Sommeren er definitivt over. I dag har det vært 17° og pøsregn. Grått og trist. Det blåser så man blir kald til beinet. Men allikevel skikkelig lommert. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor jeg blir så blå på neglene og leppene selv om temperaturen ikke er lav. Men når det er høy luftfuktighet, blir det jo mindre oksygen inn i lungene mine. Min kjære påpekte dette og tanken har ikke slått meg før.
Uansett, slapp og blå, dro vi opp til Gardermoen i dag. For dagen var endelig kommet. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! I 25 år har søsteren min bodd i Paris. Men i dag flyttet hun hjem til Oslo. Jeg har håpet og ventet på det i mange år og må nesten klype meg i armen. Min svoger kommer etter hvert, men i dag kom Hanne og mine to nydelige nieser, Solveig og Hedvig. Mamma, pappa, Toivo og jeg sto klare med flagg og plakat.
Det var så moro. De stakkars jentene ble litt flaue, men tror allikevel de syns det var litt stas også. Vi kjørte rett til leiligheten i Oslo hvor de skal bo og så videre til mamma og pappa på Skøyen for å planlegge morgendagen og spise litt.
Hjemme nå. Helt kaputt. Sov godt, ikke blås bort!!
Da var det blitt enda en sen søndag kveld. Klokken er straks midnatt og jeg leteretter disse zz..zzz som skal gi meg energi til en ny dag i morgen. Men er liksom ikke trøtt. Eller kanskje jeg er overtrøtt. Jeg har vært så super sliten de siste dagene. Det passer meg egentlig veldig bra at jeg skal til fastlegen i morgen tidlig. Så kan jeg be om nye stoffskifte blodprøver.
Jeg har hatt en kjempefin dag i dag. Vi kjørte den nye bilen ned til Vallø marina i Tønsberg. Da vi hadde campingvogn på Skallevold og på Furustrand i Tønsberg, hendte det at vi ofte tok en tur på restauranten, Redningen, på Vallø. De lager de beste ølmarinerte løkringene ever!! Og mens man venter eller mens man spiser, kan man spille litt Yatsy. Følte det som mimring og kvalitetstid med min store kjærlighet.
Vi droppet E18 til fordel for bakveiene gjennom Holmestrand, Horten og Åsgårdstrand. Det er jo mye koseligere.
Vel hjemme igjen fikk vi luftet Arne og Otto før vi måtte dra videre. Vi var invitert på middag hos fetteren til Toivo og kona hans. Super god grillmat og kjempe koselig skravling. Lenge siden vi har sett de nå.
Da var det blitt 7 min over midnatt. Skal opp om 7 timer så jeg får vel prøve. Se om jeg finner disse zzzzz.
I dag var vekkerklokken på 05.00, men skal ikke si jeg har sovet så veldig godt. Det var så klamt at jeg måtte sette opp soveromsdøren for å få litt hjelp av varmepumpen (aircon).
Men opp 05.00, litt frokost, orker ikke så mye mat så tidlig. På med litt sminke, medisiner intas og håret satt opp. Var heldig og fikk kjøre den nye bilen til jobb i dag. Har ikke jobbet på ganske mange uker nå så det var litt godt. Åpnet resepsjonen på en regntung dag som i dag. Når det regner som i dag pleier det å.bli bra med besøk i svømmehallen, men det var ganske stille på formiddagen.
Skal prøve å søke meg noen vakter fremover. Er godt å komme seg litt ut og møte andre. Jeg vet at sommeren har vært hektisk og full av venner og familie, blir det fort stille igjen. Og jeg sier ikke nei til pengene. Men fy så sliten jeg var da jeg kom hjem. Sovnet på sofaen. Heldige meg, var Toivo så snill og lage middag og rydde etterpå.
Vi gikk en liten tur med Arne og Otto, men vi kom ikke veldig langt. Pusten var liksom ikke helt med. Ble ført blå og sliten så vi snudde.
Jeg kunne egentlig veldig godt tenkt meg et nytt opphold på GUCH rehabilitering på Feiringklinikken, men som Toivo poengterte, jeg ville kanskje ikke fått så mye ut av det. Ikke sånn som kroppen kjennes nå.
Fikk brev om ny time til GUCH kontroll på Rikshospitalet den 11.september kl.12.30. Jeg gleder meg alltid til de timene. Får en liten trygghet og jeg trives på Rikshospitalet…… Er det galt av meg? Syns ikke det egentlig…..
Sliten og slapp og med smerter i beina skal jeg nyte kvelden. God helg folkens!
I går var første dagen på lenge hvor det bare var oss to og hundene hjemme. Det er en uke siden Marcus dro i militæret, men det virker mye lenger. Savner ham masse. Gleder meg til hans første perm. Når Toivo var på jobb i går kjente jeg at kroppen begynte å finne ro. Ettersom alt har gått i ett i sommer, må jeg jo innrømme at kroppen kjentes sliten ut. Brukte tiden på å vaske sengetøy og spise bringebær.
