Ja hva er kjærlighetens bakside? Det har jeg definitivt funnet ut av. Det er sorg. Det er tap. Sorg er prisen vi betaler for kjærlighet. De siste elleve månedene har jeg lest de aller fleste ordtak om sorg, fått de “vanlige” kommentarene som “tid leger alle sår”, “det kommer til å gå over” og andre.

I Toivo sin bisettelse var det så mye kjærlighet, ømhet og omsorg. Venner, familie, kolleger og bekjente som fortalte meg hvor fin, snill, omsorgsfull Toivo var. Det var samtaler, tårer, latter og lyd. Nå er det ganske stille.

Jeg lever et liv jeg IKKE har bedt om og ikke vil ha. Men jeg må. Det å gå videre er jo et helvete for det betyr at jeg må gå videre uten han. Uten min person som jeg valgte i livet.

For dere som kjenner meg, dere vet hva helvete jeg har vært igjennom med helsen min. Utallige operasjoner, sykehusinnleggelser og så mange nær-døden episoder at jeg ikke har mulighet til å holde tellingen. Jeg har ligget lammet i en intensivseng i månedsvis og tanken på bare å få slippe var aldri veldig langt unna. Men jeg bet tennene sammen og sloss videre for livet mitt. Med familien min og Toivo, den fineste, ved min side klarte jeg å komme meg tilbake.

Å miste Toivo så brått og jævlig, og helt unødvendig, er en million ganger tøffere enn noe annet jeg har opplevd.

I dag er det 16 små dager igjen til det er gått ett helt år siden han døde. Det er 14 dager til det er ett år siden han falt om på Drammen sykehus og pådro seg en irreversibel hjerneblødning. Det er 16 dager til det er ett år siden jeg holdt han i hånden, kysset han, åpnet øynene hans, la meg på han i sykesengen. Det er 14 dager siden det er år siden vi snakket sammen sist, siden vi så hverandre i øyene og sa “I love you…..” “I love you too wifey”.

En ting jeg kan si med sikkerhet, det kommer ALDRI til å gå over…… men jeg har et bittelite håp om at det kanskje blir bitte litt lettere å leve med. Jeg bare vet ikke hva slags liv det blir uten han….

Et godt råd, hvis du elsker noen, SI DET!!!

– Katie

Hej

Kjenner veldig på at det bare er 17 dager igjen til ett års dagen for Toivo sin bortgang. Det er 15 dager siden fallet på Drammen Sykehus akuttmottak og hjerneblødningen ble konstatert. Den logiske delen av hjernen min vet jo at han er borte, men allikevel er det også så ufattelig at han aldri kommer hjem til meg igjen. Ettersom jeg kjenner mer og mer på at ettårs dagen nærmer seg, har jeg vært mer nedfor. Jeg har grått mye mer, litt høylytt gråt, latt det komme ut. Jeg har brukt mye solbriller ute og ikke bare fordi det har vært fantastisk vakkert vær med mye sol, men fordi øynene mine er helt hovne. Det er mange, velmenende rundt meg som sier at “nå er jo snart det første året over og du har vært igjennom alle “første” etter dagene. Da blir det nok lettere”….. Det kan jeg fortelle alle med gang at LETTERE blir det ikke. Om noe syns jeg nesten det er tyngre. Ettersom Toivo døde så brått og uventet er jo sjokket helt ubeskrivelig. Føler at sjokk perioden er over og nå er jeg over i eksistens perioden. Jeg eksisterer! Jeg hørte denne forklaringen på perioder etter at man mister den man elsker og føler det stemmer på meg. Har jo tidligere sagt at jeg ikke tror at sorg går i perioder, men bølger. For en periode har en bestemt begynnelse og en bestemt slutt. Sorg har ingen slutt.

