Hej

I dag har virkelig vært en dag full av følelser. Denne første uken jeg har vært her i Stockholm har det vært Stockholm Pride og i dag var det tid for den store Pride paraden. Jeg hadde egentlig kjempe lyst til å dra inn til sentrum og se på, men jeg visste at da ville det gå en del tid vekk fra Otto og det føler jeg blir feil nå i begynnelsen.

I dag er det 3 august og 11 måneder siden Toivo sovnet inn på Ullevål. Det er for meg helt ubegripelig at det har gått så lang tid. Det virker på mange måter som at det var i går at det grusomme telefonen kom “Hei, er dette kona til Toivo Eirik Toivonen?”….. og min verden var med det for alltid endret. Det er 11 måneder siden jeg holdt han i hånden, 11 måneder siden jeg kysset han en siste gang, selv om han ikke kunne kysse meg tilbake og det er 11 måneder siden jeg måtte gå ut av rommet hans knust i 1000 biter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fikk Toivo sin giftering levert med laptopen i går, så la den ved bilde hans og tente et lys. Jeg har lagt en av hans lokfører distinksjoner på rammen og den lille engelen er det Toivo selv som har laget. Liker å ha en plass for Toivo i leiligheten med meg.

Etter at Otto og jeg hadde fått i oss litt mat, satt vi oss i bilen og kjørte utover mot Ekerö utenfor Stockholm. Det var bare en liten halvtime ut dit så det gikk super bra. Kjenner at jeg begynner å få litt kontroll og retnings sans her. Og det er digg.
Jeg er super fan av Netflix serien Young Royals så jeg måtte ut til Kaggeholm Slott hvor serien ble spilt inn. Det var super fint der ute og helt perfekt å gå tur med Otto der. Og det så jo helt ut som i serien. Kanskje fordi det er 11 måneder siden Toivo døde, så ble jeg litt emosjonell der ute. Det var bare så vakkert.

Dro hjem igjen etter en lang tur med Otto og spiste litt lunsj. Så dro jeg fra Otto litt og tok en liten tur til IKEA igjen. Måtte ha noe småting og duft lys selvfølgelig.

Nå blir det snart middag så vi snakkes,

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

I går og i dag startet Otto og jeg dagen med en tur bort på Hässelby badeplass. Super koselig liten strand med masse grøntområde. Otto elsker jo å bade så det er virkelig en super fin start. Ettersom jeg merker at Otto bruker noe mer tid på å finne seg til rette her så vil jeg bruke mest mulig tid med han her i nærområdet. Jeg tar noen turer ut, men er jo aldri borte nå mer enn ett par timer. Det er super viktig at han ser at jeg kommer hjem til han. Da vi kom bort til stranden i dag og Otto akkurat hadde gått ut i vannet kom en dame bort til oss for å fortelle at Stockholm kommune hadde frarådet folk å bade i vannet i Hässelby på grunn av forurensing. Vi kom oss fort ut av vannet selv om jeg bare hadde føttene uti vannet. Men regner med det var ille i dag på grunn av styrt regn i natt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi dro hjem til leiligheten og spiste litt lunsj. Jeg var innom Evidensia Djursjukhus i går for å snakke med de om Librela sprøyten Otto må ta en gang i måneden. Det var ikke noe problem å ta den der, men de ville ha hans journal fra ABC Dyreklinikk i Drammen. Så fikk ordnet med det i dag og fikk sendt det til Evidensia. Jeg fikk også kjøpt fôr til han der i går ettersom han nå går på spesial fôr fra merket Hills som man bare får kjøpt hos veterinær. Snakket med de litt om at han faktisk har tisset litt inne nå. Om det kan være stress av å være et nytt sted eller om det kan være smertene i ryggen som er verre eller urinveisinfeksjon…? Må bare følge med på han. Det er i hvert fall sykt slitsomt å drive å være han ut hver gang vi skal ut.

Da jeg dro fra Oslo forrige lørdag klarte jeg å glemme min splitter nye laptop. Det er jo selvfølgelig super typisk at det var det jeg glemte. Så da en venn av familien skulle til Stockholm nå i helgen tok hun den med for meg. Sjekket jo litt med DHL og JetPak, men de skulle ha rundt 2000 kroner for å sende den. Jeg var i utgangspunktet ikke så keen på å sende den, så dette passet perfekt.

