi har prøvd litt hypnose før, men jeg vet ikke om jeg syns det fungerte så bra. I morgen blir det vel en liten oppdatering om helsen min som den er i dag og tankene rundt tiden jeg har igjen av karantenen.
Det er så utrolig vanskelig å ikke fokusere på tiden som er igjen til mai 2020. Det er mange som velment sier “tiden går jo så fort”, “hvor blir det av tiden” eller “før du vet ordet av det….”. Tenk deg at du har bestilt en ferie, det er -18 ute og dit du skal er det rundt 25° og sol….. Men tiden går så tregt!! Det er vanskelig å la være. Håper Niels kan hjelpe meg med disse såkalte “verktøyene” i hverdagen som vil gjøre livet og psyken lettere. Akkurat nå er det mye soving, en del tårer, frykt, engstelse og bekymring.