I går var det endelig tid for Otto sin time på Evidensia Djursjukhus Västerort igjen. Denne gangen for å ta ultralyd av urinveiene ettersom det ble funnet krystaller i urinen hans etter forrige time der. Vi skulle egentlig ha time på tirsdag, men den ble utsatt ettersom veterinæren var syk. Jeg var super spent på hvordan dette med ultralyden skulle gå og om Otto måtte få noe å sove på, men det fikk så bra. Veterinæren og sykepleieren var så flinke til å berolige Otto, og meg for den sakens skyld. Veterinæren tok ultralyd av urinveien, nyrene og leveren. Sistnevnte slang hun på i siste liten. Otto var så flink og tålmodig der han lå. Han kapitulerte ganske kjapt da han skjønte han ble holdt fast.

Det ble tatt blodprøver av han som jeg får svar på til uken. Like etter at hun hadde begynt med ultralyden sa hun at Otto har en del væske i buken og må sendes videre til et dyre sykehus i sør Stockholm for å utelukke kreft som er veterinærens første tanke. Noe av blodprøvene skal utelukke hjertesvikt…. får time neste uke mest sannsynlig. Dette hjelper jo ikke akkurat på hvordan jeg har det nå. Orker ikke ta sorgene på forskudd heller.

Da jeg våknet i dag hadde jeg null energi og følte meg ikke tipp topp.. Det at Netflix slapp siste sesong av Pørni her om dagen var akkurat den unnskyldningen jeg trengte for å bli hjemme på sofaen i dag. Etter noen timer ble skyldfølelsen for stor overfor Otto og ut dro vi allikevel. Kjørte opp til hundeparken hvor han løp litt rundt før det kom flere hunder og jeg tok han ut. Kjørte ned på stranden en liten tur før jeg bestemte meg for å kjøre inn til Stockholm. Jeg kjørte til Nasjonalmuseet på Östermalm. Der er det en liten park og det ligger rett ved vannet i sentrum med utsikt over Gamla Stan og den Kungliga slott. Denne helgen er det både Stockholm International Film Festival og Kulturfestivalen i byen så masse folk og konsert utenfor slottet.

Nå har vi kommet oss tilbake til leiligheten i Hässelby Strand og litt mer Pørni før kvelden.

Vi hörs

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ikke skrevet på en ukes tid nå. Brukt mye til på Otto som fortsatt ikke er helt innforstått med at vi skal være her noen måneder. Prøver å ikke være for mye borte fra han så han er med. Prøver å finne steder som er fine for både Otto og meg.

I helgen hadde jeg mine første middagsgjester. Mine venner fra da jeg studerte i Barcelona i 2002, Marcus og Rebecca, kom med døtrene sine, Alba og Elin. Jeg lagde en hjemmelaget lasagne og det var super koselig. Alltid moro å være sammen med de. Jentene syns det var veldig stas med Otto og han koste seg med all oppmerksomheten.

Mandag denne uken tok vi igjen turen til Drottningholm slott. Det ligger bare 15 minutter kjøring fra Hässelby Strand hvor jeg bor og det er bare det vakreste slottet med den vakreste slottshagen. Denne gangen var vi så heldig at vi kom rett før vaktbytte. Det skjer hver dag klokken 12.15 og det var ganske gøy å se på.

Tirsdag var planen å ta med Otto til Djurgården, men fant ikke noe ok sted å gå rundt med han så kjørte litt tilbake til sentrum og parkerte ved Djurgårdsbroen. Vi ruslet langs vannet og spiste is. Det er så utrolig fint å være i Stockholm. Hver gang jeg kjørte rundt et hjørnet dukker det opp en vakker ny bygning, park eller fontene. Det er definitivt en av, om ikke den, vakreste byen jeg har sett.