Det er så farlig noen ganger, for man vil så gjerne være med på alt som skjer, samtidig som man vet innerst inne at man absolutt burde ta en pause, si nei eller se at kroppen er sliten. Det er bare så kjipt at det er så kjedelig.
I dag startet vi dagen med litt velvære på Drammensbadet. Det var kjempe digg med litt varmebasseng, boblebad og slumring på solsengen.
Det var ganske sprøtt og se hvor blå jeg ble på neglene da jeg gikk fra det ene bassenget til det andre. Har kjent at pusten har vært litt tyngre igjen i det siste. Er sikkert fordi det har vært så mye i sommer. Blir bra mee kontroll på Rikshospitalet i september.
Kjørte den nye bilen. Lukter skikkelig nybil og den er så fin. Det er jo veldig moro!!
Hjemme alene litt igjen nå med hundene. Så nå blir det en liten cowboy strekk på sofaen før jeg lager middag til Toivo kommer hjem. Sengetøyet skulle vært brettet, men har ikke energi til det i dag…..
Da var det blitt mandag, selv om det kjennes mere ut som søndag. Helgen startet allerede på torsdag for min del. Da jeg ble 40 år i april fikk jeg av ei av mine nærmeste venninner, Cecilie, billett til Justin Timberlake konsert på Telenor Arena. Så på torsdag var vi klare.
Konserten var dritkul, vi hadde kjempebra plasser og Timberlake leverte så absolutt. Noen låter jeg ikke har hørt, men så kom jo hitene. Taket løftet seg og han jo noe av de beste danse låtene.
På fredag hadde jeg time på fotsone før jeg dro hjem. Da jeg kom hjem hadde Toivo hentet våre venner fra Alta, Bjørn Vidar og Cindy. Vi har hatt en super helg. Spist på Stasjonsgården i Sande og i går var vi på Tusenfryd.
I dag reiste de hjem igjen og jeg kjenner at kroppen min er sliten. Vi har jo hatt en super sommer med masse koselig besøk, tur til Spania og vært med venner og familie, men kroppen er sliten nå. Etter at de reiste i dag hentet vi den nye bilen vår. Vi har gått elektrisk med den nye 2018 Nissan Leaf. Den er jo kjempefin og jeg gleder meg til å kjøre den.
Det er stille i huset nå. Bare oss to og hundene. Men om bare litt over en uke flytter Hanne tilbake til Oslo med Solveig og Hedvig. Jerome kommer også etter hvert og jeg gleder meg så.
Da er det blitt august. Tiden går så fort at det er skremmende. Men det er mye som skjer så det er først når man får et stille øyeblikk at man innser det. Og når man ser på barna sine. På tirsdag morgen kjørte vi Marcus til Kongsberg hvor han skulle ta toget til Kristiansand. Hans førstegangstjeneste skal være på Luftforsvarets Rekruttskole på Kjevik. I hvert fall til å begynne med.
Det var en ganske rar følelse å sende han avgårde, for selv om han kommer hjem på perm og har på ingen måte flyttet ut, så er det første gangen han virkelig skal ut av redet. Nå har jeg vært stemammaen hans på fulltid siden 2006 så jeg tenker jo på han som min egen sønn og merker at jeg savner han allerede. På kvelden var det bare Toivo og meg til middag. Er ofte bare oss to, men nå var det mer synlig på en måte.
Jeg møtte mamma og pappa på Gulskogen etterpå og på ettermiddagen i går dro vi innom Nissan i Drammenog fikk se den nye bilen vår. Den skal klargjøres så får den ikke før neste uke, men sykt artig å se den.
Slitt mye med smertefulle bein de siste dagene så jeg har vært nødt til å krype til korset og bruke støttestrømpene mine. Ikke moro i 25°+, men det går jo. Tok på meg et luftig skjørt så holdt meg hjemme. Ikke akkurat verdens mest sexy antrekk.
Nå er det natten på bruket. Temperaturen om nattenhar blitt mer levelig nå så sover nok godt. I morgen kommer gjester fra Alta og på kvelden er det Justin Timberlake på Telenor Arena – woo hoo!
Skal på ingen måte klage på det fantastiske været vi har vært så heldige med i sommer. Og jeg merker jo at humøret og livet leker mer når det er lyst og sol. Men nå kjenner jeg at varmen begynner å ta på.
I dag tidlig dro Toivo og jeg innover til Oslo for å hente en sjenk på Bjerke. En sjenk min søster har fått gratis på finn.no.
Allrede da, var varmen i aller høyeste grad tilstede. Som ei med medfødt hjertefeil kan det ofte bli litt i varmeste laget. Siden jeg går på en del vanndrivende er det ekstra viktig å få i seg væske sånn at jeg har god væskebalanse.