Ettersom hun bodde på Sheraton i sentrum, dro jeg innover dit for å hente den nå i ettermiddag. Var borte fra Otto i nesten to timer. Det tar en halv time med tunnelbanan inn til T-Centralen fra Hässelby Strand.

Nå i kveld har vi bare slappet av hjemme, vært et par turer ut. Har ikke hatt så sykt matlyst så droppet middag og tok et knekkebrød bare. Det er utrolig rart å bo alene igjen for første gang på 18 år. Bodde to år for meg selv da jeg kjøpte leiligheten min på Hellerud i Oslo fra juli 2004 til april 2006, da jeg flyttet inn med Toivo. Da han døde i fjor, flyttet jeg jo rett inn med mamma og pappa på Skøyen…. Nå kjenner jeg på det å bo alene igjen og jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. På mange måter går det veldig greit, men på andre områder er det ganske ensomt. Ja jeg vet jeg har Otto, men det er ikke helt det samme.

I morgen er det 3.august og akkurat 11 måneder siden jeg mistet Toivo. Det virker fortsatt helt uvirkelig at han ikke er her med meg selv om det har gått en god stund. For å være ærlig, er 11 måneder INGENTING. Jeg savner han hver eneste dag. Jeg savner klemmene hans, kyssene hans og det å kunne krype inntil han om natten. Ligge med ansiktet mitt helt inntil nakken hans og bare lukte han…. Om en måned er det gått ett år siden han døde. What?? Det er jo helt ubegripelig….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da er min første natt alene i leilighet over og jeg sov som en stein. Har jo med meg sengen til Otto, men han var ikke videre interessert i den. Jeg innser jo nå at han kommer nok til å trenge litt mer tid på å venne seg til sine nye omgivelser.

De neste dagene skal jeg fokusere mest på han og være hjemme med han. Men måtte ut og kjøpe fôr. Ettersom han nå går på Hills Id fôr måtte jeg finne en veterinær klinikk. Enkleste ble da Evidensia Djursjukhus. En 20 minutters kjøretur fra meg, mot Arlanda. De var super hyggelige og jeg skal få komme med Otto om tre uker for smertestillende sprøyte. Fikk kjøpt fôr og et nytt mage belte til han. Da vet jeg at han ikke tisser før vi kommer ut av oppgangen. Så styr, men syns jo litt synd på han.

Fikk ryddet bort resten av tingene mine og endelig funnet frem alt av akvarell utstyret mitt. Har ikke malt noe på lenge. Ikke hatt tid eller ork for å være ærlig.

På kommoden i stuen har jeg satt opp bilde av Toivo, et lys, aftershaven hans, et par norske flagg og noe blommor. Toivo vil jo alltid være med meg. Vet han heier på meg ❤️

Elsker at det er en balkong. Virker som om Otto syns det er stas å sitte der ute og ser på de som går nede på fortauet. Hører sånne små “buff”, men heldigvis ikke bjeffing. Det er ikke lov.

I morgen skal vi rett borti gaten til stranden jeg kom over her om dagen. Skal ta Otto på langline så han kan løpe litt. Kanskje vi bader litt.

Nå er det natta her,

Vi hörs

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da har jeg kommet meg til vakre Stockholm og forstaden, Hässelby Strand, hvor jeg skal bo frem til jul. Må hjem et par ganger på grunn av blodprøvetaking på Rikshospitalet pga medisinene ogfor å skifte til vinterdekk på Leafy.

Kom hit for to dager siden med Otto. Mamma ble med på turen som vi tok i to deler med en overnatting i Örebro. Det var en super koselig tur. Sverige er virkelig “Ditt nærmeste ferieland” som reklamen sa. Örebro var en utrolig fin by. Skulle ønske jeg fikk sett litt mer. Vi delte også turen i to på grunn av Otto.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter god frokost satt vi oss i bilen og kjørte siste biten til Stockholm. Denne kjøreturen har gått så bra med færre ladinger enn sist. Følte at jeg stolte mer på bilen og lot meg ikke stresse. Må også si at ruteplanleggeren til Ladebilforeningen er genial.

De siste to dagene har mamma vært her med Otto og meg. Vi tok en tur til Gamla Stan i går og tok en fika. Elsker Gamla Stan.  Var super fint vær og vi gikk inn i flere små butikker der. Det var den ene dagen mamma hadde her så vi var smarte som valgte Gamla Stan.