Stockholm i mitt hjärta!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ja, i dag var dagen kommet og timen til Otto hos Evidensia Djursjukhus Västerort. For noen uker siden måtte Otto til veterinæren vår, ABC Dyreklinikk i Drammen da jeg så han vegret seg med å hoppe opp til meg i sofaen og da vi var ute i hagen på Skøyen, kunne jeg se at han snublet litt med bakbeina. Viste seg at han muligens hadde noe begynnende nervesmerter nederst i ryggen og muligens hoftene. Vi begynte først på smertestillende, Rimadyl, men etter et par uker ble det bestemt at han skulle få en smertestillende sprøyte, Librela. Den må han ha en gang i måneden for at den skal ha effekt. Tok kontakt med Evidensia da jeg kom hit for en uke siden og de ville gjerne treffe og se Otto før de ga han sprøyten.

Så i dag tidlig måtte jeg opp litt tidligere ettersom han ikke fikk spise etter klokken 08.00. Jeg hadde også blitt bedt om å ta med en urinprøve. Hipp hurra for det er jo lett med en hund, men jeg fikk det til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter frokost dro vi bort på Hässelby Strand bad igjen og gikk en god tur. Otto var ute i vannkanten og han fikk rast fra seg litt. Så dro vi en tur i hundeparken igjen, hvor det heldigvis ikke var noen andre, før vi dro på Evidensia.

Inne på Evidensia møtte vi en super hyggelig veterinær som het Karoline. Jeg leverte urinprøven og vi møtte gå litt frem og tilbake på parkeringsplassen så hun fikk se Otto gå. Når hun undersøkte han holdt han litt igjen på bakbeina som kan være tegn på smerter. Vi snakket om sprøyten versus tabletter, men vi skal vente på noen av prøvene som er tatt. Karoline skal ringe meg en av de nærmeste dagene. Så tar vi det derfra. Otto hadde også gått ned 1,5 kg, noe som er mye for en hund på 11 kg…. det er er stor prosent.

Nå i kveld har vi bare vært hjemme og slappet av. I morgen skal jeg inn til Stockholm sentrum og treffe Rebecca på en “fika”. Det gleder jeg meg til. Har kjent veldig på det å bo alene igjen for første gang på nesten 20 år. På en måte så er det godt for jeg bestemmer alt selv samtidig som at savnet etter Toivo fortsatt er enormt. Jeg vet at det å flytte hit noen måneder hvor jeg ikke kjenner så mange også bidrar til noe ensomhet, men jeg tror også jeg trenger denne tiden alene. Elsker Stockholm.

Det dukket opp et bilde på minner i dag som Toivo tok for mange år siden da han kjørte tog og jeg syns det var så vakkert så jeg vil dele det her med dere. En vakker solnedgang og skinnegangene.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

De siste par dagene har jeg brukt mye tid på Otto. Jeg har ikke villet dra fra han over noe særlig tid så han har enten vært med meg eller så har jeg bare vært på matbutikken, Hemköp, som ligger rett over veien.

For to dager siden testen vi ut en hundepark som jeg tilfeldigvis kjørte forbi da jeg kom til Stockholm forrige helg. Den var inngjerdet og liten, så tenkte det var perfekt å starte der. Da vi kom dit var det ingen der så Otto løp litt rundt etter leken sin. Etter ti minutter kom det to unge menn med en 4 måneder gammel american staffordshire terrier. Hun var super søt, bare muskler og veldig leken. Otto er jo snart 9 1/2 år og selv om han liker å leke ble nok hun litt for innpåsliten. Så etter et par knurr for å advare henne om at han ikke var fult så med som henne, sa han skikkelig i fra. Jeg vet at det ser og høres ofte verre en det er, men da huket jeg tak i Otto og tok han ut av parken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ettersom jeg ikke følte den tiden var lenge nok for å rase fra seg, dro vi videre til Hässelby Strandbad. Ettersom Stockholm kommune advarer mot bading så tok jeg på lang linen og vi holdt oss på det store gress området. Var så vidt i vannkanten.