Vel fremme på Bjerke fant vi sjenken bak en garasje som avtalt. Vi lastet den inn i hengeren og kjørte ned til Frogner plass. Vi fant parkeringsplass og gikk på Espresso House for å møte min venninne, Anja. Det var kjempe kos å skravle og ta en iskaffe i varmen.
Kom oss hjem og sluknet på sofaen. Takket være varmepumpen har vi aircon i huset. Tror jeg hadde slitt om ikke vi hadde det.
I morgen skal det bli årets varmeste dag med grader godt opp i 30 tallet. Hjelpes meg!! Må finne frem bikinien og hoppe i sjøen tror jeg.
Så dokumentaren til Thea Steen på TV2 i kveld og det var en utrolig sterk dokumentar. Jeg har hørt mye om henne, hennes #sjekkdeg og visste en del om det, men jeg hadde ikke sett dokumentaren før i kveld.
Selv om jeg ikke husker akkurat dato i 2015, så kan jeg huske da jeg ble vekket i 22 tiden, fra en morfin og beroligende søvn for natten, av en overlege på Drammen sykehus. Som fant det for godt å vekke meg for å fortelle meg at jeg hadde livmorkreft. Cellene som var tatt ut en dag tidligere, etter at jeg hadde blødd voldsomt i flere dager, viste seg å være kreftceller.
Selv når jeg begynte å blø, tenkte jeg aldri at det kunne være kreft. Det er noe man aldri vil høre.
Jeg var heldig. Det var funnet tidlig, en operasjon for å fjerne livmoren ble gjort på Rikshospitalet like etter og jeg kom fra det med skrekken. Jeg slapp cellegift og stråling. Heldigvis, for jeg tørr ikke tenke på hva det ville gjort med mitt stakkars hjerte.
Meg, i 2015!
Jeg følger Thea Steen sin oppfordring
#SJEKKDEG
En litt kjip tur i gynekologstolen kan redde livet ditt og det er det verdt!
Varmen som har pakket seg rundt oss de siste ukene, bare fortsetter. Natt til i dag var vel første natten denne sommeren hvor jeg slet litt med å sove. Selve temperaturen er ikke så anderledes enn den i Spania, men det er en mer trykket varme der. Lettere å puste her.
Toivo og jeg bestemte oss for å ta med oss Arne og Otto i hundeparken i dag. Når det blir så varmt så orker jeg ikke lange turer med de, så da er hundeparken i Drammen et genialt alternativ. Når det blir bitende kaldt om vinteren sliter jeg veldig med pusten. Men det samme et det om sommeren når det blir veldig varmt. Spesielt over lengere tid.
Pakket bilen med vann og vannski og kjørte avgårde. Dessverre var det ingen andre hunder i parken, men gutta orker jo heller ikke lenge av gangen i varmen. De lekte fint sammen så gikk bra.
Ikke ofte jeg tar meg en øl, men avsluttet kvelden med en iskald Corona med lime. Digg i varmen!!
I dag våknet jeg av vekkerklokken min for første gang på så lenge jeg kan huske. Kom meg avgårde til legetimen hos fastlegen 09.00. Nå er det en måneds tid siden jeg målte INR sist, så godt å få det sjekket. Det er mange faktorer som kan gjøre at det er endringer i INR, blodets tykkelse. 9 dager i Spanias sommervarme blandet med sangria og anderledes mat er definitivt en sånn faktor. Derfor var det ganske godt å se at den var på 2.8 i dag. Jeg skal ligge på mellom 2.5 og 3.0, så veldig fornøyd.
Kjørte avgårde til timen min til fotsone. Selv om det var noen uker siden sist, har beina mine holdt seg godt. Forhåndsregler som støttestrømper, rullestol på flyplassen og å holde beina høyt hjelper jo på.
Etter en tur innom Kamilla for kaffe og skravlings kjørte jeg bort på Gulskogen senter. Planen var å kjøpe noe hobbymaling til bokstavene jeg kjøpte i Spania, men jeg fant ikke noe farge jeg ville ha. Kom gjerne med forslag.
Det jeg derimot fant var et super kult skjørt på salg på Lindex. Fant også en topp, men det var ikke på salg, så det ble med skjørtet. Definitivt hverdagslykke!
Dro hjem og hentet Toivo før vi dro inn til Drammen og satt oss på Skutebrygga. Skulle spise middag hjemme så vi bare satt der, oss to, i varmen og tok en øl og cola zero.
Avslutter dagen med en deilig liten kveldstur i gata vår med de beste firbente gutta jeg vet om, Arne og Otto. Har savnet de veldig mens jeg var i Spania så godt og kose med de.
Natta folkens! Håper dere sover godt, selv om det er varmt.