Etter Gamla Stan dro vi tilbake til leiligheten og luftet Otto og slappet av litt. Tok på i beina å gå rundt. På ettermiddagen kjørte vi bort på IKEA. Det er to varehus i Stockholm og det ene lå 15 minutter unna leiligheten. Fikk kjøpt småting til leiligheten før vi dro hjem til Otto igjen.

I dag hadde vi en rolig morgen før jeg kjørte mamma til Arlanda flyplass. På vei dit dro vi til Barkarby Handelsplass som minner meg egentlig bare om handelsområdet på Alnabru i Oslo, bare større. Er det IKEA ligger også. Måtte på Clas Ohlson og kjøpe et par småting til leiligheten. En bordvifte, vannkoker og matte til badekaret. Vi bestemte oss for å ta en kaffe men hadde liksom ikke sett noe kafe I nærheten, men i det jeg kjørte videre inne på Barkarby så jeg plutselig en Espresso House. Perfekt!!! Svingte inn på parkeringsplassen og så plutselig at Espresso House var en del av Stockholm Quality Outlet. Farlig å ha det 15 minutter fra der jeg bor 🤣🤣🤣

Nå skal jeg ut med Otto. Han trenger nok mere tid til å venne seg til sitt mye hjem. Mye som har skjedd for han det siste året…. Rart å tenke at det snart er et år siden Toivo brått ble revet vekk fra oss. Føler at han er med meg til Stockholm på en måte. Jeg vet i hvert fall at han syns det er kult ❤️

Natta folkens

– Katie in Stockholm

http://www.organdonasjon.no

Hey

Ja da er det bare to dager igjen til jeg reiser fra Oslo. Det kjenner helt riktig å reise vekk noen måneder. Få tid alene, puste, fundere, oppleve og utforske hva livet mitt skal by på videre uten Toivo. Når planene for livet jeg hadde med han plutselig bare ble revet vekk. Nå har jeg bodd hos mamma og pappa på skøyen i Oslo siden den natten Toivo havnet på Drammen sykehus og så videre på Ullevål Universitetssykehus. Tanken på å bli i huset uten han var aldri et tema og jeg er så takknemlig for at jeg har foreldre, søsken og venner som virkelig stiller opp. Det er jo aldri en lur ide å flytte tilbake til foreldre i en alder av 45 år, men det har faktisk godt veldig bra. Over all forventning faktisk.

I dag var det blå himmel og sol igjen så på med shorts! Det er nesten litt rart å ta på seg langbukse når man bare går i shorts. Anyway, etter litt frokost og medisiner tok jeg på Otto den oransje selen og tok han med ut. Vi gikk ned til Drammensveien her på Thune, men det ble litt mye for han med biler og trikker. Vi svingte med en gang opp Prisnessealleen og gikk helt til toppen av den.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dro opp på Majorstua og byttet en topp jeg kjøpte på Cubus for et par dager siden. Så fin og hvit topp med blonder på skuldrene. Prøvde den ikke i butikken, det gjør jeg nesten aldri. Da jeg prøvde den i går så det virkelig ikke bra ut. Så ut som jeg hadde på meg et telt… Ikke bra! Kjørte opp på Ullevål og hentet ut mer medisiner som skal med til Stockholm. Vanskelig å få ut så mye a gangen så må hente mer i morgen også.

Blir to sånne fulle esker med medisiner. Men det er jo livsviktig så med må det.
Kjørte bort til jobben til Marcus og kjøpte meg en is mens jeg ventet. Jeg hadde sagt jeg kunne kjøre han hjem så jeg satt der og ventet. Da det var gått et kvarter over sendte jeg en melding for å si at jeg satt utenfor. Da ringte han og sa han ikke kunne dra med en gang og at han hadde glemt å gi beskjed. Ja ja… da dro jeg bare hjem igjen til Otto go’gutten.