I dag hadde vi en kjempe fin dag. Bestemte meg for å ta turen ut til Ekerö igjen, men ikke fult så langt ut som til Kaggeholm Slott. I det man krysser Mälaren fra Stockholm til Ekerö, åpenbarer Drottningholm Slott seg, så det var dagens mål. Det er der den svenske kongen og dronningen har sin residens. Det Kongelige slottet i sentrum av Stockholm tror jeg brukes mer til representasjoner og lignende. Rundt Drottningholm er en vakker og stor hage som var super fin å gå tur i med Otto. Tror faktisk vi skal dra tilbake i morgen også.

På vei hjem stoppet vi på et lite fransk bakeri som het Gateau. Jeg har kjørt forbi før, men nå passet det så bra å stoppe for en “fika”.
Satt ute i solen og koste meg med en islatte og en pistasj og bringebær bakkelse. Super digg. Kjørte så hjem med Otto før jeg dro opp til Vallingby kjøpesenter, som er utendørs, for å titte litt. Endte opp med en ny shorts som var på 40% avslag.

Nå skal jeg lage litt middag. Viktig å lage ordentlig mat selv om jeg nå er alene. Det er veldig lett å ta enkle løsninger, men må prøve å være flink. I går hadde jeg sticky, asiatisk kylling med ris og i dag blir det pasta arrabiata.

Snakkes folkens og husk – Si det for å bli det og snakk med dine nærmeste.
http://www.organdonasjon.no

– Katie

Hej

I dag har virkelig vært en dag full av følelser. Denne første uken jeg har vært her i Stockholm har det vært Stockholm Pride og i dag var det tid for den store Pride paraden. Jeg hadde egentlig kjempe lyst til å dra inn til sentrum og se på, men jeg visste at da ville det gå en del tid vekk fra Otto og det føler jeg blir feil nå i begynnelsen.

I dag er det 3 august og 11 måneder siden Toivo sovnet inn på Ullevål. Det er for meg helt ubegripelig at det har gått så lang tid. Det virker på mange måter som at det var i går at det grusomme telefonen kom “Hei, er dette kona til Toivo Eirik Toivonen?”….. og min verden var med det for alltid endret. Det er 11 måneder siden jeg holdt han i hånden, 11 måneder siden jeg kysset han en siste gang, selv om han ikke kunne kysse meg tilbake og det er 11 måneder siden jeg måtte gå ut av rommet hans knust i 1000 biter.

Jeg fikk Toivo sin giftering levert med laptopen i går, så la den ved bilde hans og tente et lys. Jeg har lagt en av hans lokfører distinksjoner på rammen og den lille engelen er det Toivo selv som har laget. Liker å ha en plass for Toivo i leiligheten med meg.

Etter at Otto og jeg hadde fått i oss litt mat, satt vi oss i bilen og kjørte utover mot Ekerö utenfor Stockholm. Det var bare en liten halvtime ut dit så det gikk super bra. Kjenner at jeg begynner å få litt kontroll og retnings sans her. Og det er digg.
Jeg er super fan av Netflix serien Young Royals så jeg måtte ut til Kaggeholm Slott hvor serien ble spilt inn. Det var super fint der ute og helt perfekt å gå tur med Otto der. Og det så jo helt ut som i serien. Kanskje fordi det er 11 måneder siden Toivo døde, så ble jeg litt emosjonell der ute. Det var bare så vakkert.

Dro hjem igjen etter en lang tur med Otto og spiste litt lunsj. Så dro jeg fra Otto litt og tok en liten tur til IKEA igjen. Måtte ha noe småting og duft lys selvfølgelig.