Da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått en melding på Digipost fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det første som slo meg var at det var et avslag i søknaden jeg sendte inn i fjor etter at Toivo døde. Jeg står fast ved at hans død så absolutt kunne vært unngått om han hadde fått rett helsehjelp. Men det viste seg at det ikke var et avslag, men et orienterings brev. Jeg vet at de allerede har innhentet alt av medisinske journaler og rapporter som er skrevet. Det at de nå vil ha sakkyndig vurdering ser jeg på som at de tar dette på det største alvor. Og det er jeg glad for. Om det skulle bli avslag, noe jeg i høyeste grad tror, vil jeg anke. Mens jeg pakket ned dokumenter i flyttingen nå leste jeg igjen, og kanskje for tjuende gang, gjennom journaler og rapporter. Jeg la merke til at i rapporten fra Drammen sykehus, eller hendelses rapporten som de kaller den, står det ting som ikke helt stemmer med min oppfatning. Da jeg meldte med koordinatoren på Drammen sykehus for noen få uker siden og etterlyste noe informasjon om saken fikk jeg til svar : “Drammen sykehus kommer ikke med noe videre uttalelser før Statsforvalteren har levert sin rapport”…… ok… får vente da! Alt for Toivo min.

Nå i kveld har jeg fortsatt pakkingen og begynner å se en ende på det også. I morgen skal jeg begynne å legge ting ut i bilen. Blir spennende og se om jeg får med meg alt. Satser på det. Må nok legge ned to av baksetene på bilen. Det siste setet skal Otto sitte i.
Ser litt “Emily in Paris”, sett det før men lader opp til ny sesong i august.

Håper aller har det bra der ute.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

det er nå, midt på natten, mens alle ligger og sover at tankene kommer. De triste tankene. Jeg ligger og tenker på det livet jeg hadde planlagt, drømmene vi skulle dele. ønsker, gleder og alt som skulle skje. Som vi skulle gjøre sammen. Og så vipps ble alt tatt fra meg i løpet av noen få timer for snart elleve måneder siden. Jeg ligger her med hele følelses spekteret. Jeg smiler når jeg tenker på alt det morsomme vi gjorde sammen og jeg håper med tid at jeg smiler mer og mer.

Når man mister noen så mister man ikke bare sin kjære, men man mister en hel rekke andre ting, som i det store bilde ikke er i nærheten så vondt som å miste personen, men til sammen så blir det mye.
Den største sorgen kommer av at du faktisk har mistet din kjære, din partner, din bestevenn, den som kanskje kjenner deg aller mest, som du kunne være hundre prosent deg selv med og som du visste alltid var der for deg. Jeg har opplevd sorg og smerte tidligere i mitt liv, men ingenting måler seg med den smerten jeg kjenner nå. At det har gått elleve måneder gjør det så absolutt ikke mindre vondt.

Når sjokket over å miste Toivo begynte å legge seg kom tapet av alt det andre. Jeg mistet økonomien min, jeg mistet tryggheten, jeg mistet hjemmet mitt (ikke huset, for det valgte jeg å selge), men HJEMMET mitt. Jeg mistet utseende mitt, matlysten, søvn og mest av alt så har jeg mistet den personen jeg var.

Jeg savner kjæresten min, jeg savner kyss, nærhet, intimitet, glede og sorg med han. Var livet perfekt, nei så absolutt ikke, hvem par er perfekte. Men det var godt og ofte veldig godt. Vi hørte sammen.

Jeg er ikke lenger den Katie som alle tenker at de kjenner. Ja, jeg er her og for dere ser jeg kanskje helt lik ut. Ja til og med smiler hun av og til, sier at “det går bra”, men bak smilet er det en sorg som en uendelig stor.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å dra andre med meg ned i sorgens kjeller eller for å gjøre andre triste og lei seg, men det snakkes for lite som sorg. Som at det er et tabu. Det er utrolig viktig og snakke om sorg. Vi opplever det alle i løpet av livet. Det behøver ikke være sorg etter en person, men kanskje en livssorg. Spesielt om man lever med en kronisk sykdom, og ofte usynlig sykdom, som gjør at du ikke kunne ta den utdannelsen du ønsket eller søke på den drømmejobben du aller helst ønsket deg. Det kan være sorg for barn du aldri fikk.

Gjennom mitt liv har jeg opplevd å ikke kunne få barn, jeg kunne ikke ta de studiene i utlandet fordi jeg måtte være i nærheten av Rikshospitalet. Jeg har også måttet takke nei til jobbtilbud fordi jeg ikke kunne takke ja, vel viten om at helsen min aldri ville taklet jobben og det den krevde av meg. Jeg har ligget døds syk på sykehus så mange ganger i løpet av livet mitt at jeg har mistet tellingen, men jeg har kommet meg gjennom det, takket være familie, venner, helseteam og min hjerte donor.