Nå blir det snart middag så vi snakkes,

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

I går og i dag startet Otto og jeg dagen med en tur bort på Hässelby badeplass. Super koselig liten strand med masse grøntområde. Otto elsker jo å bade så det er virkelig en super fin start. Ettersom jeg merker at Otto bruker noe mer tid på å finne seg til rette her så vil jeg bruke mest mulig tid med han her i nærområdet. Jeg tar noen turer ut, men er jo aldri borte nå mer enn ett par timer. Det er super viktig at han ser at jeg kommer hjem til han. Da vi kom bort til stranden i dag og Otto akkurat hadde gått ut i vannet kom en dame bort til oss for å fortelle at Stockholm kommune hadde frarådet folk å bade i vannet i Hässelby på grunn av forurensing. Vi kom oss fort ut av vannet selv om jeg bare hadde føttene uti vannet. Men regner med det var ille i dag på grunn av styrt regn i natt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi dro hjem til leiligheten og spiste litt lunsj. Jeg var innom Evidensia Djursjukhus i går for å snakke med de om Librela sprøyten Otto må ta en gang i måneden. Det var ikke noe problem å ta den der, men de ville ha hans journal fra ABC Dyreklinikk i Drammen. Så fikk ordnet med det i dag og fikk sendt det til Evidensia. Jeg fikk også kjøpt fôr til han der i går ettersom han nå går på spesial fôr fra merket Hills som man bare får kjøpt hos veterinær. Snakket med de litt om at han faktisk har tisset litt inne nå. Om det kan være stress av å være et nytt sted eller om det kan være smertene i ryggen som er verre eller urinveisinfeksjon…? Må bare følge med på han. Det er i hvert fall sykt slitsomt å drive å være han ut hver gang vi skal ut.

Da jeg dro fra Oslo forrige lørdag klarte jeg å glemme min splitter nye laptop. Det er jo selvfølgelig super typisk at det var det jeg glemte. Så da en venn av familien skulle til Stockholm nå i helgen tok hun den med for meg. Sjekket jo litt med DHL og JetPak, men de skulle ha rundt 2000 kroner for å sende den. Jeg var i utgangspunktet ikke så keen på å sende den, så dette passet perfekt.

Ettersom hun bodde på Sheraton i sentrum, dro jeg innover dit for å hente den nå i ettermiddag. Var borte fra Otto i nesten to timer. Det tar en halv time med tunnelbanan inn til T-Centralen fra Hässelby Strand.

Nå i kveld har vi bare slappet av hjemme, vært et par turer ut. Har ikke hatt så sykt matlyst så droppet middag og tok et knekkebrød bare. Det er utrolig rart å bo alene igjen for første gang på 18 år. Bodde to år for meg selv da jeg kjøpte leiligheten min på Hellerud i Oslo fra juli 2004 til april 2006, da jeg flyttet inn med Toivo. Da han døde i fjor, flyttet jeg jo rett inn med mamma og pappa på Skøyen…. Nå kjenner jeg på det å bo alene igjen og jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. På mange måter går det veldig greit, men på andre områder er det ganske ensomt. Ja jeg vet jeg har Otto, men det er ikke helt det samme.

I morgen er det 3.august og akkurat 11 måneder siden jeg mistet Toivo. Det virker fortsatt helt uvirkelig at han ikke er her med meg selv om det har gått en god stund. For å være ærlig, er 11 måneder INGENTING. Jeg savner han hver eneste dag. Jeg savner klemmene hans, kyssene hans og det å kunne krype inntil han om natten. Ligge med ansiktet mitt helt inntil nakken hans og bare lukte han…. Om en måned er det gått ett år siden han døde. What?? Det er jo helt ubegripelig….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da er min første natt alene i leilighet over og jeg sov som en stein. Har jo med meg sengen til Otto, men han var ikke videre interessert i den. Jeg innser jo nå at han kommer nok til å trenge litt mer tid på å venne seg til sine nye omgivelser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De neste dagene skal jeg fokusere mest på han og være hjemme med han. Men måtte ut og kjøpe fôr. Ettersom han nå går på Hills Id fôr måtte jeg finne en veterinær klinikk. Enkleste ble da Evidensia Djursjukhus. En 20 minutters kjøretur fra meg, mot Arlanda. De var super hyggelige og jeg skal få komme med Otto om tre uker for smertestillende sprøyte. Fikk kjøpt fôr og et nytt mage belte til han. Da vet jeg at han ikke tisser før vi kommer ut av oppgangen. Så styr, men syns jo litt synd på han.