Jeg skal komme meg videre i livet nå også. Og det skal bli et godt liv for det har jeg bestemt. Selv om det blir et godt liv med et bakteppet av sorg for alltid.

Om jeg snakker om Toivo for mye, så bær over meg. La meg snakke om han. Jeg snakker om han fordi jeg vil ta han med videre. Det å se bilder og video snutter av Toivo gjør meg ikke trist for da er han fortsatt “her”. Du skal aldri være redd for å snakke om Toivo med meg. Jeg liker det og jeg blir ikke lei meg for det. Ikke vær redd for å snakke med meg av frykt for at du skal si noe feil.

Nå er klokken snart to på natten og det var godt å skrive ned dette. Kanskje dette hjelper meg til å sove. Who knows!!

Love yall mucho

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

yes, det er sånn hjernen min er om dagen. Det er tirsdag og fire små dager igjen til jeg setter snuten mot Sverige og et lite halvår i Stockholm. Jeg tror kanskje all pakkingen, organisering, ordne saker for og med Otto og alt som hører med gjør at hjernen min er blitt enda mer sosete enn den allerede var. Jeg har jo i tidligere innlegg snakket om hvordan jeg føler at livet etter Toivo virkelig har gitt hjernen min en form for tåke. På engelsk heter det Widow-brain og det er, om ikke en medisinsk diagnose, en veldig reel ting. Noen sammenligner den med amme tåke. Jeg glemmer for avtaler, når jeg skal være steder, hvem jeg skal møte, har jeg husket å ta medisiner (har alarm nå) og andre små og store ting. Det er utrolig slitsomt.

I dag hadde jeg endelig fått time på Høvik Dyrebutikk så Otto kunne få vaskes og klippes. Det var veldig på tide, men det har jo vært umulig å få time. Takket være en avbestilling så fikk vi i dag. Godt å få det gjort før vi drar å lørdag også. Mens Otto var på Høvik kjørte jeg bort på Sandvika Storsenter hvor jeg fikk kjøpt meg en shorts og en topp. Sistnevnte innså jeg da jeg fikk den på meg hjemme gjorde absolutt ingenting for meg og jeg så ut som jeg hadde på meg et telt. Shortsen beholder jeg!! Hentet Otto og han ble så fin. Klar for Stockholms livet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vel hjemme var det bare å pakke videre. Venter i lengste laget med å pakke Otto sine ting ettersom jeg tenker det kanskje stresser han litt. Han har jo aldri vært noe glad i kofferter og bagger og skjønner nok mer enn det vi tenker at han gjør. Nå i kveld prøvde vi oss på tann puss. Han har jo ikke mange tenner igjen så vi må passe godt på de han har. Ble som mer å slikke av hunde tannkremen enn selve pussing. Men vi fortsetter i morgen så skjønner han nok tegninga!

Nå har jeg begynt å sette koffert og kasser som skal med til Stockholm ut i gangen. Jeg har fortsatt en del stæsj i bilen, men det skal kjøres på lageret i morgen.. Blir spennende å se hva jeg klarer å presse inn i Leafy. Otto skal jo sitte i sengen sin og bilbelte i baksetet. Legger nok ned toseteren bak så jeg får plass til alt. Blir litt av en kjøretur. Deilig å vite at vi skal overnatte i Örebro på lørdag kveld så vi deler turen i to omganger. Gleder meg til å ankomme Hässelby Strand søndag og ta over leiligheten der.

Håper dere alle har det bra der ute. Nå skal jeg se litt Netflix og slappe av (Nei, ikke Netflix and chill…..)

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Starter innlegget i dag med å gratulere min kjære, gode, snille stesønn (hater det ordet for ser på han som sønnen min, Marcus med 26 års dagen. Jeg kom inn i livet hans da han var 8 år gammel og jeg er så takknemlig for at jeg har fått være der for han. Jeg har aldri kunnet få egne barn, et savn både Toivo og jeg kjente på. Å få

I dag dro jeg til Sande igjen. Det er nesten så jeg føler en dragning dit. Jeg dro først til Kamilla og Alf-Egil for å mate fiskene mens de er på ferie før jeg dro videre til Sande og møtte Hild Frøya på Stasjonsgården for en kaffe. Det er alltid så koselig på Stasjonsgården og vi satt ute i solen og skravlet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Toivo og jeg pleide å dra hit ofte når vi bodde i Sande. Det var ikke mange ukene før han døde at vi var der siste gangen sammen og hadde  med Otto.

Etter at jeg reiste fra Sande kjørte jeg til venninnen min Liesl i Sylling. Jeg har ikke sett henne på lenge så det var godt. Hun tar vare på to små geitekillinger som mistet sin mamma rett etter at de ble født for seks dager siden og i dag fikk jeg kose masse med de. Herregud så søte de var og så godt det var. Var nesten litt terapeutisk.

Hadde jo ikke lyst til å dra fra de. De mates med flaske hver tredje time. De var så fiiiiine….Ahhhh.

Nå er det natta så vi snakkes snart

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Da er det en uke og en dag til jeg reiser fra Oslo og starter mine seks måneder i Stockholm. Må hjem halvveis en tur på grunn av forsikringen og fordi jeg må bytte til vinterdekk på bilen. Jeg har bodd hos mamma og pappa i snart elleve måneder nå etter at Toivo døde og selv om det har gått over all forventning er det jo ikke meningen at man skal flytte hjem i en alder av 45 år. Tanken på å bli i huset i Sande ble for mye så det var heller ikke noe alternativ å bli.

Noen bilder av leiligheten jeg har leid i Hässelby Strand utenfor Stockholm.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det å miste sin partner i livet går utover så veldig mye mer enn savnet etter personen. Det får konsekvenser for så veldig mye mer og en av de største konsekvensene er økonomien. Med boliglån, eiendomsskatt og andre utgifter på huset ville det vært umulig for meg å leie noe annet sted. Så da har det blitt hos mamma og pappa på Skøyen.

Planen når jeg kommer hjem fra Stockholm er noe mer usikker. Det meste av oppgjøret etter huset i Sande ligger nå og jobber seg oppover i en låst fastrente konto og det blir min egenkapital. Utrolig gøy å gå inn i nettbanken å se at den stiger. Har også åpnet aksje spare konto og har nå tre aksje fond som jeg sparer i. Ganske gøy når man begynner å skjønne hvordan det fungerer. Ønsket mitt er å kjøpe meg en leilighet når jeg kommer tilbake fra Stockholm. Oslo er jo veldig dyrt og uten å tråkke på noen tær her, så kan jeg få en 2 eller 3 roms i Drammen for samme pris som en 1-roms med sove alkove i Oslo. Jeg har definitivt blitt for gammel for sove alkove.

Som en del av det å flytte hjemmefra da jeg sist gjorde det for 23-24 år siden, var en tur på IKEA for å kjøpe startpakker. Noen som husker de? Lurer på om de fortsatt finnes. Anyway i dag var det tilbake til IKEA. Jeg kjøpte ikke noe startpakke, men jeg kjøpte nytt sengetøy. Jeg skulle egentlig ha nye håndklær, men likte ikke noen av fargene de hadde der. Da jeg solgte huset og pakket det ned ga jeg enten bort eller kastet det jeg hadde av sengetøy og håndklær. Jeg orket ikke tanken på å ligge i sengetøyet som Toivo og jeg har delt. Ny, om så ting, start!

Dro innom Vask og Rens på CC Vest og de kunne ikke ta inn den gode gamle Braathens baggen min som Otto klarte å tisse på. Det finnes ikke mange sånne bagger lenger og jeg vil nødig ikke kaste den så hvis du har noen gode råd til meg så kom med det. Tas i mot med takk. Som jeg skrev i går var jeg hos veterinæren i Drammen med Otto igjen. Hun trodde det kanskje var noe nervesmerter i ryggen ettersom han sklir en del med bakbeina. Var innom Musti på vei hjem for å se om de hadde noen anti skli sokker. Dessverre hadde de bare sokker til vinteren, men den ene jenta i butikken foreslo å kjøpe anti skli sokker som er for små barn. Så jeg var innom CC Vest i dag og fikk med meg en pakke med to par….eller fire poter!!

Virker helt innafor for han å ha de på. Det gjorde ingenting at Lexington på CC Vest hadde 40% på alle håndklær så da fikk jeg kjøpt nye der. De hadde finere farger så fornøyd med det. Har jeg vel fått min lille start pakke allikevel.