Fikk ryddet bort resten av tingene mine og endelig funnet frem alt av akvarell utstyret mitt. Har ikke malt noe på lenge. Ikke hatt tid eller ork for å være ærlig.

På kommoden i stuen har jeg satt opp bilde av Toivo, et lys, aftershaven hans, et par norske flagg og noe blommor. Toivo vil jo alltid være med meg. Vet han heier på meg ❤️

Elsker at det er en balkong. Virker som om Otto syns det er stas å sitte der ute og ser på de som går nede på fortauet. Hører sånne små “buff”, men heldigvis ikke bjeffing. Det er ikke lov.

I morgen skal vi rett borti gaten til stranden jeg kom over her om dagen. Skal ta Otto på langline så han kan løpe litt. Kanskje vi bader litt.

Nå er det natta her,

Vi hörs

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da har jeg kommet meg til vakre Stockholm og forstaden, Hässelby Strand, hvor jeg skal bo frem til jul. Må hjem et par ganger på grunn av blodprøvetaking på Rikshospitalet pga medisinene ogfor å skifte til vinterdekk på Leafy.

Kom hit for to dager siden med Otto. Mamma ble med på turen som vi tok i to deler med en overnatting i Örebro. Det var en super koselig tur. Sverige er virkelig “Ditt nærmeste ferieland” som reklamen sa. Örebro var en utrolig fin by. Skulle ønske jeg fikk sett litt mer. Vi delte også turen i to på grunn av Otto.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter god frokost satt vi oss i bilen og kjørte siste biten til Stockholm. Denne kjøreturen har gått så bra med færre ladinger enn sist. Følte at jeg stolte mer på bilen og lot meg ikke stresse. Må også si at ruteplanleggeren til Ladebilforeningen er genial.

De siste to dagene har mamma vært her med Otto og meg. Vi tok en tur til Gamla Stan i går og tok en fika. Elsker Gamla Stan.  Var super fint vær og vi gikk inn i flere små butikker der. Det var den ene dagen mamma hadde her så vi var smarte som valgte Gamla Stan.

Etter Gamla Stan dro vi tilbake til leiligheten og luftet Otto og slappet av litt. Tok på i beina å gå rundt. På ettermiddagen kjørte vi bort på IKEA. Det er to varehus i Stockholm og det ene lå 15 minutter unna leiligheten. Fikk kjøpt småting til leiligheten før vi dro hjem til Otto igjen.

I dag hadde vi en rolig morgen før jeg kjørte mamma til Arlanda flyplass. På vei dit dro vi til Barkarby Handelsplass som minner meg egentlig bare om handelsområdet på Alnabru i Oslo, bare større. Er det IKEA ligger også. Måtte på Clas Ohlson og kjøpe et par småting til leiligheten. En bordvifte, vannkoker og matte til badekaret. Vi bestemte oss for å ta en kaffe men hadde liksom ikke sett noe kafe I nærheten, men i det jeg kjørte videre inne på Barkarby så jeg plutselig en Espresso House. Perfekt!!! Svingte inn på parkeringsplassen og så plutselig at Espresso House var en del av Stockholm Quality Outlet. Farlig å ha det 15 minutter fra der jeg bor 🤣🤣🤣

Nå skal jeg ut med Otto. Han trenger nok mere tid til å venne seg til sitt mye hjem. Mye som har skjedd for han det siste året…. Rart å tenke at det snart er et år siden Toivo brått ble revet vekk fra oss. Føler at han er med meg til Stockholm på en måte. Jeg vet i hvert fall at han syns det er kult ❤️

Natta folkens

– Katie in Stockholm

http://www.organdonasjon.no

Hey

Ja da er det bare to dager igjen til jeg reiser fra Oslo. Det kjenner helt riktig å reise vekk noen måneder. Få tid alene, puste, fundere, oppleve og utforske hva livet mitt skal by på videre uten Toivo. Når planene for livet jeg hadde med han plutselig bare ble revet vekk. Nå har jeg bodd hos mamma og pappa på skøyen i Oslo siden den natten Toivo havnet på Drammen sykehus og så videre på Ullevål Universitetssykehus. Tanken på å bli i huset uten han var aldri et tema og jeg er så takknemlig for at jeg har foreldre, søsken og venner som virkelig stiller opp. Det er jo aldri en lur ide å flytte tilbake til foreldre i en alder av 45 år, men det har faktisk godt veldig bra. Over all forventning faktisk.

I dag var det blå himmel og sol igjen så på med shorts! Det er nesten litt rart å ta på seg langbukse når man bare går i shorts. Anyway, etter litt frokost og medisiner tok jeg på Otto den oransje selen og tok han med ut. Vi gikk ned til Drammensveien her på Thune, men det ble litt mye for han med biler og trikker. Vi svingte med en gang opp Prisnessealleen og gikk helt til toppen av den.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dro opp på Majorstua og byttet en topp jeg kjøpte på Cubus for et par dager siden. Så fin og hvit topp med blonder på skuldrene. Prøvde den ikke i butikken, det gjør jeg nesten aldri. Da jeg prøvde den i går så det virkelig ikke bra ut. Så ut som jeg hadde på meg et telt… Ikke bra! Kjørte opp på Ullevål og hentet ut mer medisiner som skal med til Stockholm. Vanskelig å få ut så mye a gangen så må hente mer i morgen også.

Blir to sånne fulle esker med medisiner. Men det er jo livsviktig så med må det.
Kjørte bort til jobben til Marcus og kjøpte meg en is mens jeg ventet. Jeg hadde sagt jeg kunne kjøre han hjem så jeg satt der og ventet. Da det var gått et kvarter over sendte jeg en melding for å si at jeg satt utenfor. Da ringte han og sa han ikke kunne dra med en gang og at han hadde glemt å gi beskjed. Ja ja… da dro jeg bare hjem igjen til Otto go’gutten.

Da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått en melding på Digipost fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det første som slo meg var at det var et avslag i søknaden jeg sendte inn i fjor etter at Toivo døde. Jeg står fast ved at hans død så absolutt kunne vært unngått om han hadde fått rett helsehjelp. Men det viste seg at det ikke var et avslag, men et orienterings brev. Jeg vet at de allerede har innhentet alt av medisinske journaler og rapporter som er skrevet. Det at de nå vil ha sakkyndig vurdering ser jeg på som at de tar dette på det største alvor. Og det er jeg glad for. Om det skulle bli avslag, noe jeg i høyeste grad tror, vil jeg anke. Mens jeg pakket ned dokumenter i flyttingen nå leste jeg igjen, og kanskje for tjuende gang, gjennom journaler og rapporter. Jeg la merke til at i rapporten fra Drammen sykehus, eller hendelses rapporten som de kaller den, står det ting som ikke helt stemmer med min oppfatning. Da jeg meldte med koordinatoren på Drammen sykehus for noen få uker siden og etterlyste noe informasjon om saken fikk jeg til svar : “Drammen sykehus kommer ikke med noe videre uttalelser før Statsforvalteren har levert sin rapport”…… ok… får vente da! Alt for Toivo min.

Nå i kveld har jeg fortsatt pakkingen og begynner å se en ende på det også. I morgen skal jeg begynne å legge ting ut i bilen. Blir spennende og se om jeg får med meg alt. Satser på det. Må nok legge ned to av baksetene på bilen. Det siste setet skal Otto sitte i.
Ser litt “Emily in Paris”, sett det før men lader opp til ny sesong i august.

Håper aller har det bra der ute.

– Katie

http://www.organdonasjon.no