Det er sprøtt og tenke på at jeg drar til Stockholm om en uke og en dag. Sinnsykt!! Jeg tror fullt og helt at dette er det riktige for meg nå.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

I dag var det ny tur til veterinæren med Otto. Etter et par dager hvor han ikke har villet spise noe særlig av maten sin måtte jeg ta en sjekk. Veterinæren ville gjerne se han og vi fikk en time allerede noen timer etter at jeg ringte de. Han ble 9 år i april så han er jo tidlig i senior fasen av livet sitt nå. Da vi hadde Arne også så var det nesten som at både Arne og Otto “valgte” hver sin eier. Arne valgte meg og Otto var Toivo sin. De var jo selvfølgelig begge sine, men Arne var alltid hos meg og Otto med Toivo. Jeg tror det er derfor jeg føler enda mer ansvar overfor hvordan Otto har det. Jeg vet hvor glad Otto var i “pappa” og hvor mye han betydde for Toivo.

Da vi kjørte utover til Drammen fikk vi også testen den nye selen jeg kjøpte han i går. Jeg brukte en del penger på den ettersom jeg ville ha en så god bil sele som mulig med tanke på han sikkerhet. Men jeg ville at den også skulle være komfortabel for han. Den fungerte kjempefint så blir bra når vi skal kjøre helt til Stockholm neste helg.

Da vi kom til veterinæren ventet vi litt mens vikar legen leste seg litt opp om han. Når vi kom inn ble det bestemt å ta nye blodprøver for å sjekke verdiene på leveren. Det ble jo tatt noen blodprøver for en ukes tid siden, men da ble ikke lever verdiene sjekket. Etter en grundig sjekk mente veterinæren at det kanskje kunne være noe nerve smerter som gjør at han sklir ut med beina. Da jeg våknet i går så jeg at han hadde tissen utover teppet sitt på gulvet enda vi hadde vært ute rett før vi la oss. Veldig ulikt Otto. Han har fått Rimadyl som er smertestillende, men i dag fikk han en smertestillende sprøyte som varer en måned. Den er også snillere mot organene i forhold til tabletter. Så de neste månedene må han få denne sprøyten i Stockholm. I det vi skulle dra fra veterinæren klarte jeg å komme borti noe med benet og plutselig kjente jeg at det rant noe vått på leggen. På grunn av medisinene jeg går på så er huden min litt tynn og blodet tynt så det var blod. Litt komisk når jeg måtte få hjelp av veterinær også….hehe!

Vel hjemme fikk jeg spist litt lunsj og til min store overraskelse løp Otto rett bort til mat skålen sin og kastet seg over maten han ikke ville ha i dag tidlig. Kjente en lettelse over det. Han spiste også middagen sin i dag men ikke med samme iver som vanlig.

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bok. Jeg har opplevd mer enn de fleste og det er en historie om overlevelse mot alle odds. Jeg var på kontroll hos kardiologen på Drammen sykehus forrige uke og i går kom epikrisen i posten. Da jeg satt og leste gjennom den, som alltid starter med et lite sammendrag av hva jeg har vært igjennom, blir det nesten for overveldende og jeg innbilder meg at jeg leser om noen andre. Jeg er imponert at kardiologen fikk alt på en A4 side. Enda mer imponert over at jeg lever.

Selv om jeg har hatt mange slag igjennom livet så er jeg så vanvittig takknemlig for at jeg lever. Det har aldri vært noen selvfølge. En støttende familie, venner og Toivo bringer meg langt, men vanvittig dyktige leger, helsepersonell og IKKE MINST min donor har gjort det. Det er vanskelig å ikke være ufattelig takknemlig når man blir hjerte transplantert. Jeg ville ikke vært her uten. Samtidig som det er veldig lov å ha dårlige dager oppi alt sammen. Og jeg kan love dere at jeg har de også. Så nå har jeg så vidt begynt å skrive litt. Det blir en av de tingene jeg kommer til å drive med utover høsten.

Neste uke starter et nytt kapittel i livet mitt. Syns det nesten er litt klisjé å kalle det for kapittel, men det er vel det det er. 27.juli pakker jeg bilen med Otto og kjører til Stockholm og jeg gleder meg. Det er virkelig første gangen jeg gleder meg til noe siden Toivo døde. Og det er lov å glede seg midt i en sorg. Jeg vet at Toivo følger med meg og ønsker meg alt godt.

Akkurat innsett at “Tilbake til fremtiden” går på TV, så nå må jeg avslutte. Elsker den filmen. Tror det er en av favorittene mine.

– Katie

http://www.organdonasjon.no